Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
Det er straks jul og tiden for gaver – kanskje også til de ansatte? Gaver og naturalytelser som man får i forbindelse med arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig for mottaker. Men det finnes unntak:
For eksempel så er gaver i forbindelse med spesielle anledninger et unntak fra skatteplikten. Gaven må gis etter en generell ordning i bedriften, og bestå av annet enn pengebeløp (gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt). Gavens verdi må være innenfor gitte beløpsgrenser, fastsatt av Finansdepartementet. Slike gaver er fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Gaver utover beløpsgrensene blir skattepliktig for mottaker.
Andre gaver som til sammen er innenfor en beløpsgrense på kr 1 000 pr år, er også innenfor unntaket for skatteplikt. Det kan gis gaver av mindre verdi med reklameverdi. Slike gaver vil være fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Det samme vil oppmerksomhetsgaver som vin, blomster og konfekt.
Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefriheten er betinget av at gaven gis etter en generell ordning i bedriften. Hovedregelen er at det er ikke fradrag for mva. på gaver til ansatte. Unntak er hvis det gis gaver med omsetningsverdi på kr 100 eller lavere.
Lån fra selskap til personlig aksjonær skal nemlig anses som utbytte og skattlegges som alminnelig inntekt. Reglene innføres med umiddelbar virkning.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 at lån fra selskap til personlig aksjonær at den delen av lånet som sammen med ordinært utbytte overstiger skjermingsfradraget, skal skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonæren.
Departementet foreslår at unntak fra regelendringen skal reguleres i egen forskrift. For eksempel vil ikke reglene gjelde for lån i bank der låntaker har en mindre aksjepost. Det kan også bli unntak for ansatte som eier aksjer i egen bedrift.
Regjeringen foreslår også at nedbetaling av lån som blir beskattet etter de nye reglene skal behandles skattemessig som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Dette betyr at tilbakebetalingsbeløpet blir lagt til inngangsverdien og posisjonen innbetalt kapital på aksjene. Det er etter forslaget ikke noe skattemessig krav om at det skal beregnes rente på lånet.
Hensynet bak endringen er først og fremst at myndighetene ikke ønsker at aksjonærene skal få tilgang på midler i selskapet til private formål uten å ta ut utbytte. Dessuten ønsker de å minske ressursbruken fra skattemyndighetenes side for å vurdere om slike lån er reelle.
Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
Regnskap Norge (NARF) mener at samspillet mellom selskapsretten og annen relevant lovgivning er et hinder for at mulige gründere tør å satse. Det er konklusjonen etter at Næringsministeren hadde utfordret dem på hvordan selskapsretten kan bli bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning.
Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker motivasjonen for virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet.
Unødvendig komplisert
Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert i merverdiavgiftsregisteret, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis.
En annen ting er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen.
En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene.
Regelverk er ikke samkjørt
En annen sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av «økonomisk stilling», som innbefatter likviditetsstatusen.
I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i «skyen» ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge.
Bør satses på god veiledning
Regnskap Norge mener ryddig i regelverk og god veiledning for gründere og foretaksutøvere bør få større langt større oppmerksomhet enn i dag. Regelverket er både omfattende og vanskelig å finne frem i, noe som kan virke svært demotiverende.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
