Stortinget har vedtatt en rekke forenklinger i aksjeloven skal gi en enklere hverdag for aksje- og allmennaksjeselskapene. Endringene gjelder først og fremst elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Næringsminister Mæland sier at endringene vil gjøre aksjelovgivningen mer teknologinøytral: – En rekke av dokumentene selskapene produserer må oppbevares over lang tid. At disse skal utarbeides, signeres og oppbevares på papir er ikke nødvendig i dag, sier hun. Det er åpnet derfor åpnet for bruk av elektroniske løsninger. Det skal heller ikke være nødvendig at aksjeeiere og selskapsledelsen er nødt til å samles fysisk for å gjennomføre generalforsamling: – For å forenkle prosessen er det fra 1. juli lovfestet en rett til elektronisk deltakelse på generalforsamling, sier Mæland. Fra 1. juli vil også små aksjeselskap som er morselskap velge om årsregnskapet skal revideres eller ikke, slik som små aksjeselskaper gjør i dag. Reglene for gjennomføring av dette er også forenklet, noe som vil spare samfunnet for store summer, mener næringsministeren. Les hele saken her Vekstra kan bistå deg med mer informasjon og gjennomføring av forenklingene. Ta gjerne kontakt med ditt lokale kontor!
Utredningen fra aksjelovutvalget foreslår blant annet at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 9. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon om forenklinger i aksjeloven allerede våren 2017. Man regner med at sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt er 1. juli 2017. Utvalget ønsker at det skal bli enda enklere å stifte aksjeselskap, blant annet så foreslås det at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone og ikke krav til ekstern bekreftelse av aksjeinnskudd til og med kr 100 000. Det foreslås også at stifterne kan fravelge revisjon ved å unnlate å velge en revisor. Kravet til særattestasjoner, åpningsbalanse og fullmakter foreslås også endret. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Etter forslaget vil det ikke lenger være krav om redegjørelse, generalforsamlingsbehandling og melding til Foretaksregisteret. Ugyldighetsregelen oppheves også. I stedet skal det etter ny bestemmelse straks gis melding til samtlige aksjonærer om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Reglene om generalforsamling og generell saksbehandling foreslås også endret. Blant annet så foreslåes det at generalforsamlingen i aksjeselskaper der det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjeeiere og styremedlemmer skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Dessuten ønsker utvalget at saksbehandlingen skal forenkles gjennom bruk av digitale og elektroniske verktøy. Klikk her for en oversikt over de viktigste endringene. Kilde: Sticos
I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
Reaksjonene var kraftig negative fra næringsorganisasjonene på dette punktet. Man mente at tilleggsnæringer er nødvendige bidrag for å opprettholde jordbruksproduksjonen for små og mellomstore bruk. På bakgrunn av mottatte høringsuttalelser har regjeringen valgt å ikke gå videre med disse forslagene i budsjettet for 2017.
Kanskje den viktigste og mest dramatiske følgen av at Regjeringen vil gi fradrag til aksjeselskaper, er at det ikke lar seg kombinere med forutsetningen om boplikt. Altså – at driveren skal være bosatt på driftsenheten. Dermed fjernes forutsetningen om bokrav for å ha rett til jordbruksfradrag. Regjeringen mener jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. I følge høringsdokumentet fra i vår skal likevel ikke AS-er ha rett til bunnfradrag slik enkeltpersonforetak har. Dette for å hindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere selskaper, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Aksjeselskap skal kun ha rett til ETT jordbruksfradrag. Lovteksten legger opp til klare begrensninger. Ektefeller kan for eksempel ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt. Hvis et AS har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Passive deltakere i deltakerlignende selskaper, som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jord- bruksfradraget, skal ikke lenger ha rett til jordbruksfradrag.
Vi presiserer at Statsbudsjettet i skrivende stund ikke er vedtatt, eller ferdig forhandlet med samarbeidspartnerne. Regnskapsførerne Vekstra kommer tilbake med mer info når kabalen er lagt ferdig på Regjeringens bord.
Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt
Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel
Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3
Nå kan du levere selvangivelse med Næringsrapport skatt – en ny og forbedret løsning som er ment for bedrifter med enklere skattemessige forhold.
Fra 1. januar 2016 må alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, levere selvangivelse med vedlegg elektronisk. I den forbindelse lanserer Skatteetaten en ny og forbedret løsning. For aksjeselskaper åpner løsningen 24. februar – enkeltpersonsforetak må vente til 31. mars. Skatteetaten anbefaler at denne løsningen benyttes dersom den passer for bedriften, det vil si de som ikke leverer via fagsystemer i dag. Skal du bruke løsningen, kreves det en viss regnskapsmessig forståelse. Du bør dessuten ha regnskapet klart og i orden.
Enkeltpersonforetak må levere selvangivelsen etter at Næringsrapport skatt er fylt ut. For aksjeselskap er selvangivelsen inkludert i løsningen.
Her er en oversikt over skjemaene som er slått sammen til en rapport i Næringsrapport skatt:
RF-1028 Selvangivelse for aksjeselskap
RF-1052 Avstemming av egenkapital
RF-1084 Avskrivning
RF-1125 Bruk av bil
RF-1167 Næringsoppgave 2
RF-1175 Næringsoppgave 1
RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier
RF-1219 Gevinst- og tapskonto
RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak
Merk! Løsningen er ikke tilgjengelig for alle typer virksomheter. Skatteetaten har laget en egen Veiviser – Les mer om den her.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
