Det har kommet en egen forskrift med en oversikt over de viktigste unntakene i reglene for aksjonærlån. Finansdepartementet opplyser at disse unntakene er gitt for å gjøre regelverket mulig å praktisere i hverdagen, og er ulikt det opprinnelige forslaget på noen punkter. Blant annet så er kredittgrensen satt til 100 000 kroner. Her er noen av unntakene fra bestemmelsene. Unntakene gjelder for:
kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak
kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager
kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver, dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene, eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern.
Aksjer eller selskapsandeler som eies av noen i nær familie av den ansatte, skal regnes med ved beregningen av fem-prosenten. Vær oppmerksom på at grenseverdiene og fristene i unntakene er absolutte. Dersom kreditten overstiger 100 000 kroner, vil hele beløpet bli skattlagt hos aksjonæren. Det samme gjelder dersom kundefordring eller annen fordring ikke gjøres opp innen fristene på 30 og 60 dager. Kilde: Skatteinfo 6/2016
Fra 2017 skal mva-registrerte virksomheter rapportere innførselsmerverdiavgift for varer i mva-meldingen (skattemelding for merverdiavgift) i stedet for i tolldeklarasjonen. I dag inngår avgiften i tolldeklarasjonen og betales ved importen. Den nye ordningen innebærer at inndriving av mva for import/eksport flyttes fra Tolldirektoratet til Skattedirektoratet Fra 2017 oppgis ikke lenger innførselsmerverdiavgiften og avgiftsgrunnlaget i tolldeklarasjonen. Virksomheten må selv beregne avgiftsgrunnlag og avgift ut fra opplysninger i tolldeklarasjonen. Slipper å legge ut for avgift Den nye ordningen vil gi en likviditetsmessig gevinst for alle bedrifter som importerer varer, i og med at MVA på importvarer nå skal betales samtidig med den ordinære innbetalingen av MVA. Bedriftene vil dermed sitte på pengene lenger enn med dagens ordning. Alle varer skal likevel deklareres til Tolletaten, og toll og særavgift betales ved deklarering som i dag. Slik forbereder du deg på de nye reglene Er du forberedt på hvilke endringer du må gjennomføre internt? Her er en liten påminnelse:
Sjekk at regnskapssystemet blir tilpasset mva-meldingen All vareimport fra utlandet, også enkeltinnkjøp, gir den som importerer plikt til å beregne og betale innførselsmerverdiavgift. Du får ikke lenger faktura fra speditør eller Tolletaten på denne avgiften.
Sett deg inn i hvordan innførselsmerverdiavgift beregnes, og hva som er grunnlaget.
Gå gjennom rutiner og avtaler internt og med regnskapsfører, speditør o.l.
Er du usikker på hvilke konsekvenser dette vil ha for din virksomhet? Du finner mer informasjon og veiledning på www.skatteetaten.no/mva-melding. Kilde: Skatteinfo 6/2016
Fra 29. september vil arbeidsgivere kunne finne sykmeldinger fra noen av sine ansatte i meldingsboksen hos Altinn. Dette er sykmeldinger fra de ansatte som velger å prøve en ny tjeneste fra NAV. Tjenesten er så langt kun delvis digitalisert. Tjenesten gjør det mulig å sende sykmeldingen digitalt. I samme øyeblikk kan man melde tilbake til NAV hvem som følger opp den sykmeldte, altså nærmeste leder med personalansvar. Viktig med tilganger i Altinn! For å kunne se sykmeldingene i Altinn må det gis tilgang. Det er bare den som er registrert i Brønnøysundregisteret som daglig leder som kan tildele tilganger til andre personer i virksomheten. Har virksomheten et personalkontor eller en HR-funksjon, er det hensiktsmessig å tildele rettigheter til et utvalg HR-medarbeidere, slik at de kan videreformidle sykmeldingen til personalansvarlig leder. Det må gis tilgang til to enkelttjenester:
Sykmelding
Sykmelding – Oppgi nærmeste leder med personalansvar
Det mest praktiske er å opprette en egendefinert rolle som inneholder disse to tjenestene. Veiledningen finner du her på Altinn: Slik oppretter du egendefinerte rollerSlik skrur du på varslerTrinnvis digitalisering Vær oppmerksom på at digitaliseringen går skrittvis, derfor er det foreløpig bare sykmeldingens del C som kan sendes elektronisk til arbeidsgiveren. Kravet om sykepenger – del D – og eventuell refusjonshåndtering, går fortsatt på papir som før. NAV jobber målrettet med å digitalisere hele sykmeldingen og forenkle oppfølgingsarbeidet, og håper at man i mellomtiden opplever nytten av tjenesten slik den er akkurat nå. Du finner mer informasjon om den digitale sykmeldingen på nav.no/digitalsykmelding. Kilde: NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Er du usikker på hvilke regler som gjelder for fradrag for inngående moms på bilkostnader? Vi har laget en liten oversikt for deg her. Fradragsretten vil avhenge av hvilke type kjøretøy som benyttes og i hvilken forbindelse utgiftene er oppstått. Det er forskjell på personkjøretøy og varebil, på om det er elbil eller ikke. Hvis du vet hvilken klassifisering kjøretøyet har i det sentrale motorvognregisteret er du godt på vei.
