Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

I statsbudsjettet gis det en engangsbevilgning på 75 millioner kroner i investeringsstøtte til norsk landbruk. – Det er mindre enn det Norges Bondelag har regna ut at det er behov for, men en god start, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.


Kompensasjon til norsk melkeproduksjon
Regjeringa, Venstre og KrF er enige om statsbudsjettet for 2018. Norges Bondelag er fornøyd med å ha fått gjennomslag for prinsippet om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. – Det er viktig at vi har fått gjennomslag for en forståelse av at kompensasjon er nødvendig for næringa, sier Bartnes til Norges Bondelag.
I statsbudsjettet økes også bevilgningene til flomsikring med 100 millioner kroner som følge av budsjettforliket. – De verste flomskadene kan ikke repareres, men de kan forebygges, sier Lars Petter Bartnes.
 
Frivillig innsats får tilskudd
Forhandlingene endte også med at de frivillige organisasjonene som mistet alle tilskudd i over Landbruksdepartementets budsjett, også er reddet. – Dette er organisasjoner driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og som gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
 
Tvangsmulkt gjør at flere leverer

Tvangsmulkt gjør at flere leverer

Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.

God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.

Penger i potten Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.

Søknad til kommunen Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering.
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknadsskjema
Har du fått en falsk faktura?

Har du fått en falsk faktura?

Patentstyret advarer mot falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland knyttet til varemerker og patenter. Opplysninger om varemerker, patenter og design er offentlig tilgjengelig. Dermed er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Denne muligheten er det dessverre flere som benytter seg av. Svindler både små og store Noen av disse selskapene har svindlet små så vel som store selskaper. Store norske selskaper som Coop, NetCom, Haribo og Reitan Convenience skal ha blitt forsøkt villedet til å betale tusenvis av kroner for mye for varemerkene sine. Spesielt advarer Patentstyret mot «Varemerke-organisasjonen AS», som de flere ganger har anmeldt til politiet. – Mange tror at denne privatdrevne virksomheten krever inn offentlig avgift og at betaling må skje til dem for å unngå at rettigheten opphører. Vi presiserer at «Varemerkeorganisasjonen AS» ikke representerer Patentstyret og heller ikke handler på vegne av en offentlig myndighet, opplyser de på sine nettsider. Har laget oversikt over svindelselskaper Patentstyret har laget liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter. – Listen er ordnet kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi har mottatt informasjon om deres virksomhet, opplyser de. De deler også informasjon fra internasjonale aktører som jobber med bekjempelsen av slik svindel, samt hvilke aktører som faktisk sender ut rettmessige krav. Hva gjør du om du har mottatt en falsk faktura? Kort og greit: Dersom det avdekkes at det er falsk faktura, anmeld saken til politiet og legg ved fakturaen. Send varsel, med kopi av faktura til Varslingslisten.no Se listen som Patenstyret har laget Liste for FAKTURASJEKK

Å forebygge og å avdekke hvitvasking

Å forebygge og å avdekke hvitvasking

Hvitvaskingsloven trådte i kraft 15. april 2009. Loven pålegger finansnæringen å foreta kundekontroll for å forsikre seg om at deres kunder ikke misbruker det finansielle systemet til å hvitvaske penger. Det finnes mange måter å hvitvaske et utbytte på. Noen metoder er enkle; utbytte settes inn på konto til venner og slektninger for så å bli tatt ut kontant, veksles og smugles kontant til utlandet, eller benyttes til kjøp av dyre forbruksgjenstander som biler, klokker, elektronikk. Andre metoder er mer avanserte. Utbytte kan for eksempel kanaliseres inn i en næringsvirksomhet, for eksempel ved fiktive salg eller ved at kostnader holdes utenom regnskaper og dekkes av utbytte fra straffbare handlinger, for senere å tas ut av virksomheten som tilsynelatende lovlig overskudd. Høy strafferamme for hvitvasking De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle forvaltere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadisselskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige. Hvitvaskingslovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller tilknytning til terrorhandlinger. Finansnæringen må være i stand til å dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at man oppfyller lovens krav til løpende oppfølging av eksisterende kundeforhold. Kredittilsynet har hjemler til å gripe inn overfor virksomheter som ikke følger lovens krav. Hvitvasking kan i visse tilfeller straffes med fengsel opptil 15 år, uavhengig av om hvitvasker selv har tjent noe på handlingen. Kunder må være forberedt på å gi flere opplysninger Finansinstitusjoner som bank og forsikring er pålagt å stille spørsmål som avdekker privatpersoners eller bedrifters bruk av finansielle tjenester. Sentralt i dette arbeidet ligger det å kjenne kunden og opphavet for pengene som passerer gjennom systemene man administrerer. Finansinstitusjonen må blant annet kjenne til formålet med kundeforholdet. Både privatkunder, bedriftskunder, nye kunder og eksisterende kunder må derfor være forberedt på å avgi mer informasjon enn de er vant med, i tillegg til å kunne legitimere seg på vanlig vis. Får finansinstitusjonen ikke et tilfredsstillende svar på sine spørsmål, kan det hende at de nekter å utføre den forespurte tjenesten, med all rett. Bekjempelse av hvitvasking Det er Enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM som har i oppgave å motta og analysere meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige. Dette kan være banker, pengeoverføring-foretak, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og så videre. Resultatet formidles til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter, som har den utøvende oppgaven. Finansnæringen har laget et hefte som er ment å gi et lite innblikk i denne problematikken, hvilke typer kriminell aktivitet som truer, hvordan man jobber mot den og hva det krever av ressurser. Ny og strengere lov i 2018 Det er ventet at en ny lov om hvitvasking vil tre i kraft i løpet av 2018. Denne er basert på utredningsarbeid gjort i løpet av 2016 og foreslår blant annet tiltak i forhold til digitale penger. For finansnæringen er det blant annet verdt å merke seg at det foreslås innført et nytt strengt sanksjonsregime hvor kontrollmyndigheten kan ilegge øverste ledelse i rapporteringspliktige virksomheter, som for eksempel finansforetak, advokater og revisorer store bøter (overtredelsesgebyr) for grove og gjentatte brudd på regelverket. Lovdata: Forskrift om tiltak mot hvitvasking Kilder: Finansnorge.no, Økokrim, Hvitvasking.no

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kundetilfredsheten er høy, men hverken revisorer eller regnskapsførere bør lene seg for langt tilbake selv om resultatene av denne undersøkelsen er svært gode, mener Fredrik Høst som er ansvarlig for undersøkelsen hos EPSI. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her

Advarer mot falske patent- og varemerke-fakturaer

Advarer mot falske patent- og varemerke-fakturaer

Ikke gå i fella og forveksle fakturaer  med rettmessige krav om betaling for registrering av patentsøknader, eller registrering eller fornyelse av varemerker, sier Patentstyret. Alle som driver virksomhet i Norge kan fra tid til annen motta falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland. Spesielt i ferietider er det viktig å være ekstra påpasselige med fakturaer knyttet til varemerker og patenter.

Det er kun Patentstyret og din eventuelle fullmektig som kan kreve betaling for disse tjenestene. Men siden opplysningene om varemerker, patenter og design er offentlige, er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Heldigvis kan du finne en liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter, på nettsidene til Patentstyret. Så: Ikke betal før du har sjekket nøye! Her finner du listen.