Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting.Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring.Se hele saken og eksempler på Sticos.no
At bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning? Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.
Norsk økonomi må utnytte de muligheter som ligger i de grønne næringene, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, som mener det ligger an til millionindustri. I et intervju med Landbruk.no sier Hedstein at norsk landbruk har noen unike fortrinn som gjør oss helt unike i verdenssammenheng: -Blant annet vår høye standard på plante- og dyrehelse. Vi bruker minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa. I tillegg er vi det mest restriktive landet på bruk av antibiotika til husdyr. Dette gjør oss i stand til å levere tryggere og mer bærekraftig mat slik som forbrukerne etterspør. Fra avfall til millionindustri Det er flere eksempler på at det kan være svært lønnsomt å tenke nytt og utnytte landbrukets ressurser bedre. Hedstein mener at Norge bør utnytte fornybare ressurser til fulle, slik som andre land gjør, blant annen innenfor farmasi: – Råstoff som i dag har liten eller ingen verdi må få høy verdi i fremtiden. Fordi plante- og dyrehelsen i norsk landbruk er så god, så gir det mange unike muligheter. Norske dyr og planter er råstoff i verdensklasse. Mange land satser hardt på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri, forklarer han. Eggeskall, kyllingbein og grisegener I et prosjekt sammen med Felleskjøpet Agri og Nortura, har Norilia investert i en testfabrikk som skal proteinhydrolysat fra kyllingbein. Testfabrikken ligger vegg i vegg med Norturas slakteri der det slaktes tolv tusen tonn kylling i året. Administrerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg, sier til Landbruk.no at det er et viktig steg i å skape verdier fra bioøkonomien i Norge. – Det handler om å ta et råstoff som det er lav verdi på og skape det om til produkter med høy verdi. Han ser ikke bort i fra at produktet på sikt kan brukes som ernæringstilskudd i menneskemat. På Hamar skjer det spennende ting hos de norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr. De eksporterer husdyrgener for mange milliarder kroner i året. – Mer offensiv, nytenkende og endringsvillig kan man vel ikke bli, sier Hedstein. Innovasjon og forskning er fremtiden I likhet med utviklingen for vannkraft og olje, bør myndigheter og næringsliv nå legge seg i selen for å utnytte mulighetene, mener Hedstein. – Alt ligger til rette for at norsk velstand fortsatt kan tuftes på bioøkonomien. Vi har tilgang på naturressurser, kompetanse og kapital som gir unike muligheter. Det er den biologiske råvaren som er kjernen i den nye bioøkonomien, og landbruket besitter både råvaren og kompetansen i den den fastlandsbaserte delen av norsk bioøkonomi, avslutter han. Regjeringen vil satse I en helt ny bioøkonomistrategi som ble presentert 29. november viser regjeringen at de ønsker å legge til rette for både forskning og nytekning. Flere departementer står bak regjeringens strategi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre. Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner. – Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H) til NTB. Les om regjeringens nye strategi for bioøkonomi.Kilde: Landbruk.no, NTB
Ny lov om erstatning for naturskader medfører store endringer i hvordan man søker om erstatning. Søknader skal fra 2017 sendes direkte til Landbruksdirektoratet, som har ansvaret for den statlige naturskadeerstatningen. Formålet med naturskadeerstatningsordningen er å gi erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. Ny naturskadeerstatningslov ble vedtatt av Stortinget den 15. august 2014. Naturskadeerstatningsforskriften ble vedtatt den 7.7.2016. Den vil tre i kraft samtidig med naturskadeerstatningsloven den 1.1.2017. Forskriften inneholder blant annet krav til dokumentasjon, saksbehandling og erstatning etter naturskade. Dokumentasjon er avgjørende Landbruksdirektoratet påpeker at man ikke kan søke erstatning dersom det er mulig å forsikre seg mot skaden gjennom en alminnelig forsikring. En søknad om erstatning til Landbruksdirektoratet skal inneholde relevant informasjon og dokumentasjon:
Beskrivelser av skadeomfang
Bilder av skadene
Kart over området der skadene foreligger
Kostnaden ved reparasjon
Fra 2017 kan skadelidte/ søker sende elektronisk søknad og dokumentasjon direkte til Landbruksdirektoratet. Dette gir en raskere behandling av saker. I dag meldes naturskader til lensmannen eller politiet, som har ansvar for taksering av naturskader. Fra 1. januar 2017 beregnes egenandelen som en prosent av reparasjonskostnadene, 30 % av de første 100.000 kroner, og 15 % av den delen som overstiger 100.000 kroner. Her kan du finne mer informasjon om naturskadeerstatningsloven. Kilde: Landbruksdirektoratet
Selv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt. Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no. Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no
Utredningen fra aksjelovutvalget foreslår blant annet at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 9. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon om forenklinger i aksjeloven allerede våren 2017. Man regner med at sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt er 1. juli 2017. Utvalget ønsker at det skal bli enda enklere å stifte aksjeselskap, blant annet så foreslås det at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone og ikke krav til ekstern bekreftelse av aksjeinnskudd til og med kr 100 000. Det foreslås også at stifterne kan fravelge revisjon ved å unnlate å velge en revisor. Kravet til særattestasjoner, åpningsbalanse og fullmakter foreslås også endret. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Etter forslaget vil det ikke lenger være krav om redegjørelse, generalforsamlingsbehandling og melding til Foretaksregisteret. Ugyldighetsregelen oppheves også. I stedet skal det etter ny bestemmelse straks gis melding til samtlige aksjonærer om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Reglene om generalforsamling og generell saksbehandling foreslås også endret. Blant annet så foreslåes det at generalforsamlingen i aksjeselskaper der det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjeeiere og styremedlemmer skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Dessuten ønsker utvalget at saksbehandlingen skal forenkles gjennom bruk av digitale og elektroniske verktøy. Klikk her for en oversikt over de viktigste endringene. Kilde: Sticos
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.