Vil skape kultur for læring

Vil skape kultur for læring

Vil skape kultur for læring

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kunder av regnskapsbedrifter er mer fornøyd enn noen gang

Kundetilfredsheten er høy, men hverken revisorer eller regnskapsførere bør lene seg for langt tilbake selv om resultatene av denne undersøkelsen er svært gode, mener Fredrik Høst som er ansvarlig for undersøkelsen hos EPSI. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. mai til 9. juni og baserer seg på 739 telefonintervjuer med bedrifter som har en eller flere ansatte. – Det er fremdeles mange som klager, sier Høst, som har målt kundetilfredsheten med regnskapsbyråer i Norge siden 2012. – Men vi ser at tilfredsheten holder seg jevnt høy, og at folk stort sett mener de får valuta for pengene sine. Møter kravene, men kan bli bedre Høst mener at undersøkelsen bekrefter at revisorer og regnskapsbyråer lykkes godt med å møte kundenes krav og forventninger: – Bedriftene har totalt sett et meget godt inntrykk av sin revisor. Flertallet opplever revisjonsselskapene som profesjonelle, kompetente og pålitelige. Når det gjelder selve revisjonsarbeidet som utføres, mener de aller fleste at kvaliteten er svært god, sier han. Det er imidlertid flere ting han mener de kan bli bedre på, blant annet informasjon, kommunikasjon og dialog. – Mulighetene for ytterligere fremskritt er absolutt til stede, avslutter han. Les hele saken her

Ny leder i Vekstrakjeden

Ny leder i Vekstrakjeden

Trond Brenden er ansatt som ny daglig leder i Vekstrakjeden etter Endre Jørgensen. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene: – Det er mye god kompetanse i kjeden vår. Jeg ser frem til å gjøre meg kjent med kontorene og drive litt oppsøkende virksomhet neste halvår, sier han. [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Ny daglig leder i Vekstrakjeden, Trond Brenden

Trond Brenden (50) har siden 2011 vært ansatt som daglig leder i ved Hedemarken Regnskap AS (Vekstraselskap). Der vil han ha sin siste arbeidsdag 21 juli. Styreleder i Hedemarken Regnskap AS, Marianne Dufseth gir Brenden de beste skussmål: – Vi håper han kan videreføre de initiativ han har tatt hos oss, til glede for alle i Vekstrakjeden, sier hun i en uttalelse fra styret. De har allerede startet jakten på ny daglig leder og håper å få en person på plass til høsten. Vil treffe folk Brenden er utdannet registrert revisor og autorisert regnskapsfører. Han har solid praksis fra Hedemarken Revisjon IKS (kommunal revisjon 2 år), Lokal Revisjon AS (privat 5 år) i tillegg til Hedemarken Regnskap AS fra 2010 der han var daglig leder fra 2011. Brenden har også bred erfaring fra styrearbeid. – Jeg begynner i stillingen 15. august og vil da få en overlapping med Endre Jørgensen fram til han slutter 31. august. 2017, sier han. – Det er mye å sette seg inn i, naturligvis. Mitt største fokus i begynnelsen vil være å reise rundt å bli kjent med kontorene, få et inntrykk av hva de forventer av den nye ledelsen og kjeden generelt, forteller han. – Jeg vil ikke være en perifer skikkelse, det er ikke min stil, smiler han. – Derfor blir det nok en del reisevirksomhet i begynnelsen. Møte folk, utforske kompetansen – det er MYE god kompetanse der ute. Har høye forventninger – Styret i Vekstra AS og Vekstra Eier AS er godt fornøyd med ansettelsen og ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid, sier styreleder i Vekstra, Christian Børresen. – Vi vet jo at Trond har både de tekniske, digitale og faglige ressursene som trengs for å løfte kjeden videre, sier han. – Jeg håper at han kan lede prosessen på en god måte i forhold til de raske omstillingene bransjen vår er inne i, slik at vi kommer styrket gjennom! Vekstrakjeden skal være en god familie å være medlem av, med gode løsninger og produkter både internt og for kundene våre. Det er hovedoppgaven fremover. Noe jeg tror han er meget godt kvalifisert til, sier Børresen. [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Skal du tilby innkvartering til ansatte?

Skal du tilby innkvartering til ansatte?

