Informasjonsmøte: Digitalisering og automatisering av regnskap

Informasjonsmøte: Digitalisering og automatisering av regnskap

Vi inviterer herved både kunder og interesserte til et informasjonsmøte hos Vekstra Elverum SA den 23. oktober med tema: Digitalisering og automatisering av ditt regnskap, samt bruk av MinSide i regnskapssystemet Duett. (Påmeldingsskjema nederst i saken) Høsten 2016 var første gang Vekstra kunne tilby totalpakka med full elektronisk bilagsflyt via regnskapssystemet Duett. Nå holder vi informasjonsmøte for våre kunder og andre interesserte for å fortelle og forklare fordelene med digitalisering. Og de er mange:

  • Du bruker mindre tid på egen administrasjon
  • Regnskapet er oppdatert til enhver tid
  • Du får tilgang til HELE regnskapet ditt via smart-telefon, nettbrett eller PC/MAC  (når som helst og hvor som helst)
  • Sikrere innsamling av regnskapsdata
  • Regnskapsfører vil bruke mindre tid på selve bilagsregistreringen

Representant fra Duett AS, vil delta på møtet. Du kan lese mer om regnskapssystemet og Duett AS på deres nettsider. Se video om attestasjon og betaling! Hva betyr egentlig digitalisering? Digitalisering og automatisering vil si at mange av de manuelle registreringene blir erstattet av automatikk: All informasjon og dokumentasjon i regnskapet sendes elektronisk mellom involverte aktører.For vår del vil det si via Vekstra Elverum og Duett økonomisystem, samt banken, dine kunder og andre mulige aktører. Dette har mange fordeler:

  • Få fakturaen direkte i regnskapssystemet. Fakturaene som i dag kommer i e-post eller i konvolutt sendes elektronisk direkte til regnskapssystemet Duett, der du via MinSide kan kontrollere og betale fakturaen, slik du før gjorde i nettbanken. Fortsatt med bruk av bank-ID. Sikkerheten er den samme!
  • Fakturer dine kunder: Dette betyr at regnskapet alltid er oppdatert! Innbetalinger går direkte via banken og inn i regnskapssystemet og du har total kontroll over inn- og utgående beløp til enhver tid.

Mandag 23 oktober 2017 kan du velge mellom to tidspunkt:

  • Informasjonsmøte kl 1300
  • Informasjonsmøte kl 1700

Det vil bli enkel servering (kaffe og nogo attåt). Meld deg på via skjema under: (Husk å klikke Send inn) [contact-form to=»sverre.maere@vekstra.no» subject=»Påmelding Informasjonsmøte 23 oktober»][contact-field label=»Navn/Firmanavn» type=»name» required=»1″][contact-field label=»Epost» type=»email» required=»1″][contact-field label=»Velg tidspunkt for informasjonsmøte:» type=»checkbox-multiple» required=»1″ options=»Informasjonsmøte kl 13,Informasjonsmøte kl 17″][contact-field label=»Skriv inn antall deltakere» type=»text» required=»1″][/contact-form] Velkommen! Har du spørsmål vedrørende arrangementet, ta kontakt med Sverre Mære på telefon 98204304. 

Elektronisk bilagsflyt i regnskapet

Elektronisk bilagsflyt i regnskapet

Autorisert regnskapsfører og assisterende daglig leder hos Vekstra Elverum, Sverre Mære, melder om et svært positivt år når det gjelder løsninger for elektronisk bilagsflyt: – Vår leverandør Duett AS har tatt kvantesprang i utviklingen av regnskapssystemet vårt. Nå har vi løsninger som tilfredsstiller nesten alle behov. 

