[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”]

illustrasjonsfoto landbruk

Levende norske bygder, slik vi liker det
Illustrasjonsfoto: medianova.no

Bondeorganisasjonene venter i spenning på Solbergregjeringens statsbudsjett for 2015. Hittil har det vært meget få lekkasjer. Siv og Erna var heller ikke veldig meddelsomme på en pressekonferanse de holdt i slutten av august. Du kan se klipp fra denne på NRK.no her. Vi konstaterer at norsk selvforsyningsgrad når det gjelder matvareproduksjon, samt matvaresikkerhet og sysselsetting i landbruket ikke nevnes spesielt.

Dermed blir det å vente til statsbudsjettet legges frem 8. oktober klokken 10:00. Allerede i januar i år sendte Bondelaget et brev med forslag til statsbudsjettet for 2015. Bøndene håper at endringene i reglene for avskrivning i forbindelse med generasjonsskifte justeres. Slik forslaget ligger nå så mener bondeorganisasjonene at landbruket rammes urimelig hardt. Regelendringene henger sammen med bortfall av arveavgift, og vi har tidligere skrevet om dette på vår nettside.

I sitt brev til Finansdepartementet om arbeidet med statsbudsjettet for 2015 understreker Norges Bondelag at det er viktig å videreutvikle verdikjeden jordbruk og næringsmiddelindustri. Totalt utgjør denne sektoren over 90.000 sysselsatte. Gode rammevilkår er viktig for å skape vekst i norsk fastlandsøkonomi, mener Bondelaget.

Videre foreslår Bondelaget følgende grep og endringer for å styrke bondens økonomiske stilling:

  • Realisasjonsgevinster ved salg av virksomheter og tomtearealer i jord- og skogbruk må skattlegges som alminnelig intekt.
  • Salg av separat jordbruksareal bør være skattefritt.
  • En fondsordning for jordbruket etter modell av skogfondsordningen for å styrke investeringsmulighetene i næringa.
  • Avskrivingssatsen på både driftsbygninger og husdyrbygninger må heves til åtte (8) prosent
  • Frita næringsformue (arbeidende kapital) fra formuesskatt.

Det fokuseres også på at regjeringen må utnytte mulighetene i internasjonale avtaler og at de bruker det tollregimet som gir best beskyttelse av norsk produksjon.
Les hele saken på bondelaget.no[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]