Fra 1.september kan du enkelt etablere egen aksjesparekonto for aksjer og aksjefond, noe som gjør det mer attraktivt å spare i fond for mange.Det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som fra 1. september kan tilby denne formen for sparing. Fordelen med aksjesparekonto er at du slipper å betale skatt på gevinst når du bytter mellom aksjer og fond innad i kontoen, eller selger aksjer og fond med gevinst innad kontoen. Fleksibelt og enkelt for småsparere Innskudd på aksjesparekontoen kan også benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, og gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Gevinsten blir da altså ikke skattepliktig i forbindelse med selve salget, slik det er i dag. – Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding. Les mer om saken her
Det har hersket en viss usikkerhet rundt boligprisene nå gjennom sommeren. På tross av tøffere økonomiske tider blant annet på grunn av nedgang i oljesektoren, hadde boligprisene en overraskende sterk stigning på 1% (sesongjustert) i juni. Gjennom juli var prisene 1,1% ned sammenliknet med foregående måned, og ned 0,3% sesongjustert.
DNT Finans skriver at dette er første gang siden høsten 2013 at det er både nominell og sesongjustert prisnedgang. Mange tar dette som et tegn på at det spådde fallet i boligprisene er nært forestående, mens andre tror boligprisene vil fortsette å holde seg stabile. I følge Hegnar Online skriver DNB Markets i en rapport som er offentliggjort 19. august at de tror boligprisene vil holde seg stabile, og at vi ikke vil se noen nedgang å snakke om før i 2017.
Lav oljepris, svak krone, lav rente og et visst press på boligmarkedet i sentrale deler av Østlandsområdet nevnes som hovedårsaker til at DNB tror boligprisene vil holde seg en stund til. Vi har nå kommet så langt i 2015 at analytikerne mener vi vil se en vekst på ca 5% i boligprisene for inneværende år. Videre spår analytikerne at vi vil få en utflating, men at vi vil ha en prisvekst også i 2016 på rundt 2,5%.
Utviklingen i boligprisene har direkte innvirkning på hva Norges Bank velger å gjøre med styringsrenten. Derfor følges utviklingen nøye. Analytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er en av de som etter prisnedgangen i juli mener at det taler for et rentekutt når Norges Bank skal gjøre opp status i september. Spådomskunst har alltid vært en vanskelig øvelse. Har de rett, de som tror at nedgangen i boligprisene har startet nå, eller har vi fortsatt et par år på oss slik DNB Markets tror? Den som lever får se – og i første omgang får vi se hva som skjer med styringsrenten.
Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.
Skatter
A-ordningen
En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater.
Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi.
Toppskatt
Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2.
Trygdeavgift
Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.
Minstefradrag
Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent.
Reisefradrag Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000).
Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner.
Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner.
Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent.
Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves.
Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.
Differensiert arbeidsgiveravgift Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014).
Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.
Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner.
Skattlegging av uføre Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.
Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017.
Mottakere av supplerende stønad Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister.
Særfradrag for store sykdomsutgifter Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.
Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner.
Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Nye skatteavtaler Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015.
Andre avtaler Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016).
Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015
Regnskap og bokføring
Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Merverdiavgift
Avgiftsfri innførsel av varer Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn.
Leasing og utleie av kjøretøy Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy.
Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift.
Tilbakegående avgiftsoppgjør Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.
Særavgifter
Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015.
Engangsavgift Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.
Årsavgift Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere.
Sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende.
Dokumentavgift Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.
Definisjonen har stor betydning for oppstart av gjennomsnittsligning i skogbruket.
Ved gjennomsnittslikning i skogbruk fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Videre framgår av skatteloven at inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. I lys av dette ble det fra flere stilt spørsmål ved om overdragelse 31.desember medførte at det året som da var gått skulle holdes utenfor gjennomsnittsligning for begge parter. Dette har blitt håndtert litt ulikt av skattemyndighetene.
Skattedirektoratet ga en uttalelse om dette i april i 2014. Der ble det fastslått at overdragelse 31.desember medførte at det året som var gått var å regne som overdragelsesåret. Denne praksisen skulle gjelde likt for alle fra og med inntektsåret 2014.
Gjelder fra og med inntektsåret 2015
I og med at uttalelsen ble avgitt i april 2014, og at enkelte da allerede hadde innrettet seg på at 2014 var første hele driftsår når de overtok 31.desember 2013, har skattedirektoratet avgitt ny uttalelse (24.03.2015) der rettsforståelsen skal gjelde fra og med inntektsåret 2015.
Navnet på Uførepensjon endres til Uføretrygd fra 2015. Men det er ikke bare navnet på ordningen som endres, det vil også bli endringer i forhold til skattlegging og skattebegrensning.
Det nye med uføretrygden er at den skal skattlegges som lønn. Men for å få svar på hvilke konsekvenser det vi ha for deg, må du vente en stund: Skatteetaten opplyser nemlig at det er først i desember at du får skattetrekksmeldingen for 2015. (mer…)
Sveits er det landet som skjuler flest norske formuer, tett fulgt av Luxembourg
Skatteetaten forteller i en pressemelding fra 5. februar at antallet personer som har søkt om skatteamnesti er doblet i 2013, sammenliknet med forrige år. Samlede beløp for sakene som fikk amnesti i 2013 utgjorde ca 8 milliarder kroner formue, 273 millioner kroner inntekt og 6,5 millioner kroner arv.
I 2012 var det 115 personer som benyttet seg av ordningen – mens det i 2013 var hele 229 personer som tok kontakt med Skattetaten for å fortelle om skjult formue eller inntekt i utlandet.. Skatteamnesti betyr IKKE at man ikke må betale skatt av formuen. Det må betales inntekts- og formuesskatt på de beløpene som er unndratt, i tillegg til renter. Likevel er dette fordelaktig, mot at man risikerer å betale opptil 60% tilleggsskatt hvis forholdet blir avdekket på andre måter. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som fra 1. september kan tilby denne formen for sparing. Fordelen med aksjesparekonto er at du slipper å betale skatt på gevinst når du bytter mellom aksjer og fond innad i kontoen, eller selger aksjer og fond med gevinst innad kontoen. Fleksibelt og enkelt for småsparere Innskudd på aksjesparekontoen kan også benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, og gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Gevinsten blir da altså ikke skattepliktig i forbindelse med selve salget, slik det er i dag. – Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding. Les mer om saken her
