Selv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt. Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no. Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no
I mai samlet alle partier, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg om et skatteforlik med 17 enighetspunkter.
Forliket har et sterkt fokus på en endring i skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser, står det å lese på Bondelagets nettsider. Forliket tar også et viktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital, og slår blant annet fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret.
– Forslaget var opprinnelig å senke satsen fra 6 til 4 prosent, noe som ville ha rammet de som har bygd nye fjøs hardt, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge til Bondelaget.no. Han er lettet og glad for at satsen forblir uendret.
Men Skorge er skuffet over at forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ikke er omtalt i innstillingen. – Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover han.
Redusert formueskatt på kuer og fjøs
Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Og så var det dette med formueskatten som jo har preget hele debatten om ny skattereform. Alliansen for norsk privat eierskap, som Norges Bondelag er en del av, har lenge jobbet for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital. De mener at formueskatten er en skatt som har en rekke uheldige effekter for norsk næringsliv og at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Årlig betaler landbruket om lag 300 millioner kroner i formueskatt. Når forliket er enige om en reduksjon på 20 prosent på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra, samt en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler, mener Skorge det monner lite:
– Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, sier han.
Bondelagets nettsider skriver også at regjeringen i utgangspunktet ønsket å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Bonden må selv huske å forsikre dyrene sine. Det finnes ingen ordninger lenger der slike forsikringer er dekket av medlemskap eller andre avtaler.
Du får 10% rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige som TINE medlem. Medlemmer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppnår ytterligere rabatt på denne forsikringen.
Husdyrforsikringen bør dekke:
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr dør
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr totalkasseres ved den offentlige kjøttkontrollen
Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr avlives av dyrevernmessige hensyn jfr. dyrevernloven
Tyveri og bortkomst fra driftsbygning
Driftstap som følge av:
sykdom eller ulykke
tyveri og bortkomst fra driftsbygning
plutselig og uforutsett skade på husdyrgruppens produksjonslokaler/-utstyr
at veterinærmyndighetene ved påvist sykdomssmitte i besetningen pålegger besetningen restriksjoner, karantene, spesiell veterinærbehandling eller nedslakting.
Er du usikker på hva forsikringene dine dekker, eller på hvilket forsikringsselskap du bør velge? Ta kontakt med din regnskapsfører og få veiledning og råd om dette.
Vi har noen usedvanlig fuktige uker bak oss, og ekstremværet «Petra» har skapt problemer på store deler av sør- og østlandet. Så langt i september har det stedvis kommet tre ganger så mye nedbør som normalt, og det skulle bare mangle om ikke dette har forårsaket skader på gård og grunn.
Øverst på nedbørstatistikken så langt i september finner vi områdene rundt Lifjell, som har fått over 300 millimeter nedbør. En millimeter nedbør tilsvarer en liter vann, fordelt ut over en flate på en kvadratmeter. Du kan lese mer om Petra i denne artikkelen på YR.no. Ekstremværet har vært en utfordring for hele samfunnet og all infrastruktur. Forsikringsselskapene anslår at nedbørskadene kan komme til å beløpe seg til ca 100 millioner kroner, i følge en artikkel på Nettavisen.no. I tillegg til dette vil det være skader som ikke dekkes gjennom normale forsikringsordninger, og her er landbruket spesielt utsatt.
Ingen forsikringsselskaper er villige til å gi bonden en forsikring mot regnvær – for å si det enkelt. Men hva skal du som bonde gjøre hvis du er rammet av nedbørflom og fått skade på hus, eiendom eller avling? Her kommer ordningene fra Statens naturskadefond inn i bildet. Naturskadefondet dekker skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom alminnelig privat forsikringsordning som veier, bruer og jord- og skogbruksarealer.
Dette må du gjøre hvis du er rammet av naturskade:
Skade må meldes til lensmannen innen tre måneder etter skadetidspunktet, og helst så fort som mulig.
Eventuelle forsikringskrav må meldes inn til forsikringsselskapet, også dette så fort som mulig.
Avlingssvikt må meldes inn til landbrukskontoret i din kommune snarest mulig.
Husk å dokumentere skadene: Bilder, video og notater om værforhold og nedbørsmengder.
Vær obs på at avlingssvikt ikke dekkes før den kommer UNDER 70% av normalavling. Det er for tidlig å si hvilke skader de store nedbørsmengden gir for årets avlinger, met er liten tvil om at for de som har avling stående ute nå er det uheldig med store nedbørsmengder. Dersom du trur at skadene gjør at du får under 70 % av normalavlinga må du melde fra til landbrukskontoret i din kommune.
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Dataflyt i landbruket er et fellesprosjekt satt i gang, styrt og eid av en samlet norsk landbruksnæring. Hensikten er å ta ut effektiviseringsgevinster og øke lønnsomheten for både det enkelte landbruksforetak og alle involverte aktører. Systemet utvikles og drives av Landbrukets Dataflyt SA, et selskap eid av sentrale aktører innen norsk landbruk.
Enkelt forklart fungerer «Dataflyt» slik at det enkelte landbruksforetaket melder seg som bruker av løsningen, signerer brukeravtale med Landbrukets Dataflyt SA og gir nødvendige samtykker til deling av data. Det samme gjør en rekke samarbeidspartnere for landbruksforetakene, f.eks. regnskapsførere. Ved årsskifte var mer enn 7 000 landbruksforetak registrert som brukere i løsningen. Landbrukskunder i Vekstra har helt siden oppstarten utgjort en betydelig andel av brukerne.
Mindre papirarbeid
Rent praktisk er status at avregninger, delvis også fakturaer, fra de fleste store varemottakere og leverandører i landbruket kan overføres direkte til regnskapet uten å måtte gå veien om bonden for innlevering til regnskapsfører og manuell registrering i etterkant. Dette reduserer papirarbeidet for bonden og effektiviserer bilagsføring på regnskapskontorene betydelig. Ytterligere rasjonalisering av dataflyten og utnyttelse av regnskapsopplysningene for bonden er under utvikling.
Vellykket pilotperiode over i ordinær drift.
I og med overgangen fra pilotperiode til ordinær drift må alle landbruksforetak, både de som har vært med på piloten og nye deltagere, registrere seg i den etablerte driftsløsningen. For de som ikke allerede har gjort det må dette skje så snart som råd. De som ikke har registrert seg i den nye løsningen, og godkjent avtalene innen 1. juli 2015 mister ifølge Landbrukets Dataflyt SA, retten til å bruke Dataflyt som transportkanal for sine avregninger.
Er du i tvil om din status i Landbrukets Dataflyt, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med din regnskapsfører.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Selv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt. Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no. Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no
