Innfører tvangsmulkt

Innfører tvangsmulkt

Illustrasjonsbilde-SkatteetatenLeverer du ikke pliktige opplysninger som gjelder skatt og merverdiavgift, innføres det tvangsmulkt fra 1 januar 2017. Tvangsmulkten er et langt strengere reaksjon enn de nåværende reaksjonsformene på manglende eller sen levering som er forsinkelsesavgift og forhøyet utgående mva. Målet er å skape press på virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold. Hva er tvangsmulkt? Tvangsmulkten er en bot som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, eller leverer med åpenbare feil i opplysningene. Det er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag levering uteblir, noe som kan bli relativt kostbart i forhold til dagens reaksjoner på slike overtredelser. Skatteetaten vil sende ut et varsel/vedtak der det opplyses om tvangsmulkten, med en ny frist for innlevering av korrekte opplysninger. Mulkten vil da løpe til Skatteetaten har:

  • Mottatt pliktige opplysninger
  • Skatt/MVA blir fastsatt ved skjønn
  • Maks beløpsgrense er nådd (se oversikt over foreslåtte satser)

Fastsettes etter rettsgebyr I 2017 er et rettsgebyr (R) 1049 kroner. Her er en oversikt over foreslåtte satser:

  • Manglende levering av skattemeldinger (selvangivelse mv.) betyr 1/2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver mv.) betyr 2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende etterlevelse av bokføringspålegg betyr 1 R pr. dag (maks 1 million kroner)

I særlige tilfeller kan skattemyndighetene vurdere å legge mulkten lavere eller høyere. Tvangsmulkt for manglende levering av pliktige opplysninger skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg videreføres. Unntak: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt. Skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt i forskrift. Kilde: Sticos

Kjøper du tjenester fra noen som ikke har fast forretningssted?

Kjøper du tjenester fra noen som ikke har fast forretningssted?

Arbeidsplan kan brukes som personallisteEr du næringsdrivende må du da innrapportere utbetalingen til skattemyndighetene på eget skjema. Men hva betyr «uten fast forretningssted» egentlig? Plikt til å innrapportere inntrer dersom det er utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Rapporteringsfristen for inntektsåret 2016 er 15. februar 2017. Opplysningsplikten gjelder for utbetalinger til selvstendig næringsdrivende som ikke driver fra fast forretningssted i Norge. Plikten gjelder ikke for utbetalinger til aksjeselskap eller ansvarlig selskap.

Hva er fast forretningssted?

  • kontor med lønnet personale
  • kontorfellesskap med andre
  • hjemmekontor, særskilt innredet rom med utstyr til bruk i virksomheten
  • kontor med vanlig åpningstid eller til regelmessige tider bekjentgjort på forhånd
  • et bestemt sted gjort kjent for offentligheten som fast forretningssted

Har den selvstendig næringsdrivende kun en telefonadresse, privat telefon betjent av familiemedlemmer eller automatisk telefonsvarer, kan det tilsi at virksomheten ikke har fast forretningssted. Virksomhet undergitt stedbunden beskatning, for eksempel et gårdsbruk, vil i alminnelighet bli ansett som drevet fra fast forretningssted. Hvis det fortsatt er tvil om det er fast forretningssted, skal opplysningene innrapporteres. Nedenfor finner du et eksempel på ordlyd i et innrapporteringsskjema. Det kan være lurt å la regnskapskontoret vurdere eller bistå deg med en slik innrapportering: —— Jeg / vi ønsker at regnskapskontoret forestår innrapportering på våre vegne for kjøp av tjenester fra selvstendige næringsdrivende uten fast forretningssted (sett kryss): Ja                    Nei Hvis ja, skal innbetalinger til følgende leverandører være med på vår innrapportering:  

  • Navn/Eksempel leverandør 1
  • Navn/Eksempel leverandør 2 osv

Ikke glem å signere på vedlegget! Kilde: Vekstraregnskap.no

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.

Regjeringen vil gi aksjeselskap jordbruksfradrag

Regjeringen vil gi aksjeselskap jordbruksfradrag

Nye AS velger bort revisjonI statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.

Reaksjonene var kraftig negative fra næringsorganisasjonene på dette punktet. Man mente at tilleggsnæringer er nødvendige bidrag for å opprettholde jordbruksproduksjonen for små og mellomstore bruk. På bakgrunn av mottatte høringsuttalelser har regjeringen valgt å ikke gå videre med disse forslagene i budsjettet for 2017.

Kanskje den viktigste og mest dramatiske følgen av at Regjeringen vil gi fradrag til aksjeselskaper, er at det ikke lar seg kombinere med forutsetningen om boplikt. Altså – at driveren skal være bosatt på driftsenheten. Dermed fjernes forutsetningen om bokrav for å ha rett til jordbruksfradrag. Regjeringen mener jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. I følge høringsdokumentet fra i vår skal likevel ikke AS-er ha rett til bunnfradrag slik enkeltpersonforetak har. Dette for å hindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere selskaper, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.

