Å selge landbrukseiendom.

Å selge landbrukseiendom.

Å selge landbrukseiendom.

salg av landbrukseiendom

Ved salg av landbrukseiendom er det flere hensyn å ta enn ved salg av bolig. Spørsmål som må besvares er om det er odel på eiendommen, eller om det er konsesjon på eiendommen.

En landbrukseiendom har ofte vært i familiens eie i mange generasjoner. Dette innebærer at familiemedlemmer ofte har sterke følelser knyttet til eiendommen. Ved et salg er det derfor lurt å involvere og snekke med medlemmer av familien. 

Flere kontorer i Vekstra har god kompetanse på eierskifte og salg av landbrukseiendommer. Ta kontakt med oss om du har spørsmål.

Regler som trådte i kraft 1.1.2016 gjorde det gunstigere å selge landbrukseiendom. Årsaken er endringer i reglene for beskatning av gevinst ved slaget. I en sak på Glommen Skog sin webside beskriver Yngve Holth det nye skattesystemet som «vesentlig mer gunstig» for selger.

Ved salg skal det beregnes hvilken gevinst man har hatt, og det er gevinsten som skal beskattes. Gevinsten finner man ved å ta salgssummen og trekke fra salgskostnadene, samt inngangsverdien. Inngangsverdien tilsvarer det du en gang betalte for eiendommen, eller den verdien eiendommen hadde da du arvet den. Inngangsverdien påvirkes også av regler for oppskrivning, evt også skattefritt salg av bolig/fritidseiendom. Disse reglene er uendret.

Nytt av året er at salgsgevinsten beskattes med en flat sats på 25%. Det siste tiåret har slike salgsgevinster blitt beskattet som virksomhetsinntekt, men slik er det altså ikke lenger. Dermed blir beskatningen vesentlig lavere enn tidligere. Unntaket er sameier eller deltakerliknende selskaper som selger eiendom. Disse blir beskattet etter samme modell som tidligere.

Hvis du går med planer om å selge eiendom eller hvis du lurer på hvordan din skatteposisjon ser ut så er vi i Vekstra klare til å hjelpe deg. Ta kontakt hvis du tror vi kan bidra. Vår jobb som regnskapsførere og rådgivere er å finne løsninger som gir DEG det beste mulige økonomiske utfallet.

Kontakt Vekstra

7 + 8 =

Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Skal stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer

Per 21 juni 2017 har endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven trådt i kraft. Endringene skal blant annet stimulere til økt omsetning av skog. – Endringene legger til rette for et mer aktivt skogbruk. Økt omsetning kan dermed føre til økning i avvirkinga og i investeringer i planting og ungskogpleie. Det kan over tid også føre til en mer tjenlig eiendomsstruktur med større skogeiendommer enn i dag, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Loven innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a. heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer, endringer i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endring i reglene om driveplikt. Les hele saken fra Regjeringen her

Ulovlige råd om skatt

Ulovlige råd om skatt

StabburRegnskap Norge mener at Nordskogs anbefalinger vil føre til at bønder risikerer straffeskatt.

Det er anbefalinger i forhold til eiendomsoverdragelser som bekymrer Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge.  De mener at en motytelse i form av en gave etter en eiendomsoverdragelse, lett vil bli sett på som et forsøk på å unndra skatt. Det kan ikke bare gi en kraftig skattesmell i form av tilleggsskatt, men er også ulovlig, opplyser han.

Hegdahl sier til Nationen: – Om det blir avtalt at kjøpar skal gi seljar ei gåve i etterkant av overdraginga, for at seljar skal unngå gevinstskatt, så vil det vere ei ulovleg skattetilpassing. Skatteetaten vil kunne sjå transaksjonane i samanheng og klassifisere det som skatteunndraging. I grove tilfelle kan det gi 60 prosent tilleggsskatt, såkalla straffeskatt, og aktørane kan bli melde til politiet. Ingen seriøse aktørar bør oppfordre til slike lovbrot. Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå, avviser at Norskog oppfordrer til skatteunndragelse.

