Arbeidsgivere som forskutterer eller betaler full lønn bør være ekstra på vakt når det har gått 8 uker.
Kravet om at sykemeldte skal forsøke seg i jobb innen åtte uker for å beholde sykepengene, har vært der lenge. Men det er først nå at praksisen blir betydelig skjerpet – i fylke etter fylke.
Tjenestedirektør Bjørn Guldbjørgsrud i NAV opplyser til Infotjenester at regelverket nå skal følges over hele landet.
– Alle skal følge opp aktivitetskravet, men hvordan kravet følges opp kan variere litt. I tre fylker følger de Hedmark sin modell og måten de innfører det på blir evaluert av PROBA Samfunnsanalyse. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2016, opplyser Guldbjørgsrud i et intervju til Infotjenester.
NAV opplyser i en pressemelding at det skal foreligge tungtveiende medisinske forhold som hindrer arbeid og aktivitet dersom de skal godta 100 prosent sykmelding utover åtte uker.
I tilfeller der det tidlig er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å forsøke seg i jobb innen åtte uker, oppfordrer Infotjenesters trygderettsrådgiver Berit Stokstad arbeidsgivere til å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig.
– I slike tilfeller vil det være fornuftig at arbeidsgiver minner arbeidstaker på å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig. På den måten kan man få avklart om NAV godkjenner denne, slik at det ikke får alvorlige økonomiske konsekvenser for noen av partene, sier Stokstad.
Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
Vi har noen usedvanlig fuktige uker bak oss, og ekstremværet «Petra» har skapt problemer på store deler av sør- og østlandet. Så langt i september har det stedvis kommet tre ganger så mye nedbør som normalt, og det skulle bare mangle om ikke dette har forårsaket skader på gård og grunn.
Øverst på nedbørstatistikken så langt i september finner vi områdene rundt Lifjell, som har fått over 300 millimeter nedbør. En millimeter nedbør tilsvarer en liter vann, fordelt ut over en flate på en kvadratmeter. Du kan lese mer om Petra i denne artikkelen på YR.no. Ekstremværet har vært en utfordring for hele samfunnet og all infrastruktur. Forsikringsselskapene anslår at nedbørskadene kan komme til å beløpe seg til ca 100 millioner kroner, i følge en artikkel på Nettavisen.no. I tillegg til dette vil det være skader som ikke dekkes gjennom normale forsikringsordninger, og her er landbruket spesielt utsatt.
Ingen forsikringsselskaper er villige til å gi bonden en forsikring mot regnvær – for å si det enkelt. Men hva skal du som bonde gjøre hvis du er rammet av nedbørflom og fått skade på hus, eiendom eller avling? Her kommer ordningene fra Statens naturskadefond inn i bildet. Naturskadefondet dekker skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom alminnelig privat forsikringsordning som veier, bruer og jord- og skogbruksarealer.
Dette må du gjøre hvis du er rammet av naturskade:
Skade må meldes til lensmannen innen tre måneder etter skadetidspunktet, og helst så fort som mulig.
Eventuelle forsikringskrav må meldes inn til forsikringsselskapet, også dette så fort som mulig.
Avlingssvikt må meldes inn til landbrukskontoret i din kommune snarest mulig.
Husk å dokumentere skadene: Bilder, video og notater om værforhold og nedbørsmengder.
Vær obs på at avlingssvikt ikke dekkes før den kommer UNDER 70% av normalavling. Det er for tidlig å si hvilke skader de store nedbørsmengden gir for årets avlinger, met er liten tvil om at for de som har avling stående ute nå er det uheldig med store nedbørsmengder. Dersom du trur at skadene gjør at du får under 70 % av normalavlinga må du melde fra til landbrukskontoret i din kommune.
Alle prater om «Det grønne skiftet». Men hva ligger egentlig i dette begrepet? Ett sentralt hovedelement i «det grønne skiftet» vil være bioøkonomi – altså en økonomi som er basert på omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Helst lokalt/nasjonalt, og helst i nærheten av der råvarene finnes.
Det sies mangt og meget om «det grønne skiftet», men mest av alt sies det at «det vil komme». Som om det fortsatt skulle ligge evig langt frem i tid. Det er imidlertid tegn som tyder på at behovet for en grønn oljeuavhengig økonomi allerede er her. Oljeprisen har falt som en stein det siste året og antall arbeidsledige innenfor sektoren stiger raskt. Hardest rammet er vi selvfølgelig på vestlandet, og innenfor de deler av industrien som lever på leveranser til oljesektoren.