Mange arbeidsgivere tilbyr innkvartering til sine ansatte, spesielt om det gjelder sesong – eller prosjektarbeidere. Da er det på sin plass å sette seg inn i hva som er regner som forsvarlig innkvartering. Loven stiller nemlig strenge krav om utforming, innredning og vedlikehold. Standarden skal også være på høyde med teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen. Her er det Arbeidstilsynet skriver om forsvarlig innkvartering: Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende. Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen. Som hovedregel skal arbeidstaker ha:

  • eget soverom med vindu som kan åpnes
  • oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
  • tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
  • vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
  • sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
  • garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
  • stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
  • ren og ryddig innkvartering

Når arbeidsgiver skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig. Soverom Soverom bør være plassert slik at brukerne blir minst mulig forstyrret og bør ikke ha gjennomgang til andre rom. Soverommet skal ha vindu som kan åpnes. Som hovedregel skal arbeidstaker innkvarteres i enkeltrom. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren skal bo på stedet i lengre perioder. Muligheten for tilstrekkelig hvile er viktig for å kunne restituere seg. Dette har direkte betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Hensynet til privatliv er i tillegg viktig. Hvile og privatliv er vanskelig å oppnå dersom man ikke har et sted man kan trekke seg tilbake til. Det er vanligvis ikke nok at arbeidstakere disponerer rommet alene deler av døgnet, for eksempel der arbeidstakerne arbeider på to skift, og den ene arbeidstakeren er på jobb mens den andre sover. Dobbeltrom kan kun brukes hvis det er snakk om et kortvarig opphold. Rommet må da være stort nok og det skal være et tilstøtende oppholdsrom. Brannsikkerhet Elektriske anlegg, brannvarslere og brannslokkingsutstyr skal oppfylle gjeldende lovgivning. Det elektriske anlegget må være dimensjonert for antall beboere og bruken av elektronisk utstyr. Det må være rømningsveier og nødutganger. Når vindu ikke kan benyttes som rømningsvei, må det være to alternative rømningsveier fra hvilerom og soverom. Husordensregler Når flere arbeidstakere deler innkvartering er det hensiktsmessig å ha husordensregler. Disse skal utarbeides sammen med arbeidstakerne som er innkvartert. Husordensreglene bør inneholde regler om:

  • Renhold og ryddighet
  • Tider for når det skal være ro
  • Røyking
  • Vasketider for klær
  • Fordeling av oppgaver
  • Adgang til å ha gjester
  • Alkohol

Listen er ikke fullstendig og må tilpasses behovene i den enkelte innkvarteringen. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering gi pålegg om at det skal utarbeides husordensregler. Husleie Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn med størrelse på husleie. Unntaket er når dette følger av allmenngjøringsforskrifter. Trekk i lønn for husleie kan ikke gjøres uten at det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Når arbeidsgiver ikke eier boligen Arbeidsgiver som leier en bolig og stiller denne til rådighet eller tilbyr eller organiserer innkvartering, må også oppfylle kravene til innkvartering over. Dersom arbeidsgiver bistår arbeidstaker med å skaffe innkvartering og leieforholdet er mellom utleier og arbeidstaker, må det vurderes konkret om innkvarteringen kan sies å bli stilt til rådighet av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ha en viss tilknytning til innkvarteringen eller utleier av denne. Reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiver kun formidler kontakt med én eller flere utleiere. Kravene gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som betaler for innkvarteringen. Arbeidstilsynets rett til å kontrollere innkvartering Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. Dette inkluderer innkvartering når denne stilles til rådighet av arbeidsgiver. For arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale vil det kunne gjelde tilleggskrav til innkvarteringen ut over lovens krav. Arbeidstilsynet fører ikke tilsyn etter tariffavtalene. Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet til at innkvarteringen som tilbys arbeidstakerne er fullt forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. I slike tilsyn samarbeider Arbeidstilsynet ofte med andre aktuelle etater, som brannvesenet og andre kommunale myndigheter. Tilsyn kan være både varslet på forhånd eller uanmeldt. Dersom inspeksjonen ikke er varslet på forhånd, vil Arbeidstilsynet forsøke å kontakte arbeidsgiver per telefon fra innkvarteringsplassen. Tilsynet gjennomføres ved en befaring av innkvarteringen. Under tilsynet vil Arbeidstilsynet ha samtaler med arbeidstakerne og arbeidsgiver, dersom arbeidsgiver har mulighet til å være til stede. Kontrollen gjennomføres uavhengig av om arbeidsgiver kan være til stede. Arbeidstilsynet vil alltid sende en tilsynsrapport til arbeidsgiveren etter tilsynet. Dersom det avdekkes ulovlige boforhold, vil Arbeidstilsynet normalt fatte vedtak som pålegger arbeidsgiver å rette opp de ulovlige boforholdene innen en oppgitt frist. Dersom virksomheten ikke oppfyller pålegg om retting innen fristen, kan Arbeidstilsynet:

