5000 nye kontroller mot svart arbeid!

5000 nye kontroller mot svart arbeid!

painting the facade

Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.

De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.

– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Mer effektive kontroller
De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.

I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.

– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.

I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.

Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.

Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.

Utdrag fra Skatteetatens pressemelding, 2015
Arbeidsmiljøloven endres

Arbeidsmiljøloven endres

Senior woman arranging vegetables on shelf

Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:

Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.

Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:

  • Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
  • Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.

Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.

Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.

Snarvei til innlogging på Vekstra

Snarvei til innlogging på Vekstra

snarvei innlogging VeklstraEtter at vi la om vår webside har vi fått mange spørsmål om hvor det har blitt av lenkene til pålogging – som tidligere var å finne i høyre kolonne. Lenkene for pålogging ligger nå i en egen rullegardinmeny i toppen.

Hvis du ser oppe i høyre hjørne på skjermen så vil du se en liten mørk trekant med et «+»-tegn. Når du klikker på dette tegnet vil det åpne seg en egen fane i toppen, der du finner lenkene for pålogging som du er vant med fra den gamle siden.

Lenkene ligger også i det blå feltet helt i bunnen av siden. Nederst i det blå feltet vil du også finne noen andre nyttige lenker og snarveier.

Trekkes du mer enn lovlig i lønn?

Trekkes du mer enn lovlig i lønn?

Inkasso og lønnstrekkMange nordmenn sliter med inkassogjeld, og mye kreves inn gjennom lønnstrekk. Men det er opptil den enkelte ansatte å kontrollere at trekkene ikke er lovstridige. For det kan de nemlig være.

Dersom en kreditor ikke får oppgjør for et krav kan de kreve pengene inndrevet gjennom å pålegge arbeidsgiver å trekke i lønnen til den det gjelder. Ved offentlige krav kan kemnerkontoret, Statens Innkrevingssentral og NAV Innkreving gjøre det samme.

Ukoordinerte trekk
Flere blir i dag trukket langt mer enn hva som er lov. Heldigvis er man ikke uten rettigheter, og det finnes begrensninger i hvor store trekk man kan ilegges. I mange tilfeller er påleggene om trekk ikke koordinert fra inndriverens side, spesielt om de kommer fra forskjellige institusjoner.

Skal ha nok igjen til livsopphold
I henhold til Dekningslovens § 2-7 skal summen av skattetrekk og lønnstrekk ikke overstige det som med rimelighet trengs til livsopphold. Den 1. 7. 2014 ble regelen utfylt med veiledende månedlige satser, som kun kan fravikes etter en begrunnet vurdering. Livsoppholdssatsene finner du her.

Dersom du som ansatt har for høye trekk i lønnen din, må du selv klage inn saken. Arbeidsgiver kan ikke på eget initiativ avstå fra å trekke dersom man har blitt pålagt det. Dersom den trekkpliktige, altså arbeidsgiveren din, ikke gjennomfører trekket risikerer de selv å bli ansvarlig for beløpet som skulle trekkes.

Må dokumentere utgifter og inntekter
For å klage må man kontakte den aktuelle namsmann eller annen institusjon som har pålagt trekket. Informasjon man må forvente å oppgi er dokumentasjon på sin egen og husstandens inntekter, kopi av husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, kopi av regninger til kommunale avgifter, boligforsikring, fellesutgifter og liknende.

Avvik fra standardsatsene i form av uvanlig høye utgifter, for eksempel ved sykdom, må dokumenteres. Dette kan resultere i en annen vurdering av situasjonen.

Les hele saken på Stikos.no

Nye kontonummer for merverdiavgift

Nye kontonummer for merverdiavgift

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Illustrasjonsbilde-Skatteetaten

Foto: Fra Altinn nettside

Skatteetaten har inngått ny avtale om betalings- og kontoholdstjenester for merverdiavgiften – med DnB. De varsler om at kontonummer for levering av oppgaver derfor er endret.

Obs! KID-nummer vil fungere uavhengig av denne endringen.

Les mer om dette på altinn.no.

Lurer du på noe om Merverdiavgift? Finn svar på dine spørsmål her.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Mange næringsdrivende må ha bombrikke fra nyttår

Mange næringsdrivende må ha bombrikke fra nyttår

Foto Statens VegvesenFra og med 1. januar 2015 er det obligatorisk for alle kjøretøy over 3,5 tonn som i hovedsak benyttes i næringsvirksomhet å ha bombrikke. Regelverket gjelder både for kjøretøy som er registrert på foretaket, og for kjøretøy som er registrert på privatpersoner, når kjøretøyet benyttes i næringsvirksomhet.

Brikken er gratis, men det er et depositum på kr 200,-. Innen 1. januar 2015 må alle kjøretøy som omfattes av påbudet ha tegnet avtale med et bompengeselskap og montert gyldig bombrikke på riktig måte i frontruten.