Assisterende daglig leder, Sverre Mære

Høsten 2016 var første gang Vekstra kunne tilby totalpakka med full elektronisk bilagsflyt via regnskapssystemet Duett. En del som brukte Duett fra før, gikk da over til denne løsningen. – Vi er fornøyd med prosessen så langt, og har mange gode argumenter for at dette er den beste og enkleste måten å gjøre regnskapet på, forteller Sverre. – Nå jobber vi intenst med å få alle våre medarbeidere inn i den nye, elektroniske hverdagen. Det er viktig for både kundene våre og oss. Vi planlegger at alle våre medarbeidere skal kunne svare på spørsmål og stille opp når noen tar det digitale valget!

Elektronisk bilagsflyt – hva innebærer det? – Elektronisk bilagsflyt betyr at all informasjon og dokumentasjon i regnskapet sendes elektronisk mellom involverte aktører. Dette kan for eksempel være bankforbindelsen din, de du sender fakturaer til, de du mottar fakturaer fra og det offentlige. Avhengig av hvilken metode som benyttes vil regnskapssystemet automatisk registrere bilagene på riktig måte. Fordeler når regnskapet er ferskvare Den elektroniske automatiseringen betyr blant annet at regnskapet ditt alltid vil være ferskvare – mot slik det var når regnskapsføreren din fikk permen med bilag og måtte taste bilagene inn manuelt. – Det kan ha store konsekvenser for økonomiske valg i en bedrift, forklarer Sverre. – For eksempel det å kunne ta med et oppdatert regnskap i banken for å dokumentere likviditet om man skal søke om midler.  Det kan være avgjørende, påpeker han. – Dessuten er det et ypperlig styringsverktøy og gir svar på spørsmål det ikke vanligvis er så lett å finne ut av: Hvor mye MVA ligger bedriften an til å måtte betale? Hvordan ligger vi an i forhold til budsjettet, til fjorårets budsjett? Her er det mye informasjon å hente! Man kan sortere på næringer og virksomheter, ta ut prosjektregnskap og kostnadsregnskap. Mulighetene er utallige og spennende for de som ønsker å utnytte det maksimalt. Gir billigere regnskapstjenester – på sikt Man kan neppe konkludere med at det har en umiddelbar reduserende effekt på din bedrifts kostnader når det gjelder bilagsregistrering og grunnleggende regnskapstjenester, men vi forventer etter hvert at denne delen av innhenting av regnskapsdata blir rimeligere. – Det er først og fremst et spørsmål om hva man vil ha igjen for det, sier Sverre. – Først vil det være kostnader forbundet med digitaliseringen, som når det gjelder andre investeringer man håper å få noe igjen for. Men husk at regnskapet er mer enn svaret på: Hva kan jeg få fradrag for? Det er mer enn skatt og MVA, påpeker han. – Regnskapet er et planleggings- og analyseverktøy. Er det ikke like viktig å få svar på: Er det jeg driver med, lønnsomt? Er svaret på dette spørsmålet allerede nå ja, så burde bedriften definitivt investere i elektronisk bilagsflyt, smiler Sverre. Det enkleste er det beste – men krever nye rutiner Han forteller at alle de ansatte i Vekstra Elverum er svært nysgjerrige og ivrige etter å lære alt om elektronisk bilagsflyt. – Man skulle kanskje tro at de fleste regnskapsførere var litt tilbakelente og mulig motvillige til endring, men vi opplever faktisk det motsatte her hos oss. Heldigvis! Kanskje fordi vi har en kultur der det er naturlig å skulle lære nye ting og følge med på utviklingen? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er strategien hos oss er klar og tydelig: For å kunne være en del av Vekstra, skal man kunne gjøre jobben som kreves! Kunder i endring og utvikling Også kundene må sette seg inn i en ny måte å gjøre ting på: – For eksempel så bør man be om EHF-faktura fra leverandører, og tilbyr de ikke det, så kan de sende den som PdF- fil direkte i regnskapssystemet via e-post. Det er også mulig å scanne eller fotografere papirfakturaer for så å sende på samme måte, forklarer Sverre. – Alt skjer via regnskapssystemet. Man attesterer, godkjenner og betaler regningene der, og ikke direkte i banken, fortsetter han. – Det er litt å sette seg inn i, men i dagens digitale virkelighet så har kunden også helt andre forventninger til hva som skal være mulig. Automatikk og informasjonsflyt er ikke noe nytt. Det er en stor fordel å ha med både timelister og hele regnskapet i lomma, via mobiltelefonen din! Han er optimist på vegne av alle, både «gamle» og nye kunder som ønsker å ta dette i bruk: – Vi lover å gi grundig opplæring og ønsker å være gode støttespillere i denne prosessen, avslutter han. Ønsker du å vite mer om elektronisk bilagsflyt? Ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor!