Vil likevel gi økt skatt
Til Nationen sier Hegdahl at forslaget om å innføre gevinstskatt ved familieoverdragelser uansett vil gi økt skatt for familien samlet sett.

– Uansett korleis ein snur og vrir på det, så blir det ei vesentleg skatteskjerping samla for familien. Senior kan isolert sett unngå gevinstskatt ved å gi bort eigedommen til junior, men junior får då meir skatt. I sum for familien blir skatteskjerpinga lett like stor uansett kva måte ein gjer det på, seier Hegdahl.

Kilde: Nationen

Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Oslo architecture

Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.

Skatter

A-ordningen
En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater.

Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi.

Toppskatt
Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2.

Trygdeavgift
Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.

Minstefradrag
Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent.

Reisefradrag
Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000).

Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner.

Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner.

Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser
Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent.

Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap
Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves.

Normrenten
Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014).

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.

Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner.

Skattlegging av uføre
Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

Mottakere av supplerende stønad
Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister.

Særfradrag for store sykdomsutgifter
Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner.

Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg
Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Nye skatteavtaler
Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015.

Andre avtaler
Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016).

Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015

Regnskap og bokføring

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

Merverdiavgift

Avgiftsfri innførsel av varer
Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn.

Leasing og utleie av kjøretøy
Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy.

Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag
Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift.

Tilbakegående avgiftsoppgjør
Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.

Særavgifter

Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy
Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015.

Engangsavgift
Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.

Årsavgift
Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere.

Sluttbehandling av avfall
Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende.

Dokumentavgift
Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.

Kilde: Finansdepartementet
Skatteetatens definisjon av overdragelsesåret

Skatteetatens definisjon av overdragelsesåret

Timber at roadside

Definisjonen har stor betydning for oppstart av gjennomsnittsligning i skogbruket.

Ved gjennomsnittslikning i skogbruk fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Videre framgår av skatteloven at inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. I lys av dette ble det fra flere stilt spørsmål ved om overdragelse 31.desember medførte at det året som da var gått skulle holdes utenfor gjennomsnittsligning for begge parter. Dette har blitt håndtert litt ulikt av skattemyndighetene.

Skattedirektoratet ga en uttalelse om dette i april i 2014. Der ble det fastslått at overdragelse 31.desember medførte at det året som var gått var å regne som overdragelsesåret. Denne praksisen skulle gjelde likt for alle fra og med inntektsåret 2014.

Gjelder fra og med inntektsåret 2015
I og med at uttalelsen ble avgitt i april 2014, og at enkelte da allerede hadde innrettet seg på at 2014 var første hele driftsår når de overtok 31.desember 2013, har skattedirektoratet avgitt ny uttalelse (24.03.2015) der rettsforståelsen skal gjelde fra og med inntektsåret 2015.

Privatisering av Statskog

Folkeaksjon statskogDiskusjonen går høyt om regjeringens planer for privatisering av Statskog. Man skal lete lenge for å finne noen som gir udelt støtte til planene, selv om enkelte peker på at et nedsalg i Statskog også kan ha noen positive effekter.

Arbeiderpartiet har som landets største parti markert tydelig avstand til regjeringens forslag. Knut Storberget sier det på lang sikt kan være katastrofalt å selge ut Statskogs eiendommer helt eller delvis. I en artikkel i Namdalsavisa uttaler han:
– Jeg spør meg, hvorfor skal de selge arvesølvet? Når det gjelder de fornybare, evigvarende naturressursene vi har, er det viktig at staten er tydelig inne. Vi trenger dette for å bygge opp næringsvirksomhet, ny teknologi, nye energikilder, og utvinning av nye stoffer. Og vi trenger en stor aktør i Norge som kan bruke skogråstoffet. Der mener jeg Statskog vil fylle en viktig rolle i framtida, når vi trenger flere bein å stå på, sier Storberget (mer…)