Endringer i aksjeloven trer i kraft 1.juli

Endringer i aksjeloven trer i kraft 1.juli

Stortinget har vedtatt en rekke forenklinger i aksjeloven skal gi en enklere hverdag for aksje- og allmennaksjeselskapene. Endringene gjelder først og fremst elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Næringsminister Mæland sier at endringene vil gjøre aksjelovgivningen mer teknologinøytral: – En rekke av dokumentene selskapene produserer må oppbevares over lang tid. At disse skal utarbeides, signeres og oppbevares på papir er ikke nødvendig i dag, sier hun. Det er åpnet derfor åpnet for bruk av elektroniske løsninger. Det skal heller ikke være nødvendig at aksjeeiere og selskapsledelsen er nødt til å samles fysisk for å gjennomføre generalforsamling: – For å forenkle prosessen er det fra 1. juli lovfestet en rett til elektronisk deltakelse på generalforsamling, sier Mæland. Fra 1. juli vil også små aksjeselskap som er morselskap velge om årsregnskapet skal revideres eller ikke, slik som små aksjeselskaper gjør i dag. Reglene for gjennomføring av dette er også forenklet, noe som vil spare samfunnet for store summer, mener næringsministeren. Les hele saken her Vekstra kan bistå deg med mer informasjon og gjennomføring av forenklingene. Ta gjerne kontakt med ditt lokale kontor!

Nytt register for offentlig støtte

Nytt register for offentlig støtte

Skatteetaten har fått ansvaret for innmelding av skatte- og avgiftsfordeler til nytt nasjonalt register. Registeret skal holde rede på all tildeling av offentlig støtte over 500 000 euro. Det er gjennom EØS-avtalen at Norge har forpliktet seg til å opprette et slikt nasjonalt register. Mottar du ingen offentlig støtte skal du ikke rapportere. Registeret skal sørge for at opplysningene om offentlig støtte er allment tilgjengelig og dermed bidra til et konkurransedyktig indre marked. Ikke alle fordeler skal rapporteres Enkelte avgiftfritak og reduksjoner omfattes ikke av registreringsplikten. Blant annet Skattefunn, regional differensiert arbeidsgiveravgift og fritak for NOX-avgift. Du kan lese mer om fritakene her. Disse må rapportere Rapporteringsplikten vil blant annet gjelde for produsenter og forhandlere av elbiler og batterier til elbiler og for virksomheter som leaser ut elbiler. Det må også rapporteres ved fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester. Du kan lese mer om rapporteringsplikten her. Frist for rapportering for inntekståret 2016: 1. desember 2017. Rapporteringsskjema kommer på altinn.no/skatteetaten.noog det vil være mulig å innrapportere fra 1. oktober 2017. Kilde: Altinn.no/Skatteetaten.no

NAV automatiserer – viktig med rett rapportering i a-ordningen

NAV automatiserer – viktig med rett rapportering i a-ordningen

Med automatisk saksbehandling kan mangler i rapporteringen føre til feil utbetalinger og forsinkelser for den ansatte. Det er nå viktigere enn noen gang at opplysninger om arbeidsforhold er korrekt og kommer inn så tidlig som mulig. NAV er nemlig i gang med å automatisere saksbehandlingen av foreldrepenger og sykepenger. Ingen manuell løsning lenger Ved manuell saksbehandling har feil og mangler blitt løst ved at saksbehandler innhenter ytterligere opplysninger fra arbeidsgiver eller bruker. For å unngå feil, er det derfor svært viktig at opplysninger dobbeltsjekkes. Dette er opplysningene du bør være ekstra nøye med:

  • Start og sluttdato for arbeidsforholdet
  • Stillingsprosent
  • Yrkeskode
  • Permisjoner

Kilde: Altinn.no

Ny leder i Vekstrakjeden

Ny leder i Vekstrakjeden

Trond Brenden er ansatt som ny daglig leder i Vekstrakjeden etter Endre Jørgensen. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene: – Det er mye god kompetanse i kjeden vår. Jeg ser frem til å gjøre meg kjent med kontorene og drive litt oppsøkende virksomhet neste halvår, sier han. [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Ny daglig leder i Vekstrakjeden, Trond Brenden

