Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt
Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel
Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3
Billettpriser på persontransport øker som følge av høyere MVA lav sats.
Den 14. desember vedtok stortinget å øke den lave MVA-satsen fra 8% til 10% fra og med budsjettåret 2016. Økningen medførte noe støy i mediene på det tidspunktet den ble foreslått, og ble på folkemunne omtalt som «moroskatt» da den blant annet fører til økte priser på kino, museer og idrettsarrangementer. Andre områder som ligger inn under MVA lav sats er persontransport og overnatting på hotell. Også transport av kjøretøy på fartøy, og kringkastingsavgiften vil være omfattet av en sats på 10 prosent.
En redusert merverdiavgiftssats er selvfølgelig gunstig for de virksomheter det gjelder. Etter at forslaget om økt MVA lav sats ble kjent i oktober var det knyttet en viss usikkerhet til hvordan overgangen skulle håndteres. Når det gjelder kollektivtrafikken uttaler departementet at det legges opp til kompensasjoner. Ellers er det ikke fastsatt overgangsordninger.
Innenfor bestemte områder, for eksempel persontransport, ble det laget logiske og fornuftige ordninger med tanke på overgangen 2015/2016. Skattedirektoratet publiserte 16. desember 2015 en oversikt over området for den økte satsen, og hvordan skatteetaten vil praktisere reglene. I skrivende stund er vi allerede godt inne i 2016, og mye av problematikken rundt f.eks billettkjøp er unnagjort. Det er imidlertid verdt å merke seg at leveringstidspunktet er avgjørende for hvilken sats som skal anvendes og faktureringstidspunktet er avgjørende for periodiseringen av merverdiavgiften.
Dette betyr i all enkelhet at hvis man har kjøpt en billett i 2015 – som gjelder for et arrangemet i 2016 så er man som mottaker av tjenesten i utgangspunktet ansvarlig for å dekke MVA-økningen på 2% hvis det kommer krav om dette fra selger/tilbyder. Selgeren kan imidlertid velge å ta kostnadene ved den økte satsen. Det betyr at selger ikke nødvendigvis krever den økte satsen av kjøper, men likevel innbetaler det fulle merverdiavgiftsbeløpet til staten.
Den nye versjonen av Altinn kom allerede i uke 7, og inneholder flere store endringer som skal gi både bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilganger og rettigheter.
Målet med endringene har vært å gjøre det enklere å administrere roller og rettigheter. Det har blant annet blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gir bedre oversikt og økt bevissthet rundt de tilgangene som er gitt den enkelte.
I 2014 dukket det opp en idé om å la brukerne eie sine egne data og åpne for videreformidling av disse. Nå har det blitt en realitet. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data på en slik måte gjør samhandling mellom privatpersoner og virksomheter mer effektivt, og vil også kunne lette rapporteringsbyrden.
I den nye versjonen gjøres det derfor mulig for brukerne å samtykke til deling av data. Samtykke betyr i denne sammenhengen helt spesifikt at brukeren gir en tredjepart midlertidig innsynsrett på spesifikke opplysninger om brukeren som ligger lagret i en datakilde.
En del offentlige tjenester innebærer brukerbetaling som del av saksbehandlingen. Nå kan dette gjøres enkelt via en ny funksjon i Altinn. Det er støtte for betaling med tre av de største betalingsleverandørene på det norske markedet – og opp til tjenesteeier å lage avtale med den leverandøren de ønsker å bruke av alternativene Nets, Payex og DIBS. Altinn vil også ha funksjonalitet for å begrense hvilke betalingsalternativer som er tilgjengelig – for eksempel hvis det er uønsket at betaling skal skje med enkelte typer kort.
Innbyggere skal også kunne motta meldinger fra det offentlige i den digitale postkassen de ønsker – Digipost eller e-Boks, noe Altinn håndterer i denne nye versjonen. Men har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på regjeringen.no. Ett av forslagene går ut på å avvikle ordningen for gjennomsnittslikning for skog.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et ønske om å forenkle, samt innføre endringer som etter regjeringens mening vil være mer rettferdige. Ordningen med gjennomsnittslikning som har eksistert siden 50-tallet beskrives av Finansdepartementet som en «unødvendig innviklet likningsform». Avdelingsleder Yngve Holth hos Glommen Skog i Elverum er ikke udelt enig i dette.
Han spør retorisk: Er det veldig komplisert å legge sammen fem tall og dele på fem?
