New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan
Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring.
Modell med bunnfradrag
Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på 100 000 kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag.
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr. 100 000 = Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000.
Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % = kr 85 800
Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % = kr 22 800
Skattepliktig fordel = kr 108 600
Alternativ modell med individuell fastsetting
Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).
Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok.
Eksempel:
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Totalt utkjørt distanse for bilen 50 000 km
Dokumentert yrkeskjøring 25 000 km
Resterende distanse = total privatkjøring 25 000 km
Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 = 85 000 kr
De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres.
Andre foreslåtte endringer
Yrkeskjøring over 40 000 km Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under 40 000 kilometer.
Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 kilometer i yrket.
Sporadisk bruk Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk.
Høringsfrist
Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse.
Her er noen tips om innrapportering i A-ordningen.
Feriepenger til inntektsmottaker som har sluttet
Skal du betale ut feriepenger til noen som ikke lenger er ansatt, og dermed ikke har noe arbeidsforhold i virksomheten? Inntektsmottakeren rapporteres inn med fødselsnummer og navn, men uten arbeidsforhold.
Direkte registrering i Altinn (A01): I feltet for arbeidsforhold krysser du av for “Uten arbeidsforhold ved for eksempel føderåd, RF-1199 m.m.”
Husk at feriepenger skal inngå i grunnlag for skattetrekk
Feriepenger skal inngå i grunnlag for trekk. Dette gjelder selv om man ikke skal gjennomføre trekk.
Melding om lønnet arbeid i hjemmet (A04)
Feriepenger rapporteres sammen med utbetalt lønn.
Forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05)
Feriepenger rapporteres sammen med utbetalt lønn.
Feriepengene utbetales som hovedregel trekkfritt, men det finnes noen unntak. Her er 6 ting du må vite om skattetrekk på feriepenger.
Feriepenger til arbeidstakere med fast månedslønn utbetales normalt i juni. Som hovedregel trekkes det ikke skatt av feriepengene til arbeidstakere med fast månedslønn.
For de fleste arbeidstakere er det vanlig at man holder tilbake lønnen for alle årets ferieuker i juni, og i stedet betaler ut feriepengene som er tjent opp året før. Denne utbetalingen gjøres som hovedregel trekkfritt. At det ikke gjennomføres forskuddstrekk i feriepengene betyr imidlertid ikke at feriepengene er skattefrie. Feriepengene regnes med til den skattbare inntekten, men forskuddstrekket fordeles på lønnsutbetalingene resten av året.
Her er 6 punkter du bør kjenne til om skattetrekk på feriepenger.
1. Feriepenger kan bare utbetales trekkfritt i ferieåret
Det er bare feriepenger som utbetales i ferieåret, altså året etter at de er opptjent, som kan utbetales trekkfritt. Dersom feriepengene utbetales i det året de er opptjent, for eksempel når en arbeidstaker slutter i jobben, skal det trekkes skatt av feriepengene.
2. Både lovbestemt og avtalefestet ferie kan utbetales trekkfritt
Det vanligste i Norge er at arbeidstakere har 5 uker ferie. 4 uker og 1 dag er lovbestemt, mens de siste 4 dagene reguleres gjennom avtaler. Feriepenger for alle 5 ukene kan utbetales trekkfritt, så lenge man ikke betaler ut mer enn 12,3 % feriepenger.
3. Ekstraferien for ansatte over 60 år er ikke trekkfri
Arbeidstakere som fyller 60 år eller mer i ferieåret, har rett på en ekstra ferieuke. Det skal gjøres skattetrekk for feriepengene knyttet til denne ekstra ferieuken.
4. Lønn utbetalt i stedet for feriepenger er ikke trekkfri
Dersom det utbetales normal lønn i stedet for feriepenger i juni, skal det trekkes skatt som normalt av lønnen. Bare selve feriepengene kan utbetales trekkfritt.
5. Løpende naturalytelser er trekkfrie
For arbeidstakere som får dekt forsikring, bil, telefon, bolig, etc. over lønnsslippen fast hver måned, skal det ikke trekkes skatt av disse ytelsene i feriepengemåneden.
6. Bonus og overtidsbetaling er ikke trekkfritt
Ved utbetaling av overtidsgodtgjørelse, bonus og andre variable ytelser i oppgjørsmåneden, skal det foretas skattetrekk. Disse er ikke trekkfrie.