Aksjeselskap skal kun ha rett til ETT jordbruksfradrag. Lovteksten legger opp til klare begrensninger. Ektefeller kan for eksempel ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt. Hvis et AS har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Passive deltakere i deltakerlignende selskaper, som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jord- bruksfradraget, skal ikke lenger ha rett til jordbruksfradrag.

Vi presiserer at Statsbudsjettet i skrivende stund ikke er vedtatt, eller ferdig forhandlet med samarbeidspartnerne. Regnskapsførerne Vekstra kommer tilbake med mer info når kabalen er lagt ferdig på Regjeringens bord.

Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

HusDu finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

vipps-og-izettle Driver du virksomhet og er avhengig av å ta imot betalinger fra kunder i stort eller lite omfang? Det har de siste årene kommet flere muligheter for kontantløs betaling, i form av kortterminal og mobil. Men bør du ha både terminal og mobil, eller velge bare én? Hvilke konsekvenser får det for driften og regnskapet? Tilfredsstiller de forskjellige løsningene alle krav til dokumentasjon? Og hva er kostnadene? MobilePay, Mcash og Vipps. Et fristende alternativ til kort eller kontanter. Mobilbetaling har tatt Norge med storm det siste året. Fra ganske få brukere til enormt mange i løpet av kun kort tid – man kan ikke lenger ignorere at dette er en betalingsmetode som er kommet for å bli.  Mobilbetaling – en del av den nye hverdagen Til å begynne med var disse mobile betalingsløsningene dedikert vennebetaling, men det ble relativt raskt lansert muligheter for å ta i bruk mobilbetaling også på andre arenaer. Vipps fra DNB, som er desidert størst i Norge, var først ute med løsningen for lag, foreninger og bedrifter. Nå har de også lansert Vipps for bedrift.  MobilePay og Mcash har tilsammen allerede avtaler med store kjeder, som for eksempel Rema 1000, Narvesen, 7eleven, Burger King, G-sport og Bunnpris. Alle tre jobber intensivt med å få til avtaler med ytterligere aktører, både store og små. Hvorfor? Fordi det er enkelt; alle undersøkelser viser at de fleste av oss går rundt med en smarttelefon i lomma og vet å bruke den. Enkle løsninger gjør at vi kjøper mer- og bankene tjener selvsagt sitt på det. Flere eksperter har lenge ment at den tradisjonelle kortbetalingen snart er på vei ut. Kanskje det? Men neppe før det har gått noen år, tipper vi. (Vil du lese mer om de ulike løsningene så anbefaler vi en artikkel fra DinSide: Trapper opp krigen om mobilbetaling) Betalingsautomater – fordi alle faktisk bruker kort enda Å ta imot betaling med kort er ikke lenger forbeholdt faste utsalgssteder. Norge er i ferd med å bli et kontantløst samfunn, og selv om du bare skal drive salg i noen få dager eller uker, vil det som regel være nødvendig å skaffe en betalingsterminal. Men hvilken avtale skal man gå for? Lønner det seg å leie – eller bør man kjøpe egen terminal der man bare betaler for bruken? Det finnes mange tilbydere der ute, for eksempel iZettle, Nets og Verifone, blant mange. Den første kan man kjøpe, de to siste krever leieavtale. For å gjøre forvirringen komplett har nå også mobilbetalingsaktøren Mobilepay inngått en avtale med Verifone. For å avgjøre om leie eller eie blir mest lønnsomt for din bedrift eller organisasjon, bør du sette opp et regnestykke med tall som gjenspeiler din omsetning og ditt bruksmønster. Vil du lese om de forskjellige tilbyderne, så finner du er omfattende og informativ artikkel hos Mobiletransaction.org: Betalingsterminal for en dag, helg eller uke: Leie eller kjøpe? Så hva koster det?

  • Mobilbetaling: Det koster ingenting å bli kunde, man betaler for bruken. Dette gjelder både for private og bedrifter. Mange tror fremdeles at alle overføringer via mobil er gratis. Det stemmer dessverre ikke. Joda, det har blitt langt billigere og noen gebyrer har faktisk forsvunnet, men det finnes fremdeles gebyrer som svir og er du en ivrig privat bruker må du regne med å betale litt. (Du kan lese HER om hvilke gebyrer og beløpsgrenser som gjelder for den enkelte løsning.) For bedrifter gjelder gebyrer basert på omsetning. For eksempel så tar Vipps 2 % om du har en omsetning mellom 50 000 og 100 000. Skal du ha bedriftsavtale, så krever også DNB at det opprettes en konto hos dem.
  • Betalingsterminaler: Prisen varierer betydelig fra tilbyder til tilbyder, så her bør man være klokkeklar på hvilket behov man har. Det er ingen tvil om at det lønner seg å ha en fast leieavtale med en av de mest brukte løsningene om driften er konstant og strekker seg over lang tid. Har du derimot behov for en betalingsløsning kun i perioder eller i et varierende tidsperspektiv, er en kortleser koblet til en smart-telefon (iZettle) absolutt å anbefale.

