Skal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.
Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.
Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen
Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen. Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.
Her finner du noen praktiske opplysninger:
Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.
Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.
Skal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.
Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.
Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.
Her sjekker du:
For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.
Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?
Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.
Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?
Ansatte som er sykemeldt
Når den ansatte er helt eller delvis sykemeldt, skal det ikke uten videre utbetales sykepenger i juni. Dersom arbeidstakeren er sykemeldt i juni og får sykepenger fra NAV, betyr det dobbel utbetaling og ingen utbetaling hvis ferien blir avviklet på et senere tidspunkt. Ved forskuttering av feriepenger har dette ikke noe å si – da har allerede arbeidsgiver kontroll på hva som er utbetalt og ikke.
Foreldrepermisjon og ulønnet permisjon
Når det gjelder ansatte som er ute i foreldrepermisjon så skal de heller ikke uten videre få utbetalt feriepenger i juni. Det kommer også her an på om NAV betaler eller om arbeidsgiver forskutterer foreldrepengene. Folketrygdloven åpner også for muligheten til å ta ut ferie i permisjonstiden, og dermed også både foreldrepenger og feriepenger for samme tidsrom. Så i dette tilfellet er dobbel utbetaling helt i orden. For ansatte i ulønnet permisjon: Det er kun når den ansatte faktisk skal avvikle ferien at feriepengene skal utbetales.
Permitteringer
Har du ansatte som er permittert og som får dagpenger av NAV, skal disse ikke få feriepengene utbetalt i juni. Det er først når arbeidstakeren gir beskjed til NAV om avvikling av ferie og dagpengeutbetalingene stanses, at den ansatte kan få utbetalt feriepenger.
Timelønnsbasert arbeid
For ansatte med timelønn utbetales feriepengene når ferien faktisk avvikles og feriepengene fordeles etter hvor mye ferie som tas. Har den ansatte avtale om fem uker, men velger kun å ta ut to uker i juli, skal bare 2/5-deler av feriepengene utbetales. Resten fordeles når de resterende feriedagene avvikles.
Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.
Fra 1. mai 2016 har partene blitt enige om en økning i grunnbeløpet fra 90 068 kroner til 92 576 kroner, tilsvarende 2,78 prosent. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 blir etter dette 91 740 kroner.
Folketrygdens grunnbeløp blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret.
Grunnbeløpet har først og fremst betydning for beregning av ulike ytelser fra folketrygden, men blir også brukt som beløpsgrense i andre sammenhenger. For eksempel er fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver ikke skattepliktig dersom lånet ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.
Det er heller ikke skatteplikt på arbeidsgivers dekning av ansattes utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved sporadisk eller ambulerende kontantsalg er det ikke krav til kassaapparat dersom slikt salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Den 23. februar vedtok regjeringen med landbruks- og matdepartementet i spissen at nedre grense for priskontroll på landbrukseiendom skulle økes. Den nedre grensen var tidligere 2,5 millioner, og er nå satt til 3,5 millioner. Endringen trådte i kraft umiddelbart etter vedtak. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen.
I følge et nyhetsskriv på regjeringen.no gir minister Jon Georg «Goggen» Dale uttrykk for at han er fornøyd med vedtaket.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det kan stimulere til økte investeringer i eiendom, og legge til rette for et mer effektivt marked for omsetning av landbrukseiendommer, uttaler han.
Vedtaket er i tråd med Solbergregjeringens ønske om å myke opp og forenkle regelverket for konsesjonsbelagte eiendommer. Som tidligere omfatter priskontrollen eiendommer med boligbebyggelse. Bolig skal ha en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.
Endringen har kommet som et resultat av en opprinnelig proposisjon (Prop. 124L 2013-2014) der regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen. En slik endring ville kreve endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, og forslag til slike endring lå inne i proposisjonen. Forslaget gikk ikke i gjennom i sin helhet. Det var ikke stemning på Stortinget for et fullstendig frislipp på landbrukseiendommer, men resultatet har altså blitt en økning av prisgrensen. Beregninger viser at ca 20 prosent færre eiendomsoverdragelser vil bli gjenstand for priskontroll.
Ved behandlingen av proposisjonen har Stortinget ut over dette gitt en rekke føringer for framtidige endringer i henholdsvis konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Departementet vil komme tilbake til disse føringene i form av høringsdokumenter, og vi i Vekstra følger saken videre.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Når det stiftes aksjeselskap, er aksjonærene som regel enige om det meste, og tenker kanskje ikke over at det kan oppstå uenigheter en gang i fremtiden. Men, som i alle sammenhenger der man skal samarbeide med andre, bør det akkurat derfor tas forholdsregler.
Ved flere enn én aksjonær, bør aksjonæravtale være en selvsagt ting å diskutere.
Den siste tiden har stiftelse av aksjeselskap blitt betydelig forenklet. Reduksjon i krav til aksjekapital på kun 30 000 og bortfall av krav om åpningsbalanse, blant andre ting. Det er lett å glemme å ta stilling til om man skal inngå en aksjonæravtale. Men det kan oppstå situasjoner der en slik avtale faktisk er redningen for eventuelle fremtidige uenigheter. En aksjonæravtale er en mulighet for aksjonærene til å avtale en del momenter i forkant. Et typisk eksempel vil være hva som skal skje hvis en aksjonær ønsker å selge hele eller deler av sin aksjepost. Et aksjeselskap der det er konflikter mellom aksjonærene kan fort miste handlekraft. Og i forhold til øvrige ansatte, kan det være avgjørende at en ansvarlig avtale er inngått.
Den som bistår selskapet med stiftelse har en viktig rolle å spille ved å informere stifterne om aksjonæravtaler, og hva som er fordelene. Det fins eksempler og maler på aksjonæravtaler, som det er mulig å ta utgangspunkt i. Når det er sagt, så er det er viktig at aksjonæravtalen tilpasses aksjonærenes ønsker, og at en ikke ukritisk benytter standardmaler. Her er noen momenter som kan være med i en slik avtale:
Forkjøpsrett og prising av aksjer
Føringer for hvor mye som tas som utbytte
Konkurranseforbud
Medsalgsrett
Rådgivere som bidrar med stiftelse av selskapet, har en viktig rolle å spille her. Sørg for å ta kontakt i god tid om du ønsker slik rådgivning!
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