En nærliggende tanke er at Det grønne skiftet vil innebære vekstmuligheter for primærnæringene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. I Norge har har vi betydelige ressurser i skogen, i havet og på land, kanskje til og med større ressurser enn de fossile vi baserer økonomien på i dag. Primærnæringene og landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av de «grønne» ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som på ett eller annet tidspunkt må skje.
Det siste året har vi hatt flere saker i nyhetsbildet som indikerer at «det grønne skiftet» allerede er i gang. Her er et par eksempler:
Drivstoff og flybensin:
I en sak fra NRK Trøndelag i november 2014 kunne vi lese om mulighetene for å utvinne biodrivstoff fra ressurser i skogen. Det var stort oppstyr da SAS og Norwegian foretok sine første kommersielle flyvninger med biodrivstoff på tanken. Erik Lahnstein i Norsk Skogeierforbund gikk høyt ut på banen, og ønsket seg bedre rammevilkår for selskaper som kunne danne en biodrivstoffindustri i Norge. Hvis man hadde brukt trevirke tilsvarende forbruket hos de to nedlagte treforedlingsbedriftene Follum og Tofte kunne man produsert noe sånt som 600 millioner liter biodrivstoff. Hvis dette ble brukt til fly og tungtransport ville man redusert det årlige CO2-utslippet med 1,6 millioner tonn.
Dyrefôr av ressurser fra skogen:
Skogeierorganisasjonen Glommen Skog, med base i «skoghovedstaden» Elverum, kunne i april i år melde at de har forsket seg frem til en rasjonell måte for å produsere dyrefôr fra trevirke. Glommen har søkt patentbeskyttelse på produksjonsprosessen. Disponent i Glommen – Helge Urstrømmen sier dette om nyvinningen:
– Nå gjelder det å få til lønnsom produksjon. Går alt i boks, vil nyvinningen kunne få betydning for fôrproduksjon over store deler av verden. Lokalt vil det også kunne bety mange arbeidsplasser i kraft av at det vil kunne bli bygd en egen fabrikk i vårt område. Det vil kunne gi mange nye arbeidsplasser.
I første omgang vil det ikke bli bygget noen fabrikk i Elverum. Eller i Norge for den saks skyld. En fabrikk for testproduksjon vil bygget enten i England eller i Skottland i løpet av 2016, og innebære en investering på rundt 200 millioner kroner. Årsaken? Det er bedre rammebetingelser for denne type virksomhet i England enn i Norge.
Vi er nå på full fart inn i en spennende periode for norsk økonomi. Det er all grunn til å tro at norske politikere i årene som kommer vil jobbe med å legge til rette for bedre rammebetingelser for ny «grønn» virksomhet. Hvis OECD har rett, at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, da har vi egentlig bare tida og veien for å tilpasse oss.
Det har hersket en viss usikkerhet rundt boligprisene nå gjennom sommeren. På tross av tøffere økonomiske tider blant annet på grunn av nedgang i oljesektoren, hadde boligprisene en overraskende sterk stigning på 1% (sesongjustert) i juni. Gjennom juli var prisene 1,1% ned sammenliknet med foregående måned, og ned 0,3% sesongjustert.
DNT Finans skriver at dette er første gang siden høsten 2013 at det er både nominell og sesongjustert prisnedgang. Mange tar dette som et tegn på at det spådde fallet i boligprisene er nært forestående, mens andre tror boligprisene vil fortsette å holde seg stabile. I følge Hegnar Online skriver DNB Markets i en rapport som er offentliggjort 19. august at de tror boligprisene vil holde seg stabile, og at vi ikke vil se noen nedgang å snakke om før i 2017.
Lav oljepris, svak krone, lav rente og et visst press på boligmarkedet i sentrale deler av Østlandsområdet nevnes som hovedårsaker til at DNB tror boligprisene vil holde seg en stund til. Vi har nå kommet så langt i 2015 at analytikerne mener vi vil se en vekst på ca 5% i boligprisene for inneværende år. Videre spår analytikerne at vi vil få en utflating, men at vi vil ha en prisvekst også i 2016 på rundt 2,5%.
Utviklingen i boligprisene har direkte innvirkning på hva Norges Bank velger å gjøre med styringsrenten. Derfor følges utviklingen nøye. Analytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er en av de som etter prisnedgangen i juli mener at det taler for et rentekutt når Norges Bank skal gjøre opp status i september. Spådomskunst har alltid vært en vanskelig øvelse. Har de rett, de som tror at nedgangen i boligprisene har startet nå, eller har vi fortsatt et par år på oss slik DNB Markets tror? Den som lever får se – og i første omgang får vi se hva som skjer med styringsrenten.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
