Solberg-regjeringen har lagt frem sitt forslag til endringer for kommende års statsbudsjett. Blant annet foreligger det et forslag om å avskaffe arveavgiften. På grunn av andre regelendringer vil det likevel gi utslag i økt skattebyrde for landbruket, noe finansminister Siv Jensen bekreftet i en kommentar til Nationen den 14. november. Jensen setter likevel spørsmålstegn ved om utslagene blir så store som Norges Bondelag skisserer. Finansdepartementet skal gå Bondelagets beregninger litt «etter i sømmene» før Jensen vil si noe mer konkret om dette.
I Norges Bondelag har man reagert kraftig på endringsforslaget og kaller det «et rent arbeidsuhell». Samtidig som man foreslår å ta vekk arveavgiften endrer man også reglene for verdiberegning ved eiendomsoverdragelser. Beskatningen økes etter overtakelse ved at avskrivningsgrunnlaget reduseres. Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag sier i en artikkel på Bondelagets nettsider at:
– Fjerning av arveavgiften blir mer enn spist opp av den økte skatten. Med utgangspunkt i rundt 2000 gårdsoverdragelser årlig, vil de nye bøndene tape nærmere 1 milliard kroner årlig i forhold til dagens regelverk.
– Størst virkning får det imidlertid at en ikke kan skrive opp verdiene ved overføring av maskiner, buskap og varelager. Dette betyr at det er de mest aktive bøndene som blir mest rammet av det nye regelverket.
Forslaget, slik Høyre og FrP har utformet det, vil særlig ramme unge bønder i oppstartfasen som overtar aktive gårdsbruk hvor mye kapital er investert i maskiner og utstyr. Venstre og KrF har i løpet av budsjettforhandlingene ikke lykkes å med å få gjort noe med endringsforslaget som antakelig vil ha betydelig innvirkning på landbruket. Likevel er Bondelaget optimistiske til at man kommer frem til et løsningsforslag i revidert nasjonalbudsjett. Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke sier i en artikkel på egne nettsider:
– Vi i Norges Bondelag vil likevel takke KrF og Venstre som i forhandlingene har fått gjennom at virkningen for bøndene må vurderes før revidert budsjett i april. Vi har merket oss Knut Arild Hareide (KrF) sin uttalelse om at «det som virker positivt for hele folket, ikke skal slå negativt ut for landbruket». Vi har store forventninger til at saken finner sin løsning i revidert nasjonalbudsjett til våren.
Regnskapsførerne Vekstra vil følge denne saken videre, og ta opp tråden igjen når revidert nasjonalbudsjett foreligger