Hvitvaskingsloven trådte i kraft 15. april 2009. Loven pålegger finansnæringen å foreta kundekontroll for å forsikre seg om at deres kunder ikke misbruker det finansielle systemet til å hvitvaske penger.Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på. Noen metoder er enkle; utbytte settes inn på konto til venner og slektninger for så å bli tatt ut kontant, veksles og smugles kontant til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk. Andre metoder er mer avanserte. Utbytte kan for eksempel kanaliseres inn i en næringsvirksomhet, for eksempel ved fiktive salg eller ved at kostnader holdes utenom regnskaper og dekkes av utbytte fra straffbare handlinger, for senere å tas ut av virksomheten som tilsynelatende lovlig overskudd. Høy strafferamme for hvitvasking De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle forvaltere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadisselskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige. Hvitvaskingslovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller tilknytning til terrorhandlinger. Finansnæringen må være i stand til å dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at man oppfyller lovens krav til løpende oppfølging av eksisterende kundeforhold. Kredittilsynet har hjemler til å gripe inn overfor virksomheter som ikke følger lovens krav. Hvitvasking kan i visse tilfeller straffes med fengsel opptil 15 år, uavhengig av om hvitvasker selv har tjent noe på handlingen. Kunder må være forberedt på å gi flere opplysninger Finansinstitusjoner som bank og forsikring er pålagt å stille spørsmål som avdekker privatpersoners eller bedrifters bruk av finansielle tjenester. Sentralt i dette arbeidet ligger det å kjenne kunden og opphavet for pengene som passerer gjennom systemene man administrerer. Finansinstitusjonen må blant annet kjenne til formålet med kundeforholdet. Både privatkunder, bedriftskunder, nye kunder og eksisterende kunder må derfor være forberedt på å avgi mer informasjon enn de er vant med, i tillegg til å kunne legitimere seg på vanlig vis. Får finansinstitusjonen ikke et tilfredsstillende svar på sine spørsmål, kan det hende at de nekter å utføre den forespurte tjenesten, med all rett. Bekjempelse av hvitvasking Det er Enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM som har i oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige. Dette kan være banker, pengeoverføring-foretak, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og så videre. Resultatet formidles til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter, som har den utøvende oppgaven. Finansnæringen har laget et hefte som er ment å gi et lite innblikk i denne problematikken, hvilke typer kriminell aktivitet som truer, hvordan man jobber mot den og hva det krever av ressurser. Ny og strengere lov i 2018 Det er ventet at en ny lov om hvitvasking vil tre i kraft i løpet av 2018. Denne er basert på utredningsarbeid gjort i løpet av 2016 og foreslår blant annet tiltak i forhold til digitale penger. For finansnæringen er det blant annet verdt å merke seg at det foreslås innført et nytt strengt sanksjonsregime hvor kontrollmyndigheten kan ilegge øverste ledelse i rapporteringspliktige virksomheter, som for eksempel finansforetak, advokater og revisorer store bøter (overtredelsesgebyr) for grove og gjentatte brudd på regelverket. Lovdata: Forskrift om tiltak mot hvitvaskingKilder: Finansnorge.no, Økokrim, Hvitvasking.no
Autorisert regnskapsfører og assisterende daglig leder hos Vekstra Elverum, Sverre Mære, melder om et svært positivt år når det gjelder løsninger for elektronisk bilagsflyt: – Vår leverandør Duett AS har tatt kvantesprang i utviklingen av regnskapssystemet vårt. Nå har vi løsninger som tilfredsstiller nesten alle behov.
Assisterende daglig leder, Sverre Mære
Høsten 2016 var første gang Vekstra kunne tilby totalpakka med full elektronisk bilagsflyt via regnskapssystemet Duett. En del som brukte Duett fra før, gikk da over til denne løsningen. – Vi er fornøyd med prosessen så langt, og har mange gode argumenter for at dette er den beste og enkleste måten å gjøre regnskapet på, forteller Sverre. – Nå jobber vi intenst med å få alle våre medarbeidere inn i den nye, elektroniske hverdagen. Det er viktig for både kundene våre og oss. Vi planlegger at alle våre medarbeidere skal kunne svare på spørsmål og stille opp når noen tar det digitale valget!
