– Skoggjødsling er et av de mest lønnsomme tiltakene skogeier iverksetter. Det sier organisasjonssjef Ivar Stuve i Glommen Skog.
Glommen har arrangert Fagdag med gjødsling som tema. Gjødslingen ble utført «live» på 580 dekar skog tilhørende Øystein Mørk på gården Mørk Nordre, opplyses det på Glommen sine nettsider.
Både i pose og sekk Ikke bare er gjødsling av skogen lønnsomt – det binder også opp CO2 tilsvarende mange tonn per år, noe skogeier Mørk er svært fornøyd med: – Dette er første gang jeg får skogen gjødslet, sier han til Bondebladet. – Min motivasjon er å få mer ut av skogen min. At det i tillegg har en klima-effekt opplever jeg som en vinn-vinn situasjon.
Han forventer god tilvekst og gjennom dette god lønnsomhet som følge av gjødslingen. – Jeg forventer å få 15 prosent tilvekst i løpet av neste tiårsperiode.
Lønnsomt Glommen skog forteller at økt tilvekst gjennom skoggjødsling kan gi 15 – 40 prosent realavkastning for skogeieren. – Tilbakemeldingene fra skogeiere har vært udelt positive, sier organisasjonssjef Ivar Stuve. Han understreker at skoggjødsling er et supplement til annen skogpleie. – Men lønnsomt for alle, avslutter han.
Per 21 juni 2017 har endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven trådt i kraft. Endringene skal blant annet stimulere til økt omsetning av skog.– Endringene legger til rette for et mer aktivt skogbruk. Økt omsetning kan dermed føre til økning i avvirkinga og i investeringer i planting og ungskogpleie. Det kan over tid også føre til en mer tjenlig eiendomsstruktur med større skogeiendommer enn i dag, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Loven innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a. heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer, endringer i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endring i reglene om driveplikt. Les hele saken fra Regjeringen her
Januar og februar vært rekordmåneder når det gjelder hogst. Da er det gledelig at også driftsresultatene stort sett går i pluss, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider. – Allskog har gjort en helomvending og leverer i 2016 det beste resultatet på 20 år. AT Skog ser også ut til å ha regnet bedre på utgifter og inn- tekter i 2016 enn året før. Mjøsen varsler om full fart, både for hogst, planting, ungskogpleie og gjødsling. At det skjer ting på skjøtselsiden, gir optimisme også for fremtidsskogen, skriver Norsk Skogbruk. – Glommen og Nortømmer leverer også positive resultater. Vestskog kan melde om stor aktivitet til den kanten av landet å være, med bruk av nye kaianlegg blir de også kvitt varene. Merhogst av sitka og også bedre betalt for denne er dessuten gledelige nyheter og kan kanskje være med å vise dette treslagets fortreffelighet på rette planteplasser. Unntaket er Viken som heller ikke i år klarer positivt driftsresultat. – Med optimistiske vibber i naboland og på verdensbasis, bør norsk skogindustri nå gis sjansen til å henge seg på. Vi er så vidt i gang. Et politisk puff blir ikke feil, mener Line Venn i Norsk Skogbruk. Les hele saken her!
Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog
I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.
Norsk Skogbrukskriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.
En overgangsordning
Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.
Gevinst – og tapskonto
Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.
Forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside www.statsbudsjettet.no skriver man at forslagene «er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform». Ordningen vi kjenner som gjennomsnittsligning på inntekt fra skog er foreslått erstattet med «tømmerkonto». Det konkrete forslaget er at gjennomsnittsligningen oppheves og erstattes med en tømmerkonto etter mal av gevinst- og tapskonto; Altså at man inntektsfører saldoen med 20 % i året. Glommen Skog skrev en artikkel om dette i mars 2016 da det ble kjent at forslaget var ute på høring. På det tidspunkt kunne Glommen peke på både fordeler og ulemper med den foreslåtte endringen, men konkluderte likevel med at en tømmerkonto ville gi omtrentlig likt utslag som gjennomsnittsligning gjør i dag. Regnskap Norge (tidligere NARF) skriver den 10. oktober følgende om endringsforslaget: «Gjennomsnittsligning er et komplisert regelverk for å utjevne inntektene fra skogbruk. Det er nødvendig og fornuftig at en virksomhet som har store inntektstopper i forbindelse med hogst som for eksempel skjer hvert 10. år eller sjeldnere, kan fordele inntekten over flere år. Det nye forslaget om en tømmerkontoordning synes å være et enklere og mer oversiktlig system». Virksomheter som på det jevne har en større andel av sin inntekt fra skogsdrift vil betale mer skatt enn skogeieren som kanskje bare har en stor drift hvert 10. år. Glommen skrev i mars at det var mange usikkerheter med den foreslåtte endringen. For eksempel: Investeringer og kostnader til f.eks. veg og skogkultur skulle ikke føres på kontoen, men liknes direkte. Noe som ville føre til avgrensningsspørsmål og skape usikkerhet på om det ville bli «symmetri» i beskatningen av over- og underskudd. Det råder usikkerhet om en eventuell ny ordning vil få tilbakevirkende kraft. I 2015 ble det innført endringer som gjorde at gjennomsnittsligning kun skulle gjelde for enkeltpersonforetak. Vekstra publiserte en sak om dette på nett i september forrige år. Som følge av regelendringen ble det innført en overgangsordning: Selskaper som som ble gjennomsnittlignet i 2014 kunne videreføre dette også for kommende regnskapsår, men ikke lenger enn til 2019. Vi regner det som overveiende sannsynlig at tilsvarende overgangsordning vil bli innført hvis gjennomsnittsligning forsvinner også for ENK.
Grøfting og markberedning er et tiltak hvor skogeier får dekket utgiftene fra skogfond. Foto: Geir Fjeld
Skal du søke midler fra skogfond? Da bør du være obs på at skjema LDIR 909 er oppdatert, og at det er innført et strengere «regime» for signering før søknad kan godkjennes. Det er riksrevisjonen som har innført de nye og strengere signeringsrutinene. Feltet som skal signeres finner du nå på BAKSIDEN av skjemaet. Hvis du er medlem av en skogeierorganisasjon, og kjøper deres tjenester i forbindelse med kultivering og foryngelse, så blir det nye skjemaet vedlagt fakturaen derfra. Ferdig utfylt skjema skal deretter innleveres/sendes kommunen for behandling, før utbetaling fra skogfond kan skje. Glommen skog opplyser på sin hjemme side at en stor andel skjemaer i det siste har kommet i retur på grunn av manglende signatur fra skogeier. Dette fører til forsinkelser i behandlingen, og kan i ytterste konsekvens føre til at søknadene ikke blir behandlet innenfor de frister som gjelder for tiltaket. Hvilke frister som gjelder rundt om i landet før å søke utbetaling av skogfond varierer, og du kan sjekke disse fristene for ditt område ved å kontakte landbrukskontoret i din kommune. Link til nedlasting av skjema (PDF)Ordningen med skogfond er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Glommen har arrangert Fagdag med gjødsling som tema. Gjødslingen ble utført «live» på 580 dekar skog tilhørende Øystein Mørk på gården Mørk Nordre, opplyses det på Glommen sine nettsider.
Forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, herunder også regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer. På Finansdepartementets egen webside 
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]