Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Overtidsgodtgjøring som deltidsansatt?

Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?

  • Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
  • Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke

Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring. Se hele saken og eksempler på Sticos.no

Bønder er gode på teknologi

Bønder er gode på teknologi

Farmer on fieldAt bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning?  Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.

Bioøkonomi er gull

Bioøkonomi er gull

plant in hands - grass backgroundNorsk økonomi må utnytte de muligheter som ligger i de grønne næringene, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, som mener det ligger an til millionindustri. I et intervju med Landbruk.no sier Hedstein at norsk landbruk har noen unike fortrinn som gjør oss helt unike i verdenssammenheng: -Blant annet vår høye standard på plante- og dyrehelse. Vi bruker minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa. I tillegg er vi det mest restriktive landet på bruk av antibiotika til husdyr. Dette gjør oss i stand til å levere tryggere og mer bærekraftig mat slik som forbrukerne etterspør. Fra avfall til millionindustri Det er flere eksempler på at det kan være svært lønnsomt å tenke nytt og utnytte landbrukets ressurser bedre. Hedstein mener at Norge bør utnytte fornybare ressurser til fulle, slik som andre land gjør, blant annen innenfor farmasi: – Råstoff som i dag har liten eller ingen verdi må få høy verdi i fremtiden. Fordi plante- og dyrehelsen i norsk landbruk er så god, så gir det mange unike muligheter. Norske dyr og planter er råstoff i verdensklasse. Mange land satser hardt på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri, forklarer han. Eggeskall, kyllingbein og grisegener I et prosjekt sammen med Felleskjøpet Agri og Nortura, har Norilia investert i en testfabrikk som skal proteinhydrolysat fra kyllingbein. Testfabrikken ligger vegg i vegg med Norturas slakteri der det slaktes tolv tusen tonn kylling i året. Administrerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg, sier til Landbruk.no at det er et viktig steg i å skape verdier fra bioøkonomien i Norge. – Det handler om å ta et råstoff som det er lav verdi på og skape det om til produkter med høy verdi. Han ser ikke bort i fra at produktet på sikt kan brukes som ernæringstilskudd i menneskemat. På Hamar skjer det spennende ting hos de norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr. De eksporterer husdyrgener for mange milliarder kroner i året.  – Mer offensiv, nytenkende og endringsvillig kan man vel ikke bli, sier Hedstein. Innovasjon og forskning er fremtiden I likhet med utviklingen for vannkraft og olje, bør myndigheter og næringsliv nå legge seg i selen for å utnytte mulighetene, mener Hedstein. – Alt ligger til rette for at norsk velstand fortsatt kan tuftes på bioøkonomien. Vi har tilgang på naturressurser, kompetanse og kapital som gir unike muligheter. Det er den biologiske råvaren som er kjernen i den nye bioøkonomien, og landbruket besitter både råvaren og kompetansen i den den fastlandsbaserte delen av norsk bioøkonomi, avslutter han. Regjeringen vil satse I en helt ny bioøkonomistrategi som ble presentert 29. november viser regjeringen at de ønsker å legge til rette for både forskning og nytekning. Flere departementer står bak regjeringens strategi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre. Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner. – Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H) til NTB. Les om regjeringens nye strategi for bioøkonomi. Kilde: Landbruk.no, NTB

God inntekstvekst men større forskjeller

God inntekstvekst men større forskjeller

pigsSelv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt.  Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no.  Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no

Foreslår omfattende forenklinger i aksjeloven

Foreslår omfattende forenklinger i aksjeloven

Nye AS velger bort revisjonUtredningen fra aksjelovutvalget foreslår blant annet at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 9. januar 2017. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fremlegge en proposisjon om forenklinger i aksjeloven allerede våren 2017. Man regner med at sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt er 1. juli 2017. Utvalget ønsker at det skal bli enda enklere å stifte aksjeselskap, blant annet så foreslås det at minste lovlige aksjekapital blir 1 krone og ikke krav til ekstern bekreftelse av aksjeinnskudd til og med kr 100 000. Det foreslås også at stifterne kan fravelge revisjon ved å unnlate å velge en revisor. Kravet til særattestasjoner, åpningsbalanse og fullmakter foreslås også endret. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Etter forslaget vil det ikke lenger være krav om redegjørelse, generalforsamlingsbehandling og melding til Foretaksregisteret. Ugyldighetsregelen oppheves også. I stedet skal det etter ny bestemmelse straks gis melding til samtlige aksjonærer om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Reglene om generalforsamling og generell saksbehandling foreslås også endret. Blant annet så foreslåes det at generalforsamlingen i aksjeselskaper der det er fullt sammenfall mellom selskapets aksjeeiere og styremedlemmer skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Dessuten ønsker utvalget at saksbehandlingen skal forenkles gjennom bruk av digitale og elektroniske verktøy. Klikk her for en oversikt over de viktigste endringene. Kilde: Sticos

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Vil ta hensyn til FORSKJELLER

Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.