Elektronisk bilagsflyt – hva innebærer det? – Elektronisk bilagsflyt betyr at all informasjon og dokumentasjon i regnskapet sendes elektronisk mellom involverte aktører. Dette kan for eksempel være bankforbindelsen din, de du sender fakturaer til, de du mottar fakturaer fra og det offentlige. Avhengig av hvilken metode som benyttes vil regnskapssystemet automatisk registrere bilagene på riktig måte. Fordeler når regnskapet er ferskvare Den elektroniske automatiseringen betyr blant annet at regnskapet ditt alltid vil være ferskvare – mot slik det var når regnskapsføreren din fikk permen med bilag og måtte taste bilagene inn manuelt. – Det kan ha store konsekvenser for økonomiske valg i en bedrift, forklarer Sverre. – For eksempel det å kunne ta med et oppdatert regnskap i banken for å dokumentere likviditet om man skal søke om midler. Det kan være avgjørende, påpeker han. – Dessuten er det et ypperlig styringsverktøy og gir svar på spørsmål det ikke vanligvis er så lett å finne ut av: Hvor mye MVA ligger bedriften an til å måtte betale? Hvordan ligger vi an i forhold til budsjettet, til fjorårets budsjett? Her er det mye informasjon å hente! Man kan sortere på næringer og virksomheter, ta ut prosjektregnskap og kostnadsregnskap. Mulighetene er utallige og spennende for de som ønsker å utnytte det maksimalt. Gir billigere regnskapstjenester – på sikt Man kan neppe konkludere med at det har en umiddelbar reduserende effekt på din bedrifts kostnader når det gjelder bilagsregistrering og grunnleggende regnskapstjenester, men vi forventer etter hvert at denne delen av innhenting av regnskapsdata blir rimeligere. – Det er først og fremst et spørsmål om hva man vil ha igjen for det, sier Sverre. – Først vil det være kostnader forbundet med digitaliseringen, som når det gjelder andre investeringer man håper å få noe igjen for. Men husk at regnskapet er mer enn svaret på: Hva kan jeg få fradrag for? Det er mer enn skatt og MVA, påpeker han. – Regnskapet er et planleggings- og analyseverktøy. Er det ikke like viktig å få svar på: Er det jeg driver med, lønnsomt? Er svaret på dette spørsmålet allerede nå ja, så burde bedriften definitivt investere i elektronisk bilagsflyt, smiler Sverre. Det enkleste er det beste – men krever nye rutiner Han forteller at alle de ansatte i Vekstra Elverum er svært nysgjerrige og ivrige etter å lære alt om elektronisk bilagsflyt. – Man skulle kanskje tro at de fleste regnskapsførere var litt tilbakelente og mulig motvillige til endring, men vi opplever faktisk det motsatte her hos oss. Heldigvis! Kanskje fordi vi har en kultur der det er naturlig å skulle lære nye ting og følge med på utviklingen? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er strategien hos oss er klar og tydelig: For å kunne være en del av Vekstra, skal man kunne gjøre jobben som kreves! Kunder i endring og utvikling Også kundene må sette seg inn i en ny måte å gjøre ting på: – For eksempel så bør man be om EHF-faktura fra leverandører, og tilbyr de ikke det, så kan de sende den som PdF- fil direkte i regnskapssystemet via e-post. Det er også mulig å scanne eller fotografere papirfakturaer for så å sende på samme måte, forklarer Sverre. – Alt skjer via regnskapssystemet. Man attesterer, godkjenner og betaler regningene der, og ikke direkte i banken, fortsetter han. – Det er litt å sette seg inn i, men i dagens digitale virkelighet så har kunden også helt andre forventninger til hva som skal være mulig. Automatikk og informasjonsflyt er ikke noe nytt. Det er en stor fordel å ha med både timelister og hele regnskapet i lomma, via mobiltelefonen din! Han er optimist på vegne av alle, både «gamle» og nye kunder som ønsker å ta dette i bruk: – Vi lover å gi grundig opplæring og ønsker å være gode støttespillere i denne prosessen, avslutter han. Ønsker du å vite mer om elektronisk bilagsflyt? Ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor!
For nystarta bønder eller skogbrukere kan det være en rekke regler og lover å forholde seg til. Landbruksdirektoratet har laget en fin oversikt over hva du må tenke på i den forbindelse. Det kan være mange regler, søknader og ordninger å sette seg inn i, som ny bonde eller skogbruker. Landbruksdirektoratet har samlet sentrale oppgaver og spørsmål for deg som er i en slik situasjon. Blant annet finner du en huskeliste over de mest sentrale spørsmål og svar, skjematisk fremstilt. Et fint dokument å skrive ut og henge på kjøleskapdøra? Informasjonen fra Landbruksdirektoratet finner du her. Skulle du ha spørsmål vedrørende landbruksregnskap, ikke glem at Regnskapsførerne Vekstra regnes som eksperter på området. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon!