Glommen Skog mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til forslaget som nå er på høring. De påpeker at hvis det først skal gjøres endringer så bør de nye reglene være uten uklarheter og spørsmålstegn. De foreslåtte endringene vil i det store og hele ha omtrent samme effekt som gjennomsnittslikningen har i dag. Fagfolkene hos Glommen spør seg om endringen foreslås for endringens skyld, snarere enn forenklingens.
Det er likevel også positive momenter i endringsforslaget: Forslaget innebærer en form for utjevningsordning, som (sannsynligvis) vil medføre at de som på det jevne tjener mest, er de som også på det jevne vil skatte mest i et perspektiv på noen år.
Som det står: «Siktemålet med progressiv inntektsbeskatning er i utgangspunktet at personer med høye inntekter skal bidra mer til fellesskapet enn personer med lave inntekter, ikke at personer med sterkt svingende inntekter over år skal betale mer skatt enn personer med jevne inntektsstrømmer».
Både Glommen Skog og vi i Vekstra kommer til å følge med på resultatet av høringen. Det er neppe siste gang du leser om dette på vår webside.
Flere og flere arbeidsledige, synkende oljepris og kronesvekkelse har ikke lagt en demper på nordmenns feriebudsjett. I 2015 forventet reiselivsbransjen et litt magert år ifølge E24, men viste seg å bli nok et rekordår for nordmenn.
Selv om vi går usikre tider i møte hvor flere eksperter spår at statsbudsjettet kommer til å strammes inn, velger nordmenn allerede i romjulen å planlegge sommerferien for 2016. Pr-ansvarlig Elisabeth Larsen-Vonstett sier til E24 at «I reisene vi har solgt fra romjulen til nå, ser vi at folk har betalt seks prosent mer i snitt. De kjøper med andre ord dyrere reiser.» Hun mener at folk flest ikke blir rammet av denne krisen, og da ser det ikke ut til at nordmenn lar seg skremme. I tillegg er jo renten rekordlav påpeker hun. Dermed forventer utgående reiselivsarrangører enda en stigning i nordmenns feriebudsjett for 2016. Til E24 forteller sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, at han kan forstå hvordan nordmenn tenker, men ber Ola Normann om å være varsom. Han uttaler seg slik til E24: «… Spis en Grandiosa i stedet for å spise på restaurant, skrell gavebudsjettet og bruk mindre penger på ferie.»
Fra og med 1.1.2017 må alle kassasystemer som kjøpes, oppfylle kravene omtalt i en ny lov om kassasystemer.
Eksisterende systemer må oppgraderes eller utskiftes innen 1.1.2019 og bedrifter burde planlegge sammen med bokføringspliktige om å budsjettere inn endringen innen utgangen av 2018. Kunder som derimot skal gå til innkjøp av nytt system i 2016, bør påse at disse lar seg oppgradere for å tilfredsstille kravene innen 1.1.2017 og be om kostnadsoverslag til dette ved innkjøp.
Regjeringen har et ønske om å redusere omfanget av svart økonomi i kontantbransjen. I regjeringens pressemelding sier Siv Jensen at «- Dette er et viktig tiltak for å bekjempe svart økonomi og vil bedre konkurransevilkårene for lovlydige virksomheter.» I følge Regnskap Norge ser man at produsentene har laget egne «kreative» løsninger slik at brukeren kunne hindre å bli skattet riktig og pålagt korrekte avgifter. De forteller også at et kontrollarbeid avdekket bruken av et såkalt «Phantomware» i systemene tilrettela for unndragelse av brukeren.
Til nå har det ikke eksistert vedtatte lover for produsenter og importører, men at det er bokføringspliktige som har ansvar for å dokumentere og registrere de løpende rutinene ved kontantsalg. F. o. m. 1.1.2017 har produsenter og importører ansvar om å vedlegge en produkterklæring ved salg av nytt system hvor det står at systemet tilfredsstiller de nye kravene. Denne produkterklæringen skal alltid oppbevares sammen med kassaapparatet. Forskriften om kassasystemloven ble kunngjort den 21.12.2015 hvor kravene står utdypet. De nye systemene skal hindre brukerne å endre eller slette bruk av kassa ved bruk av en elektronisk journal. Denne journalen registrerer alle handlinger og funksjoner.
I følge Regnskap Norge er flere produsenter og importører i gang med å korrigere sine system for å oppfylle kravene. Det bes at kunder tar kontakt med sin leverandør for å høre om fremdriften av disse.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på 