Trond Brenden (50) har siden 2011 vært ansatt som daglig leder i ved Hedemarken Regnskap AS (Vekstraselskap). Der vil han ha sin siste arbeidsdag 21 juli. Styreleder i Hedemarken Regnskap AS, Marianne Dufseth gir Brenden de beste skussmål: – Vi håper han kan videreføre de initiativ han har tatt hos oss, til glede for alle i Vekstrakjeden, sier hun i en uttalelse fra styret. De har allerede startet jakten på ny daglig leder og håper å få en person på plass til høsten. Vil treffe folk Brenden er utdannet registrert revisor og autorisert regnskapsfører. Han har solid praksis fra Hedemarken Revisjon IKS (kommunal revisjon 2 år), Lokal Revisjon AS (privat 5 år) i tillegg til Hedemarken Regnskap AS fra 2010 der han var daglig leder fra 2011. Brenden har også bred erfaring fra styrearbeid. – Jeg begynner i stillingen 15. august og vil da få en overlapping med Endre Jørgensen fram til han slutter 31. august. 2017, sier han. – Det er mye å sette seg inn i, naturligvis. Mitt største fokus i begynnelsen vil være å reise rundt å bli kjent med kontorene, få et inntrykk av hva de forventer av den nye ledelsen og kjeden generelt, forteller han. – Jeg vil ikke være en perifer skikkelse, det er ikke min stil, smiler han. – Derfor blir det nok en del reisevirksomhet i begynnelsen. Møte folk, utforske kompetansen – det er MYE god kompetanse der ute. Har høye forventninger – Styret i Vekstra AS og Vekstra Eier AS er godt fornøyd med ansettelsen og ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid, sier styreleder i Vekstra, Christian Børresen. – Vi vet jo at Trond har både de tekniske, digitale og faglige ressursene som trengs for å løfte kjeden videre, sier han. – Jeg håper at han kan lede prosessen på en god måte i forhold til de raske omstillingene bransjen vår er inne i, slik at vi kommer styrket gjennom! Vekstrakjeden skal være en god familie å være medlem av, med gode løsninger og produkter både internt og for kundene våre. Det er hovedoppgaven fremover. Noe jeg tror han er meget godt kvalifisert til, sier Børresen. [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Rekordmåneder for hogst

Rekordmåneder for hogst

Januar og februar vært rekordmåneder når det gjelder hogst. Da er det gledelig at også driftsresultatene stort sett går i pluss, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider. – Allskog har gjort en helomvending og leverer i 2016 det beste resultatet på 20 år. AT Skog ser også ut til å ha regnet bedre på utgifter og inn- tekter i 2016 enn året før. Mjøsen varsler om full fart, både for hogst, planting, ungskogpleie og gjødsling. At det skjer ting på skjøtselsiden, gir optimisme også for fremtidsskogen, skriver Norsk Skogbruk. – Glommen og Nortømmer leverer også positive resultater. Vestskog kan melde om stor aktivitet til den kanten av landet å være, med bruk av nye kaianlegg blir de også kvitt varene. Merhogst av sitka og også bedre betalt for denne er dessuten gledelige nyheter og kan kanskje være med å vise dette treslagets fortreffelighet på rette planteplasser. Unntaket er Viken som heller ikke i år klarer positivt driftsresultat. – Med optimistiske vibber i naboland og på verdensbasis, bør norsk skogindustri nå gis sjansen til å henge seg på. Vi er så vidt i gang. Et politisk puff blir ikke feil, mener Line Venn i Norsk Skogbruk. Les hele saken her!

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog

I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.

Norsk Skogbruk skriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.

En overgangsordning

Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.

Gevinst – og tapskonto

Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.

Her kan du lese ofte stilte spørsmål og svar vedrørende inntekter fra skog.

Les hele saken om tømmerkonto fra Norsk Skogbruk

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner