Patentstyret advarer mot falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland knyttet til varemerker og patenter.Opplysninger om varemerker, patenter og design er offentlig tilgjengelig. Dermed er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Denne muligheten er det dessverre flere som benytter seg av. Svindler både små og store Noen av disse selskapene har svindlet små så vel som store selskaper. Store norske selskaper som Coop, NetCom, Haribo og Reitan Convenience skal ha blitt forsøkt villedet til å betale tusenvis av kroner for mye for varemerkene sine. Spesielt advarer Patentstyret mot «Varemerke-organisasjonen AS», som de flere ganger har anmeldt til politiet. – Mange tror at denne privatdrevne virksomheten krever inn offentlig avgift og at betaling må skje til dem for å unngå at rettigheten opphører. Vi presiserer at «Varemerkeorganisasjonen AS» ikke representerer Patentstyret og heller ikke handler på vegne av en offentlig myndighet, opplyser de på sine nettsider. Har laget oversikt over svindelselskaper Patentstyret har laget liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter. – Listen er ordnet kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi har mottatt informasjon om deres virksomhet, opplyser de. De deler også informasjon fra internasjonale aktører som jobber med bekjempelsen av slik svindel, samt hvilke aktører som faktisk sender ut rettmessige krav. Hva gjør du om du har mottatt en falsk faktura? Kort og greit: Dersom det avdekkes at det er falsk faktura, anmeld saken til politiet og legg ved fakturaen. Send varsel, med kopi av faktura til Varslingslisten.no Se listen som Patenstyret har laget Liste for FAKTURASJEKK
Ikke gå i fella og forveksle fakturaer med rettmessige krav om betaling for registrering av patentsøknader, eller registrering eller fornyelse av varemerker, sier Patentstyret.Alle som driver virksomhet i Norge kan fra tid til annen motta falske eller misvisende tilbud eller fakturaer fra inn- og utland. Spesielt i ferietider er det viktig å være ekstra påpasselige med fakturaer knyttet til varemerker og patenter.
Det er kun Patentstyret og din eventuelle fullmektig som kan kreve betaling for disse tjenestene. Men siden opplysningene om varemerker, patenter og design er offentlige, er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Heldigvis kan du finne en liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter, på nettsidene til Patentstyret. Så: Ikke betal før du har sjekket nøye! Her finner du listen.
Skatteetaten tilbyr nå e-faktura ved innbetaling av skatt til alle skatteytere – både privatpersoner og bedrifter.
E-faktura betyr at privatpersoner vil få faktura fra Skatteetaten ferdig utfylt rett i nettbanken, i stedet for i posten eller tilsendt i Altinn. Bedrifter kan inngå e-fakturaavtale med Skatteetaten ved å registrere seg i det offentlige fakturaregisteret ELMA. Virksomheten vil da få faktura fra Skatteetaten direkte i eget regnskapsystem.
E-faktura for privatpersoner
Velg å opprette e-fakturaavtale neste gang du betaler inn skatt. Dersom du skal betale restskatt og beløpet du skylder er delt i to fakturaer, vil du få tilbud om å inngå avtale ved betaling av første faktura, men avtalen blir ikke aktivert før begge fakturaene er betalt.
Opprett e-fakturaavtale uten å betale skatt: Logg deg inn i banken, velg e-faktura i menyen, og bruk KID-nummerreferansen for å opprette avtale med Skatteetaten. (De 11 sifrene av KID-nummeret vil være din e-faktura-referanse når du skal opprette avtale i nettbanken – de står oppgitt på Selvangivelsen din.)
E-faktura for bedrifter:
Registrer bedriften i det offentlige fakturaregisteret ELMA for å kunne motta e-fakturaer fra skatteetaten. Da vil bedriften din få faktura for innbetaling av skatt automatisk inn i eget regnskapssystem.
Les mer om e-faktura i artikkelen fra Skatteetaten.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Om kundene dine ikke betaler det de skylder deg innen gitte frister, kan bedriften sende purring og mulig inkassovarsel. Men hva skal til – og hvilke rettigheter har bedriften?