Krav til dokumentasjon Alle løsningene møter regnskapslovens krav til dokumentasjon, det være seg mobilbetaling eller en iZettle kortleser koblet til en smart-telefon. Rapporten du mottar, for eksempel i mobilløsningen til Vipps fra DNB, er tilstrekkelig dokumentasjon for selve betalingstransaksjonen, men hvis virksomheten er regnskapspliktig, må man selv sørge for tilstrekkelig dokumentasjon på salget i form av bilag fra et kassasystem eller lignende. Kassasystemforskriften § 2-6 fjerde ledd slår fast at: «Det skal ikke være mulig å registrere et salg uten at kassasystemet skriver ut en papirbasert eller elektronisk kvittering». Rapportene kan tas ut både som exel-fil og som PDF. I løsningen fra iZettle finner man også muligheten til å ta ut rapporter, opprette varegrupper og differensiere på salg med eller uten merverdiavgift. Kunden kan velge å få kvittering på e-post eller det er mulig å koble til en dedikert printer. Om kunden ikke ønsker kvittering, blir den likevel lagret i transaksjonshistorikken og kan enkelt tas ut i fysisk form eller overføres digitalt. Integrering med regnskapssystemer? Det er enda uklart om alle disse løsningene har en mulighet for å integreres med kundens eget regnskapssystem, utover at det er mulig å overføre transaksjonsrapporter i forskjellige filformat. I tilfellet med Vipps fra DNB, så tilbyr banken et integrert økonomiprogram, noe som selvsagt krever at bedriften benytter deres bedriftsnettbank. Dette er spesielt utviklet for mindre bedrifter og legger til rette for automatisk bokføring og avstemming mot bedriftskonto, men er per dags dato ikke tilrettelagt for Vipps. Vipps er heller ikke tilrettelagt for integrering mot andre regnskapssystemer. MobilePay har tilrettelagt for integrasjon med ditt eget kassasystem (om du bruker deres betalingsterminalløsning) og tilbyr dermed noe som er nærmere integrasjon, om kassasystemet igjen er integrert i et regnskapssystem. Når det gjelder iZettle, så opplyser de at de har egnede digitale rapporter som enkelt kan sendes en regnskapsfører og gjøre denne fornøyd, både på daglig, ukentlig og månedlig basis. Men å tilby en rapport i Excel betyr ikke automatisk at rapporten er kompatibel med import i et hvilket som helst regnskapssystem, det kommer helt an på hvordan den rapporten ser ut og om det må gjøres en ekstra jobb i regnskapssystemet for å importere den. Dette kan ofte være forbundet med ekstra kostnader, og er også noe man bør vurdere i en slik sammenheng. Nets og Verifone har begge løsninger som er integrerbare med regnskapssystemer. Mange løsninger betyr mye å holde styr på En ting er i alle fall sikkert: Jo flere løsninger, desto flere forskjellige gebyrer, flere rapporter og mer administrasjon. Det skal ingen økonomisk ekspert til for å forstå at om man skal drive bærekraftig, så bør man ha is i magen og se an utviklingen. Det lønner seg å sette seg ned sammen med regnskapsføreren sin og ta noen viktig veivalg, analysere behovet – og likevel klare å følge med på den teknologiske utviklingen. Som i alle andre sammenhenger som har med sosiale og digitale medier: Hold deg til noe du lett kan håndtere og som de fleste bruker. Det bør også være mulig å integrere mot eksisterende regnskapssystem. Selv om mobilbetaling er populært og brukes av mange, er det ikke tvingende nødvendig for deg å ta det i bruk som bedrift, på dette tidlige stadiet i dets utvikling og bruk. Enn så lenge har «alle» betalingskort og slik kommer det nok til å fortsette en stund til. Og så lenge disse nye betalingsmulighetene ikke er integrert mot noe regnskapssystem, kan resultatet faktisk være at du betaler gebyr ved å bruke løsningen, pluss at regnskapsføreren din må bruke ekstra ressurser for å gjøre den manuelle jobben det er å føre rapportene inn i et regnskapssystem. Men det skader selvsagt ikke, både for deg og bedriften – og ikke minst din egen regnskapsfører – å holde seg oppdatert på utviklingen. Uansett, slike valg bør ikke tas på impuls. Ta kontakt med din regnskapsfører og utfordre denne til å finne gode løsninger som er tilpasset deg og ditt behov! Kilder: Skattetetaten.no, Dinside.no, Altinn, Vipps.no, Mobilepay.no, Mcash.no, Dagens Næringsliv, MobileTransactions.no og Regnskapsfører Trond Brenden hos Regnskapsførerkjeden Vekstra, Hedemarken Regnskap AS.