Samler produsenter under samme tak

Samler produsenter under samme tak

Lokalmatsenteret er et distribusjonssenter av lokalmat, der mindre lokalmatprodusenter gjennom felles leveranse og fakturering bidrar til betydelige miljøbesparende gevinster. Målet er å gjøre hverdagen enklere for alle parter. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sa han var svært imponert over prosjektet da han åpnet Lokalmatsenteret i Rygge for en tid tilbake. – Dere åpner en ny dør for lokalmatprodusenter landet over. Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til forstudie og forprosjekt, samt første års hovedprosjekt bedriftsnettverk. – Mange av bedriftene som skal omsetteproduktene sine gjennom lokalmatsenteret har vi vi jobbet tett sammen med i mange år, sier Per Annar Lilleng, direktør for Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. Utfordring med distribusjon og fakturering Det er en stor utfordring for mange små- og mellomstore produsenter å få distribuert sine varer ut til kunder innenfor et akseptabelt kostnadsnivå. Samtidig er det en utfordring for kundene at de må forholde seg til mange produsenter, små leveranser og flere fakturaer. – – Markedet og interessen for lokalmat er i kraftig vekst. Dagligvarekjedene har egne kategoriansvarlige for lokalmat og rydder stadig hylleplass for nye produsenter. De gode restaurantene ønsker å sette lokalmat på sine menyer og bidra til å fortelle de gode historiene bak hvert produkt. Ved å tilby lokalmat med riksdekkende distribusjon vil tilbudet harmonere godt med etterspørselen i markedet, sier Lilleng. Les hele saken her

Ett søk – tre svar

Ett søk – tre svar

Patentstyret, Norid og Brønnøysundregistrene har gått sammen om å lage tjenesten Navnesøk (navnesok.no). Nå blir det enklere å finne ut om et firmanavn er ledig, og i så fall om også domenenavn og varemerke også er tilgjengelig. Ved å ta i bruk tjenesten navnesok.no,  finner du ut om noen har tatt i bruk både foretaksnavnet dere vurderer, og om samme navn er tilgjengelig som domenenavn. I samme søket fremgår det også om noen har varemerkebeskyttet navnet. I sin pressemelding skriver Brønnøysundregistrene at rekkefølgen du registrerer navn i har betydning. Navnesøk-tjenesten vil hjelpe deg i å gjøre dette i riktig rekkefølge og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Målet med løsningen er å effektivisere navnesøk-prosessen og samtidig vise de ulike relevante registreringsmulighetene ved oppstart. SJEKK OM FORETAKSNAVN, DOMENE OG VAREMERKE ER LEDIG I ETT SØK! Kilde: Regnskap Norge

