Nå kommer sykmeldinger i Altinn

Nå kommer sykmeldinger i Altinn

arbeidsogvelferdsdirektoratet-illustrasjon Fra 29. september vil arbeidsgivere kunne finne sykmeldinger fra noen av sine ansatte i meldingsboksen hos Altinn. Dette er sykmeldinger fra de ansatte som velger å prøve en ny tjeneste fra NAV. Tjenesten er så langt kun delvis digitalisert. Tjenesten gjør det mulig å sende sykmeldingen digitalt. I samme øyeblikk kan man melde tilbake til NAV hvem som følger opp den sykmeldte, altså nærmeste leder med personalansvar. Viktig med tilganger i Altinn! For å kunne se sykmeldingene i Altinn må det gis tilgang. Det er bare den som er registrert i Brønnøysundregisteret som daglig leder som kan tildele tilganger til andre personer i virksomheten. Har virksomheten et personalkontor eller en HR-funksjon, er det hensiktsmessig å tildele rettigheter til et utvalg HR-medarbeidere, slik at de kan videreformidle sykmeldingen til personalansvarlig leder. Det må gis tilgang til to enkelttjenester:

  • Sykmelding
  • Sykmelding – Oppgi nærmeste leder med personalansvar

Det mest praktiske er å opprette en egendefinert rolle som inneholder disse to tjenestene. Veiledningen finner du her på Altinn: Slik oppretter du egendefinerte roller Slik skrur du på varsler Trinnvis digitalisering Vær oppmerksom på at digitaliseringen går skrittvis, derfor er det foreløpig bare sykmeldingens del C som kan sendes elektronisk til arbeidsgiveren. Kravet om sykepenger – del D – og eventuell refusjonshåndtering, går fortsatt på papir som før. NAV jobber målrettet med å digitalisere hele sykmeldingen og forenkle oppfølgingsarbeidet, og håper at man i mellomtiden opplever nytten av tjenesten slik den er akkurat nå. Du finner mer informasjon om den digitale sykmeldingen på nav.no/digitalsykmelding. Kilde: NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Ønsker du å ta betaling via en mobilapplikasjon?

Ønsker du å ta betaling via en mobilapplikasjon?

MobilhandelVipps, MobilePay eller mCash – det forventes økt bruk av denne typen betalingstjenester i tiden fremover. Hva bør du som mottaker huske på?

Det er ingen egne dokumentasjons- eller bokføringsbestemmelser vedrørende betaling via mobilapplikasjoner, så det er de generelle dokumentasjons- og bokføringsbestemmelsene som gjelder, enten det handler om oppgjør av varer og tjenester eller det er ved salg av kaffe og kaker for idrettslaget. Har du gjort deg kjent med disse kravene, er det langt enklere å forholde seg til hvilken mobilapplikasjon som egner seg best.

Noen applikasjoner gjør det mulig å definere varer og priser på forhånd slik at det kan gjenspeiles i oppgjøret fra banken. Det er en løsning å foretrekke.

Når det mottas kontantbetaling via mobil, er hovedregelen at det fortløpende skal registreres som kontantsalg på et kasseapparat, terminal eller annet likeverdig system. I praksis er det nødvendig å definere en egen funksjon eller kode på kasseapparatet for å spesifisere at det betales med mobil, og videre hvilken betalingsapplikasjon som benyttes. Da er det mulig å avstemme oppgjør fra banken på lik linje med betalinger utført med bank- og kredittkort.

Det må påsees at bankene som tilbyr betalingsløsning via mobilapplikasjoner ivaretar kravene til angivelse av partene og øvrige dokumentasjonskrav, samt kontrollspor og oppbevaring.

Kilde: Sticos.no. Altinn.no, Regjeringen.no

Elektronisk faktura, EHF – tas stadig mer i bruk!

Elektronisk faktura, EHF – tas stadig mer i bruk!

Businesswoman touch button file icon communication

Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.

Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.

Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.

Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.

Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.

Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.

Vekstra kommenterer: Forenklinger er muligheter

Vekstra kommenterer: Forenklinger er muligheter

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Konsernsjef Endre Jørgensen

Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen

Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.

Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011.  Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.

Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.

Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.

Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.

Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.

 

 [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Svikt i honningproduksjon?

Svikt i honningproduksjon?

HonningproduksjonSkal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.

Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.

Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen

Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen.  Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.

Her finner du noen praktiske opplysninger:

  • Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
  • Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
  • Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.

Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.

Du finner mer informasjon hos Landbruksdirektoratet (følg lenke)

 

Skal alle få utbetalt feriepenger i juni?

Skal alle få utbetalt feriepenger i juni?

Feriepenger

Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?

Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.

Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?

  • Ansatte som er sykemeldt
    Når den ansatte er helt eller delvis sykemeldt, skal det ikke uten videre utbetales sykepenger i juni. Dersom arbeidstakeren er sykemeldt i juni og får sykepenger fra NAV, betyr det dobbel utbetaling og ingen utbetaling hvis ferien blir avviklet på et senere tidspunkt. Ved forskuttering av feriepenger har dette ikke noe å si – da har allerede arbeidsgiver kontroll på hva som er utbetalt og ikke.
  • Foreldrepermisjon og ulønnet permisjon
    Når det gjelder ansatte som er ute i foreldrepermisjon så skal de heller ikke uten videre få utbetalt feriepenger i juni. Det kommer også her an på om NAV betaler eller om arbeidsgiver forskutterer foreldrepengene. Folketrygdloven åpner også for muligheten til å ta ut ferie i permisjonstiden, og dermed også både foreldrepenger og feriepenger for samme tidsrom. Så i dette tilfellet er dobbel utbetaling helt i orden. For ansatte i ulønnet permisjon: Det er kun når den ansatte faktisk skal avvikle ferien at feriepengene skal utbetales.
  • Permitteringer
    Har du ansatte som er permittert og som får dagpenger av NAV, skal disse ikke få feriepengene utbetalt i juni. Det er først når arbeidstakeren gir beskjed til NAV om avvikling av ferie og dagpengeutbetalingene stanses, at den ansatte kan få utbetalt feriepenger.
  • Timelønnsbasert arbeid
    For ansatte med timelønn utbetales feriepengene når ferien faktisk avvikles og feriepengene fordeles etter hvor mye ferie som tas. Har den ansatte avtale om fem uker, men velger kun å ta ut to uker i juli, skal bare 2/5-deler av feriepengene utbetales. Resten fordeles når de resterende feriedagene avvikles.

Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.

Kilder: Sticos.no, Dinside.no, Arbeidstilsynet