Kundetilfredsheten er høy, men hverken revisorer eller regnskapsførere bør lene seg for langt tilbake selv om resultatene av denne undersøkelsen er svært gode, mener Fredrik Høst som er ansvarlig for undersøkelsen hos EPSI.Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her
Stortinget har vedtatt en rekke forenklinger i aksjeloven skal gi en enklere hverdag for aksje- og allmennaksjeselskapene. Endringene gjelder først og fremst elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Næringsminister Mæland sier at endringene vil gjøre aksjelovgivningen mer teknologinøytral: – En rekke av dokumentene selskapene produserer må oppbevares over lang tid. At disse skal utarbeides, signeres og oppbevares på papir er ikke nødvendig i dag, sier hun. Det er åpnet derfor åpnet for bruk av elektroniske løsninger. Det skal heller ikke være nødvendig at aksjeeiere og selskapsledelsen er nødt til å samles fysisk for å gjennomføre generalforsamling: – For å forenkle prosessen er det fra 1. juli lovfestet en rett til elektronisk deltakelse på generalforsamling, sier Mæland. Fra 1. juli vil også små aksjeselskap som er morselskap velge om årsregnskapet skal revideres eller ikke, slik som små aksjeselskaper gjør i dag. Reglene for gjennomføring av dette er også forenklet, noe som vil spare samfunnet for store summer, mener næringsministeren. Les hele saken her Vekstra kan bistå deg med mer informasjon og gjennomføring av forenklingene. Ta gjerne kontakt med ditt lokale kontor!
Med automatisk saksbehandling kan mangler i rapporteringen føre til feil utbetalinger og forsinkelser for den ansatte. Det er nå viktigere enn noen gang at opplysninger om arbeidsforhold er korrekt og kommer inn så tidlig som mulig. NAV er nemlig i gang med å automatisere saksbehandlingen av foreldrepenger og sykepenger. Ingen manuell løsning lenger Ved manuell saksbehandling har feil og mangler blitt løst ved at saksbehandler innhenter ytterligere opplysninger fra arbeidsgiver eller bruker. For å unngå feil, er det derfor svært viktig at opplysninger dobbeltsjekkes. Dette er opplysningene du bør være ekstra nøye med:
Trond Brenden er ansatt som ny daglig leder i Vekstrakjeden etter Endre Jørgensen. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene: – Det er mye god kompetanse i kjeden vår. Jeg ser frem til å gjøre meg kjent med kontorene og drive litt oppsøkende virksomhet neste halvår, sier han. [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Ny daglig leder i Vekstrakjeden, Trond Brenden
Trond Brenden (50) har siden 2011 vært ansatt som daglig leder i ved Hedemarken Regnskap AS (Vekstraselskap). Der vil han ha sin siste arbeidsdag 21 juli. Styreleder i Hedemarken Regnskap AS, Marianne Dufseth gir Brenden de beste skussmål: – Vi håper han kan videreføre de initiativ han har tatt hos oss, til glede for alle i Vekstrakjeden, sier hun i en uttalelse fra styret. De har allerede startet jakten på ny daglig leder og håper å få en person på plass til høsten. Vil treffe folk Brenden er utdannet registrert revisor og autorisert regnskapsfører. Han har solid praksis fra Hedemarken Revisjon IKS (kommunal revisjon 2 år), Lokal Revisjon AS (privat 5 år) i tillegg til Hedemarken Regnskap AS fra 2010 der han var daglig leder fra 2011. Brenden har også bred erfaring fra styrearbeid. – Jeg begynner i stillingen 15. august og vil da få en overlapping med Endre Jørgensen fram til han slutter 31. august. 2017, sier han. – Det er mye å sette seg inn i, naturligvis. Mitt største fokus i begynnelsen vil være å reise rundt å bli kjent med kontorene, få et inntrykk av hva de forventer av den nye ledelsen og kjeden generelt, forteller han. – Jeg vil ikke være en perifer skikkelse, det er ikke min stil, smiler han. – Derfor blir det nok en del reisevirksomhet i begynnelsen. Møte folk, utforske kompetansen – det er MYE god kompetanse der ute. Har høye forventninger – Styret i Vekstra AS og Vekstra Eier AS er godt fornøyd med ansettelsen og ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid, sier styreleder i Vekstra, Christian Børresen. – Vi vet jo at Trond har både de tekniske, digitale og faglige ressursene som trengs for å løfte kjeden videre, sier han. – Jeg håper at han kan lede prosessen på en god måte i forhold til de raske omstillingene bransjen vår er inne i, slik at vi kommer styrket gjennom! Vekstrakjeden skal være en god familie å være medlem av, med gode løsninger og produkter både internt og for kundene våre. Det er hovedoppgaven fremover. Noe jeg tror han er meget godt kvalifisert til, sier Børresen. [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Tømmerkonto – ny måte å skattlegge inntekter fra skog
I 2016 og 2017 er det gjort flere store endringer i reglene for skattlegging av inntekter fra skog. Skatteetaten har tatt høyde for at det kommer en del spørsmål som følge av endringene. En av endringene er at gjennomsnittslikningen er erstattet med tømmerkonto.
Norsk Skogbrukskriver at dette er helt nødvendig ettersom de fleste skogeiere ikke har inntekter hvert år, men samler opp til en større hogst med flere års mellomrom. Den nye ordningen vil, som gjennomsnittslikningen, ivareta behovet for å utjevne resultatene fra skogbruket.
En overgangsordning
Når man nå skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto trengs en overgangsordning. Der beregner man slik: Summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, skal antall år med gjennomsnitt regnes med, skriver Norsk Skogbruk på sine nettsider.
Gevinst – og tapskonto
Den nye tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen skal bare inntekter og utgifter av veldig varierende art føres inn. Årsresultatet fra skogbruksinntektene og – kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet, skriver Norsk Skogbruk.
Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:
eget soverom med vindu som kan åpnes
oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
ren og ryddig innkvartering
Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:
Renhold og ryddighet
Tider for når det skal være ro
Røyking
Vasketider for klær
Fordeling av oppgaver
Adgang til å ha gjester
Alkohol
Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:
Ilegge tvangsmulkt
Vedta å stanse bruken av innkvarteringen
Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her