Personkjøretøy Som personkjøretøy anses personbil, motorsykler/mopeder, buss under 6 meters lengde og inntil 17 sitteplasser, campingbiler og varebil klasse 1.
Det er ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy, under forutsetning av at personkjøretøyet ikke er anskaffet til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, i persontransportvirksomhet eller som salgsvare. Privat bruk av kjøretøy, uansett klassifisering, vil aldri gi rett til fradrag, også med hensyn til kjøring mellom hjem og arbeidssted. Benyttes f.eks. varebil klasse 2 både privat og i næring, skal inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig etter antatt bruk.
Varebil klasse 2, lastebil og buss For andre typer kjøretøy enn personkjøretøy (varebil klasse 2, lastebil og buss) vil det foreligge fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av kjøretøyet så lenge anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
Elbil og hydrogenbiler Omsetning av ny elbil er fritatt for merverdiavgift, inkludert utstyr som anses å være en del av kjøretøyet. Fritaket omfatter både kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift og hydrogenbiler med brenselceller. Fradragsrett følger de samme reglene som for andre type kjøretøy – fordeles forholdsmessig etter antatt bruk.
Eksempler på kostnader som kan komme til fradrag er elektronisk kjørebok og drivstoff. Kilde: Sticos.no
Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
Du må på eget initiativ rapportere inn kjøpesummene når din bedrift har leid inn arbeidskraft eller kjøpt tjenester fra utlandet.
Skattemyndighetene kaller dette fjernleverbare tjenester. Næringsdrivende og offentlige institusjoner skal innrapportere og betale norsk merverdiavgift når de kjøper avgiftspliktige tjenester.
Snudd avregning
Når mottaker av tjenesten er den som beregner utgående merverdiavgift, kalles dette ofte for «snudd avregning». Det er næringsdrivende, både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter, som ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal beregne og betale merverdiavgift. Det er en forutsetning at tjenesten ville vært merverdiavgiftspliktig i Norge. Hvis tjenesten er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal det selvsagt ikke beregnes merverdiavgift.
Fjernleverbar tjeneste – en definisjon
Fjernleverbare tjenester er for eksempel tjenester som vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det kan være programvare, abonnement på nettjenester, oversetter- eller webdesigntjenester, programvare med spesialtilpasning, installasjon og opplæring, kjøp av bilder fra utenlandske bildebanker, reklame, konsulenttjenester, advokattjenester, formidlingstjenester og utleie av arbeidskraft. Altså tjenester levert via internett eller andre elektroniske løsninger.
Innberetning
Når virksomheten kjøper en tjeneste eller et nedlastbart produkt på nettet, må du ta vare på kvitteringen slik du gjør for alle andre kjøp. Næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal innberette beregningsgrunnlaget for avgiften og selve avgiften i den ordinære omsetningsoppgavens post 7. Avgiften vil samtidig kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift så sant fradragsretten ikke er avskåret.
For foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret vil avgiften på fjernleveransen være en ren utgiftspost. Dette må tas med i regnestykket når man sammenligner priser fra utlandet med norske priser. Det er bare i perioder der merverdiavgiften overstiger 500 kroner det er nødvendig å rapportere dette inn. Dette gjøres på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det har kommet en egen forskrift med en oversikt over de viktigste unntakene i reglene for aksjonærlån. Finansdepartementet opplyser at disse unntakene er gitt for å gjøre regelverket mulig å praktisere i hverdagen, og er ulikt det opprinnelige forslaget på noen punkter. Blant annet så er kredittgrensen satt til 100 000 kroner. Her er noen av unntakene fra bestemmelsene. Unntakene gjelder for:
