Arbeidsgivere som forskutterer eller betaler full lønn bør være ekstra på vakt når det har gått 8 uker.
Kravet om at sykemeldte skal forsøke seg i jobb innen åtte uker for å beholde sykepengene, har vært der lenge. Men det er først nå at praksisen blir betydelig skjerpet – i fylke etter fylke.
Tjenestedirektør Bjørn Guldbjørgsrud i NAV opplyser til Infotjenester at regelverket nå skal følges over hele landet.
– Alle skal følge opp aktivitetskravet, men hvordan kravet følges opp kan variere litt. I tre fylker følger de Hedmark sin modell og måten de innfører det på blir evaluert av PROBA Samfunnsanalyse. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2016, opplyser Guldbjørgsrud i et intervju til Infotjenester.
NAV opplyser i en pressemelding at det skal foreligge tungtveiende medisinske forhold som hindrer arbeid og aktivitet dersom de skal godta 100 prosent sykmelding utover åtte uker.
I tilfeller der det tidlig er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å forsøke seg i jobb innen åtte uker, oppfordrer Infotjenesters trygderettsrådgiver Berit Stokstad arbeidsgivere til å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig.
– I slike tilfeller vil det være fornuftig at arbeidsgiver minner arbeidstaker på å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig. På den måten kan man få avklart om NAV godkjenner denne, slik at det ikke får alvorlige økonomiske konsekvenser for noen av partene, sier Stokstad.
Det er mange frynsegoder man bør tenke seg to ganger om man takker ja til. Men noen frynsegoder kan du benytte deg av uten å bekymre deg for økt skatt. Her er noen av dem!
Lønnsrådgiver i Infotjenester, Arnstein Aarum har utarbeidet en liste over frynsegoder ansatte kan få fra arbeidsgiver uten at de nødvendigvis må skatte av beløpet:
Billigere kantine:
Rimelig mat i kantinen regnes som et rimelig velferdstiltak. Det er ikke skattepliktig så lenge ansattes bidrag dekker arbeidsgivers utgifter til råvarer.
Gratis kaffe, te, melk, juice og frukt:
Dette kan arbeidsgiver gi til de ansatte helt gratis uten at det utløser skatteplikt.
Bedriftshytte:
Må kunne disponeres av alle ansatte. Normalt må bedriften ha mer enn 10 ansatte for at ikke bedriftshytte skal være skattepliktig.
Personalrabatt:
Så lenge rabatten er forsvarlig og uttaket av varer ikke overstiger det som er normalt privat forbruk, trenger du ikke skatte dersom du får personalrabatt på arbeidsplassens egenproduserte varer eller varer som omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Gratis massasje:
Tiltak for å forebygge skader og sykdom som kan oppstå i forbindelse med arbeidet, er ikke skattepliktig. Det betyr at bedriften kan finansiere massasje som forebyggende behandling for alle som har belastende arbeidsoppgaver, så lenge det skjer på jobben og utføres av en utdannet massør.
Betalt utdanning:
Arbeidsgivers dekning av utdanning kan være skattefri hvis utdanningen gir kompetanse som kan nyttes i nåværende eller fremtidig stilling hos nåværende arbeidsgiver eller dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold.
Helsestudio:
Dersom jobben betaler ansattes medlemskap i helsestudio, vil dette være skattepliktig, men hvis arbeidsgiver arrangerer felles treningsopplegg for alle ansatte i et helsestudio, er det ikke skattepliktig. Det kan løses enten ved at jobben arrangerer felles gruppetimer i et helsestudio, leier deler av helsestudioet i en viss tidsperiode eller kjøper inn et gitt antall adgangskort som kan benyttes av alle ansatte.
Treningsfasiliteter på jobben:
Egne trimrom og innleie av instruktør på arbeidsplassen, er skattefritt.
Bedriftsidrett:
Arbeidsgivers tilskudd til bedriftsidrettslag er skattefritt.
Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