Bioøkonomi er gull

Bioøkonomi er gull

plant in hands - grass backgroundNorsk økonomi må utnytte de muligheter som ligger i de grønne næringene, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, som mener det ligger an til millionindustri. I et intervju med Landbruk.no sier Hedstein at norsk landbruk har noen unike fortrinn som gjør oss helt unike i verdenssammenheng: -Blant annet vår høye standard på plante- og dyrehelse. Vi bruker minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa. I tillegg er vi det mest restriktive landet på bruk av antibiotika til husdyr. Dette gjør oss i stand til å levere tryggere og mer bærekraftig mat slik som forbrukerne etterspør. Fra avfall til millionindustri Det er flere eksempler på at det kan være svært lønnsomt å tenke nytt og utnytte landbrukets ressurser bedre. Hedstein mener at Norge bør utnytte fornybare ressurser til fulle, slik som andre land gjør, blant annen innenfor farmasi: – Råstoff som i dag har liten eller ingen verdi må få høy verdi i fremtiden. Fordi plante- og dyrehelsen i norsk landbruk er så god, så gir det mange unike muligheter. Norske dyr og planter er råstoff i verdensklasse. Mange land satser hardt på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri, forklarer han. Eggeskall, kyllingbein og grisegener I et prosjekt sammen med Felleskjøpet Agri og Nortura, har Norilia investert i en testfabrikk som skal proteinhydrolysat fra kyllingbein. Testfabrikken ligger vegg i vegg med Norturas slakteri der det slaktes tolv tusen tonn kylling i året. Administrerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg, sier til Landbruk.no at det er et viktig steg i å skape verdier fra bioøkonomien i Norge. – Det handler om å ta et råstoff som det er lav verdi på og skape det om til produkter med høy verdi. Han ser ikke bort i fra at produktet på sikt kan brukes som ernæringstilskudd i menneskemat. På Hamar skjer det spennende ting hos de norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr. De eksporterer husdyrgener for mange milliarder kroner i året.  – Mer offensiv, nytenkende og endringsvillig kan man vel ikke bli, sier Hedstein. Innovasjon og forskning er fremtiden I likhet med utviklingen for vannkraft og olje, bør myndigheter og næringsliv nå legge seg i selen for å utnytte mulighetene, mener Hedstein. – Alt ligger til rette for at norsk velstand fortsatt kan tuftes på bioøkonomien. Vi har tilgang på naturressurser, kompetanse og kapital som gir unike muligheter. Det er den biologiske råvaren som er kjernen i den nye bioøkonomien, og landbruket besitter både råvaren og kompetansen i den den fastlandsbaserte delen av norsk bioøkonomi, avslutter han. Regjeringen vil satse I en helt ny bioøkonomistrategi som ble presentert 29. november viser regjeringen at de ønsker å legge til rette for både forskning og nytekning. Flere departementer står bak regjeringens strategi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre. Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner. – Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H) til NTB. Les om regjeringens nye strategi for bioøkonomi. Kilde: Landbruk.no, NTB

