Det har kommet en egen forskrift med en oversikt over de viktigste unntakene i reglene for aksjonærlån. Finansdepartementet opplyser at disse unntakene er gitt for å gjøre regelverket mulig å praktisere i hverdagen, og er ulikt det opprinnelige forslaget på noen punkter. Blant annet så er kredittgrensen satt til 100 000 kroner. Her er noen av unntakene fra bestemmelsene. Unntakene gjelder for:
kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak
kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager
kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver, dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene, eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern.
Aksjer eller selskapsandeler som eies av noen i nær familie av den ansatte, skal regnes med ved beregningen av fem-prosenten. Vær oppmerksom på at grenseverdiene og fristene i unntakene er absolutte. Dersom kreditten overstiger 100 000 kroner, vil hele beløpet bli skattlagt hos aksjonæren. Det samme gjelder dersom kundefordring eller annen fordring ikke gjøres opp innen fristene på 30 og 60 dager. Kilde: Skatteinfo 6/2016
Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Du må på eget initiativ rapportere inn kjøpesummene når din bedrift har leid inn arbeidskraft eller kjøpt tjenester fra utlandet.
Skattemyndighetene kaller dette fjernleverbare tjenester. Næringsdrivende og offentlige institusjoner skal innrapportere og betale norsk merverdiavgift når de kjøper avgiftspliktige tjenester.
Snudd avregning
Når mottaker av tjenesten er den som beregner utgående merverdiavgift, kalles dette ofte for «snudd avregning». Det er næringsdrivende, både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter, som ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal beregne og betale merverdiavgift. Det er en forutsetning at tjenesten ville vært merverdiavgiftspliktig i Norge. Hvis tjenesten er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal det selvsagt ikke beregnes merverdiavgift.
Fjernleverbar tjeneste – en definisjon
Fjernleverbare tjenester er for eksempel tjenester som vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det kan være programvare, abonnement på nettjenester, oversetter- eller webdesigntjenester, programvare med spesialtilpasning, installasjon og opplæring, kjøp av bilder fra utenlandske bildebanker, reklame, konsulenttjenester, advokattjenester, formidlingstjenester og utleie av arbeidskraft. Altså tjenester levert via internett eller andre elektroniske løsninger.
Innberetning
Når virksomheten kjøper en tjeneste eller et nedlastbart produkt på nettet, må du ta vare på kvitteringen slik du gjør for alle andre kjøp. Næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal innberette beregningsgrunnlaget for avgiften og selve avgiften i den ordinære omsetningsoppgavens post 7. Avgiften vil samtidig kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift så sant fradragsretten ikke er avskåret.
For foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret vil avgiften på fjernleveransen være en ren utgiftspost. Dette må tas med i regnestykket når man sammenligner priser fra utlandet med norske priser. Det er bare i perioder der merverdiavgiften overstiger 500 kroner det er nødvendig å rapportere dette inn. Dette gjøres på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave.
Selv om siste halvår 2016 gjenstår så vil vi i Vekstra gjerne at du innleverer det du har av regnskapsbilag så langt. Da kan vi nemlig starte med bilagsregistreringer og en del rutinearbeid – og slik sett få en liten «tjuvstart» på årsregnskapet for din bedrift.(mer…)
I mai samlet alle partier, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg om et skatteforlik med 17 enighetspunkter.
Forliket har et sterkt fokus på en endring i skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser, står det å lese på Bondelagets nettsider. Forliket tar også et viktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital, og slår blant annet fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret.
– Forslaget var opprinnelig å senke satsen fra 6 til 4 prosent, noe som ville ha rammet de som har bygd nye fjøs hardt, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge til Bondelaget.no. Han er lettet og glad for at satsen forblir uendret.
Men Skorge er skuffet over at forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ikke er omtalt i innstillingen. – Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover han.
Redusert formueskatt på kuer og fjøs
Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Og så var det dette med formueskatten som jo har preget hele debatten om ny skattereform. Alliansen for norsk privat eierskap, som Norges Bondelag er en del av, har lenge jobbet for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital. De mener at formueskatten er en skatt som har en rekke uheldige effekter for norsk næringsliv og at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Årlig betaler landbruket om lag 300 millioner kroner i formueskatt. Når forliket er enige om en reduksjon på 20 prosent på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra, samt en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler, mener Skorge det monner lite:
– Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, sier han.
Bondelagets nettsider skriver også at regjeringen i utgangspunktet ønsket å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Det viser seg at flere bønder som skifter forsikringsselskap, glemmer å sjekke om yrkesskadeforsikringen for gårdsbruk er tatt med. Dette kan potensielt få alvorlige konsekvenser.
Regnskapsfører Liv Hovde hos Vekstra Nord-Øst SA oppdaget at flere av hennes kunder ikke hadde yrkesskadeforsikring . Dette kan fort skje når kunden gjør endringer i sine forsikringer eller skifter forsikringsselskap.
Forsikring for ulønnet hjelp
– Det er utrolig viktig å sjekke at man har forsikret det man tror er forsikret, sier Liv. – Ordinær yrkesskadeforsikring trenger du jo ikke når du leier inn tjenester fra Landbrukstjenester, som mange gjør. Men skulle naboen, et av barna, eller noen venner hjelpe til på en dugnad, så er det viktig at bonden passer på å også ha forsikring for ulønnet hjelp. Det koster ikke mange kronene å legge dette til i en forsikringsavtale.
Er du usikker på hva forsikringen din dekker, så sjekk det opp, anbefaler Hovde.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det har kommet en egen forskrift med en oversikt over de viktigste unntakene i reglene for aksjonærlån. Finansdepartementet opplyser at disse unntakene er gitt for å gjøre regelverket mulig å praktisere i hverdagen, og er ulikt det opprinnelige forslaget på noen punkter. Blant annet så er kredittgrensen satt til 100 000 kroner. Her er noen av unntakene fra bestemmelsene. Unntakene gjelder for:
