Skatteplikt på julegaver til ansatte?

Skatteplikt på julegaver til ansatte?

gave-fra-arbeidsgiverSkal du gi en ekstra påskjønnelse til dine ansatte til jul, kan det være viktig å kjenne til skattereglene rundt dette, slik at de ansatte ikke blir beskattet som følge av stor giverglede. En hovedregel for gaver eller naturalytelser er at de i utgangspunktet regnes som skattepliktig inntekt for den ansatte. Da skal verdien av gaven fastsettes ut i fra hva det ville kostet den ansatte å skaffe seg gaven på egen hånd. Til grunn for verdsettelsen legges verdien slik den er i overtakelsestidspunktet. Heldigvis for både ansatte og arbeidsgivere – ingen regel uten unntak! Heldigvis – ikke alt er skattepliktig Holdes verdien på gaven innenfor kr 1000 per ansatt i løpet av inntekstsåret, er gaven ikke skattepliktig. Men da er det en forutsetning at gaven gis etter en generell ordning i bedriften, og at gaven består av annet enn pengebeløp. Gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt. Merk: Arbeidsgiver kan ikke kreve skattemessig fradrag for kostnaden! Fradrag for blomster, vin og andre bagateller Ved gaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, rimelig vinflaske og lignende. vil normalt ikke anses som skattepliktig for mottaker, selv om det også gis andre skattefrie gaver innen for beløpsgrensen på kr 1000. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve fradrag. Kreves ingen rapportering Så lenge vilkårene for skattefrie gaver oppfylles, kreves ingen innrapportering. Men overstiger verdien beløpsgrensen, skattlegges det overskytende fullt ut som lønn. Dersom vilkårene for skattefritak ikke oppfylles, for eksempel fordi gaven gis som pengebeløp, skattlegges hele gaven som lønn. Kilde: Sticos

Innfører tvangsmulkt

Innfører tvangsmulkt

Illustrasjonsbilde-SkatteetatenLeverer du ikke pliktige opplysninger som gjelder skatt og merverdiavgift, innføres det tvangsmulkt fra 1 januar 2017. Tvangsmulkten er et langt strengere reaksjon enn de nåværende reaksjonsformene på manglende eller sen levering som er forsinkelsesavgift og forhøyet utgående mva. Målet er å skape press på virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold. Hva er tvangsmulkt? Tvangsmulkten er en bot som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, eller leverer med åpenbare feil i opplysningene. Det er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag levering uteblir, noe som kan bli relativt kostbart i forhold til dagens reaksjoner på slike overtredelser. Skatteetaten vil sende ut et varsel/vedtak der det opplyses om tvangsmulkten, med en ny frist for innlevering av korrekte opplysninger. Mulkten vil da løpe til Skatteetaten har:

  • Mottatt pliktige opplysninger
  • Skatt/MVA blir fastsatt ved skjønn
  • Maks beløpsgrense er nådd (se oversikt over foreslåtte satser)

Fastsettes etter rettsgebyr I 2017 er et rettsgebyr (R) 1049 kroner. Her er en oversikt over foreslåtte satser:

  • Manglende levering av skattemeldinger (selvangivelse mv.) betyr 1/2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver mv.) betyr 2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende etterlevelse av bokføringspålegg betyr 1 R pr. dag (maks 1 million kroner)

I særlige tilfeller kan skattemyndighetene vurdere å legge mulkten lavere eller høyere. Tvangsmulkt for manglende levering av pliktige opplysninger skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg videreføres. Unntak: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt. Skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt i forskrift. Kilde: Sticos

Kjøper du tjenester fra noen som ikke har fast forretningssted?

Kjøper du tjenester fra noen som ikke har fast forretningssted?

Arbeidsplan kan brukes som personallisteEr du næringsdrivende må du da innrapportere utbetalingen til skattemyndighetene på eget skjema. Men hva betyr «uten fast forretningssted» egentlig? Plikt til å innrapportere inntrer dersom det er utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Rapporteringsfristen for inntektsåret 2016 er 15. februar 2017. Opplysningsplikten gjelder for utbetalinger til selvstendig næringsdrivende som ikke driver fra fast forretningssted i Norge. Plikten gjelder ikke for utbetalinger til aksjeselskap eller ansvarlig selskap.

Hva er fast forretningssted?

  • kontor med lønnet personale
  • kontorfellesskap med andre
  • hjemmekontor, særskilt innredet rom med utstyr til bruk i virksomheten
  • kontor med vanlig åpningstid eller til regelmessige tider bekjentgjort på forhånd
  • et bestemt sted gjort kjent for offentligheten som fast forretningssted

Har den selvstendig næringsdrivende kun en telefonadresse, privat telefon betjent av familiemedlemmer eller automatisk telefonsvarer, kan det tilsi at virksomheten ikke har fast forretningssted. Virksomhet undergitt stedbunden beskatning, for eksempel et gårdsbruk, vil i alminnelighet bli ansett som drevet fra fast forretningssted. Hvis det fortsatt er tvil om det er fast forretningssted, skal opplysningene innrapporteres. Nedenfor finner du et eksempel på ordlyd i et innrapporteringsskjema. Det kan være lurt å la regnskapskontoret vurdere eller bistå deg med en slik innrapportering: —— Jeg / vi ønsker at regnskapskontoret forestår innrapportering på våre vegne for kjøp av tjenester fra selvstendige næringsdrivende uten fast forretningssted (sett kryss): Ja                    Nei Hvis ja, skal innbetalinger til følgende leverandører være med på vår innrapportering:  

  • Navn/Eksempel leverandør 1
  • Navn/Eksempel leverandør 2 osv

Ikke glem å signere på vedlegget! Kilde: Vekstraregnskap.no

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap AS er et autorisert regnskapsførerselskap med 18 ansatte. Våre kunder er små og mellomstore bedrifter, samt landbruk. Vi er medlem av bransjeforeningen Regnskap Norge. . Vekstra er en kjede med 25 autoriserte regnskapskontorer. Over 275 kompetente medarbeidere og moderne teknologi sikrer fleksibilitet, kvalitet og nytte for våre kunder, samt gode utviklingsmuligheter for våre ansatte.   Vi trenger flere medarbeidere Vi har to ledige stillinger:

  • Én fast stilling. Fortrinnsvis for autorisert regnskapsfører, eller som innen rimelig tid kan bli det.
  • Ett vikariat fram til 30. juni 2018. Gjerne med erfaring fra regnskapsarbeid, men dette er ikke et krav.

Vi vil gjerne at du som kan tenke deg en av disse stillingene, og som er serviceinnstilt, og har gode kommunikasjonsevner tar kontakt med oss. Hvis du tør si at du har gode datakunnskaper, eller i hvert fall har interesse for dataløsninger, er det en fordel. Ved Hadeland regnskap er vi opptatt av at medarbeiderne skal trives, og har fokus på aktiviteter som vedlikeholder motivasjon og engasjement for jobben. Motivasjon og engasjement gjør at medarbeiderne presterer bedre faglig, yter bedre service ovenfor kundene og samtidig bidrar til et godt arbeidsmiljø – vinn/vinn. Du får lønn etter avtale, og kontor i moderne lokaler i Gran sentrum. 

Stillingen er nå besatt

 

    Vil ta hensyn til FORSKJELLER

    Vil ta hensyn til FORSKJELLER

    Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.

    Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

    Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

    img_20161011_150532 Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet for 2017 å øke tilskuddet til skogsveier og tømmerkaier med hele 29 millioner kroner. – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. – Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsveier. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsløshet, vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, sier Dale. Regjeringa har tidligere økt de totale bevillingene til skogsveier fra 69 millioner kroner i 2013 til 124 millioner kroner i 2016, en økning på 80 %. Bevillingene til tømmerkaier er mer enn doblet fra 2015, og er for 2016 på 46 millioner kroner. Kilde: Regjeringen.no