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

vipps-og-izettle Driver du virksomhet og er avhengig av å ta imot betalinger fra kunder i stort eller lite omfang? Det har de siste årene kommet flere muligheter for kontantløs betaling, i form av kortterminal og mobil. Men bør du ha både terminal og mobil, eller velge bare én? Hvilke konsekvenser får det for driften og regnskapet? Tilfredsstiller de forskjellige løsningene alle krav til dokumentasjon? Og hva er kostnadene? MobilePay, Mcash og Vipps. Et fristende alternativ til kort eller kontanter. Mobilbetaling har tatt Norge med storm det siste året. Fra ganske få brukere til enormt mange i løpet av kun kort tid – man kan ikke lenger ignorere at dette er en betalingsmetode som er kommet for å bli.  Mobilbetaling – en del av den nye hverdagen Til å begynne med var disse mobile betalingsløsningene dedikert vennebetaling, men det ble relativt raskt lansert muligheter for å ta i bruk mobilbetaling også på andre arenaer. Vipps fra DNB, som er desidert størst i Norge, var først ute med løsningen for lag, foreninger og bedrifter. Nå har de også lansert Vipps for bedrift.  MobilePay og Mcash har tilsammen allerede avtaler med store kjeder, som for eksempel Rema 1000, Narvesen, 7eleven, Burger King, G-sport og Bunnpris. Alle tre jobber intensivt med å få til avtaler med ytterligere aktører, både store og små. Hvorfor? Fordi det er enkelt; alle undersøkelser viser at de fleste av oss går rundt med en smarttelefon i lomma og vet å bruke den. Enkle løsninger gjør at vi kjøper mer- og bankene tjener selvsagt sitt på det. Flere eksperter har lenge ment at den tradisjonelle kortbetalingen snart er på vei ut. Kanskje det? Men neppe før det har gått noen år, tipper vi. (Vil du lese mer om de ulike løsningene så anbefaler vi en artikkel fra DinSide: Trapper opp krigen om mobilbetaling) Betalingsautomater – fordi alle faktisk bruker kort enda Å ta imot betaling med kort er ikke lenger forbeholdt faste utsalgssteder. Norge er i ferd med å bli et kontantløst samfunn, og selv om du bare skal drive salg i noen få dager eller uker, vil det som regel være nødvendig å skaffe en betalingsterminal. Men hvilken avtale skal man gå for? Lønner det seg å leie – eller bør man kjøpe egen terminal der man bare betaler for bruken? Det finnes mange tilbydere der ute, for eksempel iZettle, Nets og Verifone, blant mange. Den første kan man kjøpe, de to siste krever leieavtale. For å gjøre forvirringen komplett har nå også mobilbetalingsaktøren Mobilepay inngått en avtale med Verifone. For å avgjøre om leie eller eie blir mest lønnsomt for din bedrift eller organisasjon, bør du sette opp et regnestykke med tall som gjenspeiler din omsetning og ditt bruksmønster. Vil du lese om de forskjellige tilbyderne, så finner du er omfattende og informativ artikkel hos Mobiletransaction.org: Betalingsterminal for en dag, helg eller uke: Leie eller kjøpe? Så hva koster det?

  • Mobilbetaling: Det koster ingenting å bli kunde, man betaler for bruken. Dette gjelder både for private og bedrifter. Mange tror fremdeles at alle overføringer via mobil er gratis. Det stemmer dessverre ikke. Joda, det har blitt langt billigere og noen gebyrer har faktisk forsvunnet, men det finnes fremdeles gebyrer som svir og er du en ivrig privat bruker må du regne med å betale litt. (Du kan lese HER om hvilke gebyrer og beløpsgrenser som gjelder for den enkelte løsning.) For bedrifter gjelder gebyrer basert på omsetning. For eksempel så tar Vipps 2 % om du har en omsetning mellom 50 000 og 100 000. Skal du ha bedriftsavtale, så krever også DNB at det opprettes en konto hos dem.
  • Betalingsterminaler: Prisen varierer betydelig fra tilbyder til tilbyder, så her bør man være klokkeklar på hvilket behov man har. Det er ingen tvil om at det lønner seg å ha en fast leieavtale med en av de mest brukte løsningene om driften er konstant og strekker seg over lang tid. Har du derimot behov for en betalingsløsning kun i perioder eller i et varierende tidsperspektiv, er en kortleser koblet til en smart-telefon (iZettle) absolutt å anbefale.

