Lån fra selskap til personlig aksjonær skal nemlig anses som utbytte og skattlegges som alminnelig inntekt. Reglene innføres med umiddelbar virkning.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 at lån fra selskap til personlig aksjonær at den delen av lånet som sammen med ordinært utbytte overstiger skjermingsfradraget, skal skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonæren.
Departementet foreslår at unntak fra regelendringen skal reguleres i egen forskrift. For eksempel vil ikke reglene gjelde for lån i bank der låntaker har en mindre aksjepost. Det kan også bli unntak for ansatte som eier aksjer i egen bedrift.
Regjeringen foreslår også at nedbetaling av lån som blir beskattet etter de nye reglene skal behandles skattemessig som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Dette betyr at tilbakebetalingsbeløpet blir lagt til inngangsverdien og posisjonen innbetalt kapital på aksjene. Det er etter forslaget ikke noe skattemessig krav om at det skal beregnes rente på lånet.
Hensynet bak endringen er først og fremst at myndighetene ikke ønsker at aksjonærene skal få tilgang på midler i selskapet til private formål uten å ta ut utbytte. Dessuten ønsker de å minske ressursbruken fra skattemyndighetenes side for å vurdere om slike lån er reelle.
Ja, du leser riktig – Finansdepartementet mener at det som du og jeg nyter skattefrie goder av som arbeidstaker, er som en utgift å regne. Til den blir skattlagt, da. Og nå er flere ordninger under lupen.
«I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig, uavhengig av om det mottas som lønn eller i form av naturalytelser m.v….Private fordeler vunnet ved arbeid som ikke beskattes, bør anses som en skatteutgift. Det skyldes at personer som mottar deler av arbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvis skattefrie naturalytelser, betaler mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn personer som mottar all godtgjørelse i form av lønn».
– Departementet jobber stadig med å få tallfestet flere av skatteutgifter, står det å lese på nettsidene. Og i prinsippet er en slik tallfesting å regne som første skritt mot en beskatning av ordningene det gjelder.
Vil beregne verdien av flere frynsegoder
Finansdepartementet har allerede beregnet verdien av skattefri kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil på tjenestereise, dekning av kostnader til barnehage og fradrag for fagforeningskontigent. Men nå har de flere goder i kikkerten. Både ordningen som enkelte arbeidsgivere har med korte rentefrie lån, personalrabatter, tilgang på bedriftshytte og skattefrie premier til den som kommer med gode forslag til utbedringer i bedriften, skal nå tallfestes.
Kan ikke tallfeste alt
Ikke alt er like lett å beregne skatteutgiften av, for eksempel er det vanskelig å tallfeste goder som den ansatte får med begrunnelsen i at det er nødvendig for at han eller hun skal gjøre jobben sin. Gratis parkering er også en hard nøtt å knekke for departementet.
Det var før framleggelsen av Statsbudsjettet bl.a. knyttet spenning til forslag om endringer i selskapsskatten og utbyttebeskatningen.
Så langt vi kan se er de konkrete forslagene at selskapsskatten og skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 %. Finansministeren signaliserer at dette er et trinn mot en selskapsskatt på 22 % i 2018.
Det foreslås ingen direkte skjerpelse av utbyttebeskatningen. Indirekte foreslås allikevel en skjerpelse av at utbyttet skal tillegges alminnelig inntekt med en faktor på 1,15.
Viktigere for mange er kanskje at lån til aksjonær foreslås regnet som utbytte. Aksjonær som låner penger av eget selskap og betaler tilbake må uansett betale utbytteskatt på lånebeløpet ifølge forslaget til Statsbudsjett.
Arbeidsgivere som forskutterer eller betaler full lønn bør være ekstra på vakt når det har gått 8 uker.
Kravet om at sykemeldte skal forsøke seg i jobb innen åtte uker for å beholde sykepengene, har vært der lenge. Men det er først nå at praksisen blir betydelig skjerpet – i fylke etter fylke.
Tjenestedirektør Bjørn Guldbjørgsrud i NAV opplyser til Infotjenester at regelverket nå skal følges over hele landet.
– Alle skal følge opp aktivitetskravet, men hvordan kravet følges opp kan variere litt. I tre fylker følger de Hedmark sin modell og måten de innfører det på blir evaluert av PROBA Samfunnsanalyse. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2016, opplyser Guldbjørgsrud i et intervju til Infotjenester.
NAV opplyser i en pressemelding at det skal foreligge tungtveiende medisinske forhold som hindrer arbeid og aktivitet dersom de skal godta 100 prosent sykmelding utover åtte uker.
I tilfeller der det tidlig er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å forsøke seg i jobb innen åtte uker, oppfordrer Infotjenesters trygderettsrådgiver Berit Stokstad arbeidsgivere til å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig.
– I slike tilfeller vil det være fornuftig at arbeidsgiver minner arbeidstaker på å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig. På den måten kan man få avklart om NAV godkjenner denne, slik at det ikke får alvorlige økonomiske konsekvenser for noen av partene, sier Stokstad.
Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg.
Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.
Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019.
Ny kassasystemlov
I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal.
Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet.
Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån.
Omfatter alle bransjer
Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter.
Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner.
Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene.
Unntak for de minste virksomhetene
De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Strenge sanksjoner
Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder.
Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse.
Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Lån fra selskap til personlig aksjonær skal nemlig anses som utbytte og skattlegges som alminnelig inntekt. Reglene innføres med umiddelbar virkning.
