sep 28, 2015
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Kilde: NRK
aug 12, 2015
Mange skogeierorganisasjoner opplever at grupper av trær eller enkelttrær oppnår helt andre priser enn hva som er normalt. Årsaken?
Hva er din skog egentlig verdt? Den tradisjonelle beregningsmodellen av skog og trær tar utgangspunkt i bestandens salgsverdi minus utgifter til hogst og utkjøring, i tillegg skal det svares avsetning til skogfond og måling av tømmeret. Dette er en enkel og oversiktlig beregning som i 2014 medførte en nettoverdi før skogfond på 250-300 kroner kubikkmeteren avhengig av tømmerkvaliteten (tall fra Glommens årsberetning).
Trærne menneskeliggjøres
For en økende andel av befolkningen ser det ut som om skogens og trærnes verdi verdsettes i et helt annet perspektiv enn den tradisjonelle verdivurderingen. Det legges til grunn en mer subjektiv, følelsesladet vurdering der trærne måles som «enkeltindivider» knyttet til opplevelser og alternativ verdi. Dette gjør at skogeierne til en viss grad kan ta del i muligheter og tilby produkter som andre er villig til å verdsette langt høyere enn tradisjonelle beregningsmodeller. Volumene er begrenset, men verdiene er voldsomme.
Tror trenden vil øke
Skogeierorganisasjonene tror at den gruppen av mennesker som er villig til å betale for en mer subjektiv verdifastsettelse bare vil øke i omfang. Da gjelder det å finne nisjene og kunne tilby noe i en innpakning som øker grunneiers verdiskapning der dette er aktuelt og mulig.
Kilde: Glommen Skog
des 4, 2014
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Illustrasjonsbilde: Wikipedia
Hubroen får 415.000
Prosjektmidler fra Klima- og miljøprogrammet for 2015 er nå utdelt. Landbruksdirektoratet melder på sin webside at det i alt er tildelt 7,6 millioner kroner for det kommende året, og midlene er fordelt på seks prosjekter.
Tildelingene har gått til forskning innen områdene klimatilpasning, klimagassutslipp, forurensning, kulturlandskap og biologisk mangfold. Det er flere interessante problemstillinger som skal få større oppmerksomhet i det kommende året. (mer…)
jul 25, 2014
Norge er mer enn en lang kystlinje med båtkultur,havbruk, fiske og spektakulære fjellformasjoner i havgapet. Du skal ikke langt inn i fra kysten før det landbruksbaserte kulturlandskapet tar over, preget av 1000 år med bruk og husdyrhold.
Kulturlandskapet er ikke et resultat av tanker og ideer om mest mulig rasjonell og effektiv drift. Det er snarere et resultat av at man i uminnelige tider har tatt i bruk de jordlappene som faktisk har vært mulige å bruke.
Gressproduksjon, korn og husdyrhold er fortsatt en av de viktigste livsnervene i innlandsnorge. Produksjonen foregår i det kulturlandskapet som det har tatt titalls generasjoner å etablere. Norsk bondekultur og -tradisjon anses å være unik og spesiell, og er dypt forankret i vårt nasjonale selvbilde. Vi har rent vann, ren luft, fantastisk natur og tradisjonell primærnæring i kriker og kroker av vårt langstrakte land. Men i konkurranse med resten av Europa er ikke den norske bondestanden konkurransedyktig alene. Man trenger i stor grad alle de muligheter for lokal verdiskapning som finnes i tillegg til tradisjonell drift. (mer…)