Krav til dokumentasjon Alle løsningene møter regnskapslovens krav til dokumentasjon, det være seg mobilbetaling eller en iZettle kortleser koblet til en smart-telefon. Rapporten du mottar, for eksempel i mobilløsningen til Vipps fra DNB, er tilstrekkelig dokumentasjon for selve betalingstransaksjonen, men hvis virksomheten er regnskapspliktig, må man selv sørge for tilstrekkelig dokumentasjon på salget i form av bilag fra et kassasystem eller lignende. Kassasystemforskriften § 2-6 fjerde ledd slår fast at: «Det skal ikke være mulig å registrere et salg uten at kassasystemet skriver ut en papirbasert eller elektronisk kvittering». Rapportene kan tas ut både som exel-fil og som PDF. I løsningen fra iZettle finner man også muligheten til å ta ut rapporter, opprette varegrupper og differensiere på salg med eller uten merverdiavgift. Kunden kan velge å få kvittering på e-post eller det er mulig å koble til en dedikert printer. Om kunden ikke ønsker kvittering, blir den likevel lagret i transaksjonshistorikken og kan enkelt tas ut i fysisk form eller overføres digitalt. Integrering med regnskapssystemer? Det er enda uklart om alle disse løsningene har en mulighet for å integreres med kundens eget regnskapssystem, utover at det er mulig å overføre transaksjonsrapporter i forskjellige filformat. I tilfellet med Vipps fra DNB, så tilbyr banken et integrert økonomiprogram, noe som selvsagt krever at bedriften benytter deres bedriftsnettbank. Dette er spesielt utviklet for mindre bedrifter og legger til rette for automatisk bokføring og avstemming mot bedriftskonto, men er per dags dato ikke tilrettelagt for Vipps. Vipps er heller ikke tilrettelagt for integrering mot andre regnskapssystemer. MobilePay har tilrettelagt for integrasjon med ditt eget kassasystem (om du bruker deres betalingsterminalløsning) og tilbyr dermed noe som er nærmere integrasjon, om kassasystemet igjen er integrert i et regnskapssystem. Når det gjelder iZettle, så opplyser de at de har egnede digitale rapporter som enkelt kan sendes en regnskapsfører og gjøre denne fornøyd, både på daglig, ukentlig og månedlig basis. Men å tilby en rapport i Excel betyr ikke automatisk at rapporten er kompatibel med import i et hvilket som helst regnskapssystem, det kommer helt an på hvordan den rapporten ser ut og om det må gjøres en ekstra jobb i regnskapssystemet for å importere den. Dette kan ofte være forbundet med ekstra kostnader, og er også noe man bør vurdere i en slik sammenheng. Nets og Verifone har begge løsninger som er integrerbare med regnskapssystemer. Mange løsninger betyr mye å holde styr på En ting er i alle fall sikkert: Jo flere løsninger, desto flere forskjellige gebyrer, flere rapporter og mer administrasjon. Det skal ingen økonomisk ekspert til for å forstå at om man skal drive bærekraftig, så bør man ha is i magen og se an utviklingen. Det lønner seg å sette seg ned sammen med regnskapsføreren sin og ta noen viktig veivalg, analysere behovet – og likevel klare å følge med på den teknologiske utviklingen. Som i alle andre sammenhenger som har med sosiale og digitale medier: Hold deg til noe du lett kan håndtere og som de fleste bruker. Det bør også være mulig å integrere mot eksisterende regnskapssystem. Selv om mobilbetaling er populært og brukes av mange, er det ikke tvingende nødvendig for deg å ta det i bruk som bedrift, på dette tidlige stadiet i dets utvikling og bruk. Enn så lenge har «alle» betalingskort og slik kommer det nok til å fortsette en stund til. Og så lenge disse nye betalingsmulighetene ikke er integrert mot noe regnskapssystem, kan resultatet faktisk være at du betaler gebyr ved å bruke løsningen, pluss at regnskapsføreren din må bruke ekstra ressurser for å gjøre den manuelle jobben det er å føre rapportene inn i et regnskapssystem. Men det skader selvsagt ikke, både for deg og bedriften – og ikke minst din egen regnskapsfører – å holde seg oppdatert på utviklingen. Uansett, slike valg bør ikke tas på impuls. Ta kontakt med din regnskapsfører og utfordre denne til å finne gode løsninger som er tilpasset deg og ditt behov! Kilder: Skattetetaten.no, Dinside.no, Altinn, Vipps.no, Mobilepay.no, Mcash.no, Dagens Næringsliv, MobileTransactions.no og Regnskapsfører Trond Brenden hos Regnskapsførerkjeden Vekstra, Hedemarken Regnskap AS.