[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Naturskade

Raskere erstatningsbehandling for naturskader. Foto: Freedigitalphotos.net

Ny lov om erstatning for naturskader er nylig lagt frem for Stortinget. Dagens ordning, der naturskader først blir taksert gjennom lensmannsskjønn før styret for Naturskadefondet vedtar skadeoppgjøret, foreslås erstattet med en langt enklere forvaltningsmodell der (SLF) tar hånd om hele behandlingen.

Statens naturskadefond er en erstatningsordning som gir mulighet til erstatning for skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en alminnelig, privat forsikringsordning.

Nåværende ordning for krevende
Søknader om naturskadeerstatning behandles i to spor. Som hovedregel blir skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, deretter blir vedtak om erstatning fattet av styret for Statens naturskadefond. Tall for perioden 2004-2013 viser at det i gjennomsnitt behandles om lag 1 350 naturskadesaker årlig, mens de årlige utbetalingene i gjennomsnitt ligger på i overkant av 100 mill. kroner. Ordningen har i flere år vært tilstand for sterk kritikk på grunn av lang behandlingstid og komplisert forvaltningssystem.

Vil sette fagfolk på saken
Landbruks- og matdepartementet har nylig oversendt forslag til ny naturskade-erstatningslov til Stortinget. Lovproposisjonen er basert på en utredning fra Statens landbruksforvaltning. Utvalget mener at resultatet av de endringene som foreslås vil gi raskere erstatningsbehandling gjennom et enklere forvaltningssystem.

Det enkeltforslaget om endringer i loven som har de største administrative konsekvensene, er forslaget om forenkling av erstatningsfastsettingen. Det anbefales at en går bort fra et tosporet system med taksering gjennom lensmannsskjønn og over til en ren forvaltningsmessig behandling av erstatningskravene.

Det er også foreslått at erstatningsfastsettingen i de fleste mindre saker gjøres på bakgrunn av dokumentasjon fra skadelidte selv, men at en i de større og de mer kompliserte sakene innhenter takst / kostnadsoverslag fra fagfolk med nødvendig kompetanse.

Slik ser den anbefalte modellen for erstatningsfastsetting og – utbetaling ut:
• Eier eller rettighetshaver som får naturskade (skadelidte), oppsøker informasjon om krav til søknad om naturskadeerstatning, på internett, hos kommunen eller hos Statens landbruksforvaltning (SLF)
• Skadelidte sender erstatningskrav med nødvendig dokumentasjon til SLF
• SLF vurderer om saken er tilstrekkelig opplyst, og innhenter ved behov skadetakst fra takstfirma, og / eller uttalelser fra relevante fagmiljøer.
• SLF gjør vedtak om erstatning.
• Skadelidte utbedrer naturskaden, og oversender dokumentasjon på at utbedringen har skjedd.
• SLF utbetaler tilkjent erstatning.

Klagebehandling
Klager på erstatningsvedtaket rettes til klagenemnda for naturskadesaker foreslås til innen fire uker. Dersom klagen ikke fører fram, må søksmål reises innen tre måneder. Tilkjent erstatning som ikke er utbetalt innen tre år etter at vedtak er fattet, er tapt. Skadelidte kan søke om forlenget utbedringsfrist.

Ofte stilte spørsmål om naturskadeerstatning

Kilde: Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet

 

 [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]