Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg.
Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.
Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019.
Ny kassasystemlov
I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal.
Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet.
Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån.
Omfatter alle bransjer
Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter.
Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner.
Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene.
Unntak for de minste virksomhetene
De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Strenge sanksjoner
Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder.
Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse.
Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.
Det er arbeidstakers ansvar å sende inn de riktige opplysningene, selv om arbeidstakeren har et selvstendig ansvar for å kontrollere at opplysningene er riktige. Så blir det feil, kan det få skattemessige konsekvenser for arbeidsgiver.
Opplysningene arbeidsgiver gir i a-meldingene er svært viktige for at arbeidstakeren skal få riktig skatt. De legges blant annet til grunn ved likningen og skatteavregningen av arbeidstaker – hvis det ikke kommer inn andre opplysninger. Leverer man ikke a-meldinger, vil det som er trukket i skatt av arbeidstakerens inntekt ikke bli registrert på arbeidstakeren, og arbeidstakerens skatteoppgjør blir feil.
Kan få skjerpet tilleggsskatt
Konsekvensene av at arbeidsgiver ikke sender inn a-meldinger, eller a-meldinger som er feil utfylt, er tilleggsskatt. Tilleggsskatten beregnes som hovedregel med 30 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. I alvorlige tilfeller blir tilleggsskatten skjerpet. Den totale tilleggsskatten blir da 45 eller 60 prosent.
Arbeidsgivere som oppdager at det er feil eller mangler i a-meldingene som allerede er sendt inn, må snarest mulig korrigere opplysningene.
Er du usikker på hvordan du fyller inn a-meldingene? Ta kontakt med din regnskapsfører!
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan
Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring.
Modell med bunnfradrag
Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på 100 000 kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag.
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr. 100 000 = Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000.
Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % = kr 85 800
Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % = kr 22 800
Skattepliktig fordel = kr 108 600
Alternativ modell med individuell fastsetting
Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).
Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok.
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Totalt utkjørt distanse for bilen 50 000 km
Dokumentert yrkeskjøring 25 000 km
Resterende distanse = total privatkjøring 25 000 km
Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 = 85 000 kr
De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres.
Andre foreslåtte endringer
Yrkeskjøring over 40 000 km Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under 40 000 kilometer.
Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 kilometer i yrket.
Sporadisk bruk Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk.
Høringsfrist
Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