Det hjelper ikke å selge varer eller tjenester, være flink til å fakturere, om ikke man har gode rutiner for purring og innkreving. Å få betalt er avgjørende for bedriftens være eller ikke-være. Vi har samlet litt informasjon til deg om hva som er lover og regler rundt purring og inkasso, samt noen råd og anbefalinger:
Purring og inkasssovarsel
Når en faktura har forfalt til betaling, kan man sende purring om man ønsker det. Det må imidlertid gå 14 dager etter opprinnelig forfall før det kan beregnes purregebyr. Purring med gebyr skal sendes skriftlig. Og husk: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyrer ved purring. Sender du mange purringer, er det dessuten begrenset hvor mange purregebyr man kan beregne seg: Det kan beregnes gebyr for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.
Inkassovarsel er påkrevet om man ønsker å sende en faktura til inkasso. Man trenger ikke å ha sendt purring før man sender inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men skal man beregne gebyr, må man vente 14 dager, som med purring. Noen velger å slå sammen purring og inkassovarsel, for å få større effekt.
Inkassovarselet skal inneholde:
Tydelig merking om at det er et inkassovarsel
Hva kravet gjelder
Beløpets størrelse
Frist på minst 14 dager
Maks gebyr på purring er pr. 01.01.2016 kr 67,-. Det er inkassoloven som regulerer alle forhold rundt inkasso. Du finner den oppdaterte satsen for gebyrer i Forskrift til Inkassoloven.
Om kunden er næringsdrivende, kan inkassoloven fravikes på noen områder. (Inkassoloven § 3).
Er kravet omtvistet? Foreligger det innsigelser eller tvist mellom kunde og leverandør, så kan saken ikke sendes til inkasso. Det er heller ikke anledning til å sende inkassovarsel på slike fakturaer. Innsigelser eller tvist finner sted om den som skylder penger, klager på en tjeneste eller vare. For videre inndrivelse av kravet fra kreditors side, må det foreligge en dom fra forliksrådet.
Vår anbefaling: Ta kontakt med skyldner!
Det er mye å spare på å ta en henvendelse til skyldner før man bestemmer seg for videre skritt for å drive inn et utestående beløp. Om ikke annet så får man informasjon om hva ståa er. Kanskje har fakturaen ikke kommet frem, den er betalt, men litt forsinket eller skyldner bare trenger et par dager ekstra for å greie å betale. Mange kvier seg for å ta kontakt og be om utsettelse, så har du tid til å ta en telefon eller sende en e-post. Så kan det spare både deg og skyldner for unødvendige utgifter. Dessuten kan det av mange bli oppfattet som en ekstraservice, og terskelen for å ta kontakt blir lavere om det oppstår en liknende situasjon. Hva med INKASSO?
Når fristen på inkassovarselet er ute, kan saken overføres til inkasso. En bedrift kan fint gjøre dette selv, eller benytte seg av en ekstern leverandør, for eksempel en advokat eller et inkassobyrå. Skal du drive inn kravet selv, må du forholde deg til inkassoloven. I denne loven finnes egne bestemmelser for kommersiell inkassovirksomhet, det vil si inkassobyråer som kjøper pengekrav eller driver dem inn for andre. Det enkleste er å benytte seg av en ekstern leverandør, så slipper man å bruke tid og dermed penger for å drive inn kravet.
Når inkassovarselets betalingsfrist er passert (14 dager), kan kravet sendes videre til inkasso, noe som i første instans betyr å sende en betalingsoppfordring. Her er kravene til hva en betalingsoppfordring skal inneholde av informasjon:
Kreditors(fordringshavers) navn
Kravets innhold – hva det gjelder
Spesifikasjon av kravet, inkludert renter, gebyrer og lignende
Informasjon om forsinkelsesrente og tidspunkt for beregning av denne
Informasjon om konsekvenser ved å ikke betale innen fristen
Minimum 14 dagers betalingsfrist
Informasjon om retten til å kreve nemdsbehandling
Hva kan man kreve i form av ekstra gebyrer og renter?
Driver du inn kravet selv, kan du ta maksimalt tre gebyrer, inkludert det for betalingsoppfordringen. Neste steg vil være tvangsfullbyrdelse ved å be namsmannen om bistand til å drive inn kravet. Renter bør begynne å løpe fra forfallsdato, såfremt denne er oppgitt. Hvis ikke, så er det ifølge loven rett til å kreve at renter begynner å løpe en måned etter at skyldner har fått skriftlig krav om betaling. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår.