Endringene vil blant annet forenkle driveplikten, samt at færre eiendommer enn i dag vil omfattes av konsesjonsplikt, boplikt og odel. Landbruks- og matministar Jon Georg Dale forteller at endringene fører til at færre overtagelser av landbrukseiendom vil være omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. – De legger dessuten til rette for et større tilbud av skogareal, noe som kan føre til økt aktivitet i skognæringa, sier han. – Nye rundskriv om driveplikt og konsesjon, og forskrift om at kjøpesum under en viss grense er unntatt fra priskontroll, fører også til ei enklere regelverk. Vi har med dette styrket den private eiendomsretten, sier Dale. Endringene trådte i kraft 1.september 2017. Les mer om endringene på Regjeringen.no
Sammenliknet med for 20 år siden har den årlige hogsten vært 30 prosent større de siste årene. Det er de små eiendommene som står for mye av økningen i hogsten.Det kan være flere grunner til den store veksten, men økt konkurranse blant tømmerkjøpere de seinere årene har nokså sikkert virket inn, skriver Statistisk sentralbyrå.Høyere bonitet på små skogeiendommer Opplysninger fra digitalt markslagskart viser at det er en mye større del høy bonitet på de små skogeiendommene enn på de store. En viktig årsak til denne forskjellen er at de minste skogeiendommene gjerne ligger nede i bygda rundt gårdene, mens de større skogeiendommene oftere strekker seg opp mot skoggrensa. Når det gjeld de aller største skogeiendommene, hadde bare 17 prosent av skogarealet høy bonitet. Mekanisering har gitt økt volum Når hogstmaskinene, som går på omgang mellom gårdene først er bestilt, er det rasjonelt å hogge en større slump. På de litt større eiendommene betyr skoginntektene mer, og her er det fremdeles vanligere å hogge med nokså jevne mellomrom. På de mindre eiendommene går det lengre tid mellom hver hogst enn før. Østlandet størst på tømmerhogst I skogstrøkene på Østlandet har det vært hogst for salg på minst 90 prosent av eiendommene med over 500 dekar produktivt skogareal i løpet av de siste 20 åra. Trøndelag, Telemark og Agder følger like bak. Faktisk så har det vært hogst for salg på cirka halvparten av de aller minste skogeiendommene. Les hele rapporten fra Statistisk Sentralbyrå
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på. Noen metoder er enkle; utbytte settes inn på konto til venner og slektninger for så å bli tatt ut kontant, veksles og smugles kontant til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk. Andre metoder er mer avanserte. Utbytte kan for eksempel kanaliseres inn i en næringsvirksomhet, for eksempel ved fiktive salg eller ved at kostnader holdes utenom regnskaper og dekkes av utbytte fra straffbare handlinger, for senere å tas ut av virksomheten som tilsynelatende lovlig overskudd. Høy strafferamme for hvitvasking De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle forvaltere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadisselskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige. Hvitvaskingslovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller tilknytning til terrorhandlinger. Finansnæringen må være i stand til å dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at man oppfyller lovens krav til løpende oppfølging av eksisterende kundeforhold. Kredittilsynet har hjemler til å gripe inn overfor virksomheter som ikke følger lovens krav. Hvitvasking kan i visse tilfeller straffes med fengsel opptil 15 år, uavhengig av om hvitvasker selv har tjent noe på handlingen. Kunder må være forberedt på å gi flere opplysninger Finansinstitusjoner som bank og forsikring er pålagt å stille spørsmål som avdekker privatpersoners eller bedrifters bruk av finansielle tjenester. Sentralt i dette arbeidet ligger det å kjenne kunden og opphavet for pengene som passerer gjennom systemene man administrerer. Finansinstitusjonen må blant annet kjenne til formålet med kundeforholdet. Både privatkunder, bedriftskunder, nye kunder og eksisterende kunder må derfor være forberedt på å avgi mer informasjon enn de er vant med, i tillegg til å kunne legitimere seg på vanlig vis. Får finansinstitusjonen ikke et tilfredsstillende svar på sine spørsmål, kan det hende at de nekter å utføre den forespurte tjenesten, med all rett. Bekjempelse av hvitvasking Det er Enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM som har i oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige. Dette kan være banker, pengeoverføring-foretak, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og så videre. Resultatet formidles til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter, som har den utøvende oppgaven. Finansnæringen har laget et hefte som er ment å gi et lite innblikk i denne problematikken, hvilke typer kriminell aktivitet som truer, hvordan man jobber mot den og hva det krever av ressurser. Ny og strengere lov i 2018 Det er ventet at en ny lov om hvitvasking vil tre i kraft i løpet av 2018. Denne er basert på utredningsarbeid gjort i løpet av 2016 og foreslår blant annet tiltak i forhold til digitale penger. For finansnæringen er det blant annet verdt å merke seg at det foreslås innført et nytt strengt sanksjonsregime hvor kontrollmyndigheten kan ilegge øverste ledelse i rapporteringspliktige virksomheter, som for eksempel finansforetak, advokater og revisorer store bøter (overtredelsesgebyr) for grove og gjentatte brudd på regelverket. Lovdata: Forskrift om tiltak mot hvitvasking Kilder: Finansnorge.no, Økokrim, Hvitvasking.no