  1. Ilegge tvangsmulkt
  2. Vedta å stanse bruken av innkvarteringen

Det kan også være aktuelt å kontakte huseier og informere om eventuelle mangler ved innkvarteringen etter tilsynet. Dersom det er avdekket grove brudd på bestemmelsen om innkvartering, kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr eller anmelde arbeidsgiver til politiet. Dersom Arbeidstilsynet avdekker at innkvarteringen utgjør en overhengende fare for arbeidstakerne, kan Arbeidstilsynet stanse bruken av innkvarteringen.

Hva betyr det å bli ansatt i «Særlig uavhengig stilling»?

Hva betyr det å bli ansatt i «Særlig uavhengig stilling»?

Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om hvordan nyutdannede tilsettes i særlig uavhengig stilling – og der bestemmelsen misbrukes. Så hva betyr det, egentlig? Helt konkret betyr det at disse er unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det betyr rett og slett at en særlig uavhengig stilling ikke har begrensninger i hvor mange timer som kan arbeides, og det gis heller ikke overtidsgodtgjøring. En stilling som krever fleksibilitet Lovgivers intensjon er at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, men har åpnet for arbeidsgivers behov for at visse stillinger krever mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om stillingen kan omfattes av bestemmelsen om særlig uavhengig stilling, eller ikke. I hovedsak snakker vi om stillinger som ikke har lederfunksjoner, men som likevel er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstaker selv prioriterer sine arbeidsoppgaver – hvor, hvordan og når arbeidet skal utføres. Arbeidstakeren har en viss delegeringsmyndighet for arbeidsoppgavene og måles på resultat. Bestemmelsen gjelder ikke dersom man i realiteten styres av sine omgivelser, for eksempel i prosjektstillinger. Stillinger som omfattes av unntaket, vil være økonomiske, strategiske og juridiske rådgivere som arbeider sammen med den øverste ledelsen. Revisorer og advokatfullmektiger vil ifølge Arbeidstilsynet normalt ikke anses for å ha en særlig uavhengig stilling. I tvilstilfeller vil stillingens tittel og lønn kunne være utslagsgivende. Les mer på Arbeidstilsynets sine nettsider. Kilde: Sticos.no

Skatteplikt på julegaver til ansatte?

Skatteplikt på julegaver til ansatte?

gave-fra-arbeidsgiverSkal du gi en ekstra påskjønnelse til dine ansatte til jul, kan det være viktig å kjenne til skattereglene rundt dette, slik at de ansatte ikke blir beskattet som følge av stor giverglede. En hovedregel for gaver eller naturalytelser er at de i utgangspunktet regnes som skattepliktig inntekt for den ansatte. Da skal verdien av gaven fastsettes ut i fra hva det ville kostet den ansatte å skaffe seg gaven på egen hånd. Til grunn for verdsettelsen legges verdien slik den er i overtakelsestidspunktet. Heldigvis for både ansatte og arbeidsgivere – ingen regel uten unntak! Heldigvis – ikke alt er skattepliktig Holdes verdien på gaven innenfor kr 1000 per ansatt i løpet av inntekstsåret, er gaven ikke skattepliktig. Men da er det en forutsetning at gaven gis etter en generell ordning i bedriften, og at gaven består av annet enn pengebeløp. Gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt. Merk: Arbeidsgiver kan ikke kreve skattemessig fradrag for kostnaden! Fradrag for blomster, vin og andre bagateller Ved gaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, rimelig vinflaske og lignende. vil normalt ikke anses som skattepliktig for mottaker, selv om det også gis andre skattefrie gaver innen for beløpsgrensen på kr 1000. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve fradrag. Kreves ingen rapportering Så lenge vilkårene for skattefrie gaver oppfylles, kreves ingen innrapportering. Men overstiger verdien beløpsgrensen, skattlegges det overskytende fullt ut som lønn. Dersom vilkårene for skattefritak ikke oppfylles, for eksempel fordi gaven gis som pengebeløp, skattlegges hele gaven som lønn. Kilde: Sticos