Ved inndrivelse via inkassovirksomhet, reguleres dette av bestemmelsene i inkassoforskriften.
Er du i tvil om hva du bør gjøre, ta kontakt med din faste regnskapsfører. Erfaringsmessig er det mye å hente på å få hjelp til å drive inn utestående krav. Regnskapsførerne Vekstra tilbyr ulike løsninger for fakturering og inndriving ut fra behov og har kompetanse på gode rutiner for purring og inkasso.
Dataflyt i landbruket er et fellesprosjekt satt i gang, styrt og eid av en samlet norsk landbruksnæring. Hensikten er å ta ut effektiviseringsgevinster og øke lønnsomheten for både det enkelte landbruksforetak og alle involverte aktører. Systemet utvikles og drives av Landbrukets Dataflyt SA, et selskap eid av sentrale aktører innen norsk landbruk.
Enkelt forklart fungerer «Dataflyt» slik at det enkelte landbruksforetaket melder seg som bruker av løsningen, signerer brukeravtale med Landbrukets Dataflyt SA og gir nødvendige samtykker til deling av data. Det samme gjør en rekke samarbeidspartnere for landbruksforetakene, f.eks. regnskapsførere. Ved årsskifte var mer enn 7 000 landbruksforetak registrert som brukere i løsningen. Landbrukskunder i Vekstra har helt siden oppstarten utgjort en betydelig andel av brukerne.
Mindre papirarbeid
Rent praktisk er status at avregninger, delvis også fakturaer, fra de fleste store varemottakere og leverandører i landbruket kan overføres direkte til regnskapet uten å måtte gå veien om bonden for innlevering til regnskapsfører og manuell registrering i etterkant. Dette reduserer papirarbeidet for bonden og effektiviserer bilagsføring på regnskapskontorene betydelig. Ytterligere rasjonalisering av dataflyten og utnyttelse av regnskapsopplysningene for bonden er under utvikling.
Vellykket pilotperiode over i ordinær drift.
I og med overgangen fra pilotperiode til ordinær drift må alle landbruksforetak, både de som har vært med på piloten og nye deltagere, registrere seg i den etablerte driftsløsningen. For de som ikke allerede har gjort det må dette skje så snart som råd. De som ikke har registrert seg i den nye løsningen, og godkjent avtalene innen 1. juli 2015 mister ifølge Landbrukets Dataflyt SA, retten til å bruke Dataflyt som transportkanal for sine avregninger.
Er du i tvil om din status i Landbrukets Dataflyt, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med din regnskapsfører.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Opplysninger om varemerker, patenter og design er offentlig tilgjengelig. Dermed er det mulig å bruke databasene til patentverk over hele verden for å skaffe bakgrunnsinformasjon for falske eller misvisende fakturaer. Denne muligheten er det dessverre flere som benytter seg av. Svindler både små og store Noen av disse selskapene har svindlet små så vel som store selskaper. Store norske selskaper som Coop, NetCom, Haribo og Reitan Convenience skal ha blitt forsøkt villedet til å betale tusenvis av kroner for mye for varemerkene sine. Spesielt advarer Patentstyret mot «Varemerke-organisasjonen AS», som de flere ganger har anmeldt til politiet. – Mange tror at denne privatdrevne virksomheten krever inn offentlig avgift og at betaling må skje til dem for å unngå at rettigheten opphører. Vi presiserer at «Varemerkeorganisasjonen AS» ikke representerer Patentstyret og heller ikke handler på vegne av en offentlig myndighet, opplyser de på sine nettsider. Har laget oversikt over svindelselskaper Patentstyret har laget liste over noen av de selskapene som har sendt ut falske eller misvisende krav eller tilbud om katalogoppføringer rettet spesielt mot varemerke- og patentrettigheter. – Listen er ordnet kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi har mottatt informasjon om deres virksomhet, opplyser de. De deler også informasjon fra internasjonale aktører som jobber med bekjempelsen av slik svindel, samt hvilke aktører som faktisk sender ut rettmessige krav. Hva gjør du om du har mottatt en falsk faktura? Kort og greit: Dersom det avdekkes at det er falsk faktura, anmeld saken til politiet og legg ved fakturaen. Send varsel, med kopi av faktura til Varslingslisten.no Se listen som Patenstyret har laget Liste for FAKTURASJEKK