En evalueringsrapport skrevet på bestilling fra Finansdepartementet viser at frivillig revisjon samlet sett har gitt en nettobesparelse for selskapene på 1,6 milliarder. Rapporten viser også at virksomhetene får like god kvalitet på arbeidet hos autoriserte regnskapsførere.
Hensikten med evalueringen har vært å belyse eventuelle positive og negative konsekvenser for selskapene som fravelger og andre parter som kan bli påvirket av regelendringen og selskapenes beslutninger om å velge bort eller beholde revisor.
Hovedtrekkene i evalueringen er:
Lavere kostnader
Et viktig funn i evalueringen er at innføringen av frivillig revisjon har svart til intensjonen om å redusere næringslivets kostnader. I følge rapporten oppnådde aksjeselskapene en nettobesparelse på 1,6 milliarder kroner i 2012. Besparelsen skyldes både bortfall av revisjonshonorar som følge av fravalg (900 mill), men i tillegg at revisjonshonorarene for selskaper som har beholdt revisjon har blitt lavere (320 mill). Tallet inkluderer også besparelser som følge av redusert tidsbruk for hhv. nystiftede selskaper (90 mill) og fravalgselskapene (290 mill). Anslaget på 1,6 mrd. beskrives som nøkternt.
Nettobesparelsen per fravalgsselskap er på sin side beregnet til rundt 20.000 kroner, herunder bl.a. hensyntatt eventuelle økte honorarer til regnskapsfører.
Ingen negative finansieringseffekter for fravalgselskapene
Ved en sammenligning mellom utviklingen i rentenivået og tilgangen til lån og kreditter over tid for selskaper som valgte bort revisor i 2011 med sammenlignbare selskaper som har beholdt revisor, er det ikke funnet tegn til at fravalg av revisor fører til høyere rente på lån eller dårligere tilgang til kreditt.
Ingen tegn til økning i skatteunndragelser
I følge evalueringen har omfanget av eventuelle skatteunndragelser generelt sett ikke økt etter fravalget. Det er ingen tegn ved utviklingen som tyder på økt skatteunndragelseseffekt, unntatt for noen helt få særegne bransjer som står for 2,6 prosent av alle selskapene.
Ingen tegn til redusert regnskapskvalitet blant fravalgsselskapene generelt
Det er ikke funnet tegn til svekket regnskapskvalitet blant fravalgsselskapene generelt.
Kvaliteten på ligningsoppgavene har gått ned, men ikke for selskaper som bruker autorisert regnskapsfører Ifølge evalueringen har oppgavekvaliteten for selskaper som har fravalgt revisor, og heller ikke bruker autorisert regnskapsfører, gått ned. Når det er færre spesialister (revisor/regnskapsfører) involvert i prosessen med utfylling og innsending av ligningsoppgavene, går den generelle fagkompetansen i gjennomsnitt ned. Evalueringen forteller videre at fravalgselskapene ikke er ubevisste rundt forholdet.
Like god kvalitet med regnskapsfører
Oppturen her er at fravalgsselskaper som får hjelp av autorisert regnskapsfører, omtrentlig har samme oppgavekvalitet som når selskapene hadde revisor. Dette understøtter regnskapsførers og autorisasjonsordningens betydning for næringsliv og skattemyndighet, i det å sikre god kvalitet og kompetanse.
Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.
Skatter
A-ordningen
En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater.
Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi.
Toppskatt
Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2.
Trygdeavgift
Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.
Minstefradrag
Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent.
Reisefradrag Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000).
Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner.
Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner.
Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent.
Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves.
Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.
Differensiert arbeidsgiveravgift Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014).
Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.
Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner.
Skattlegging av uføre Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.
Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017.
Mottakere av supplerende stønad Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister.
Særfradrag for store sykdomsutgifter Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.
Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner.
Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Nye skatteavtaler Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015.
Andre avtaler Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016).
Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015
Regnskap og bokføring
Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Merverdiavgift
Avgiftsfri innførsel av varer Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn.
Leasing og utleie av kjøretøy Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy.
Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift.
Tilbakegående avgiftsoppgjør Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.
Særavgifter
Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015.
Engangsavgift Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.
Årsavgift Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere.
Sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende.
Dokumentavgift Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.
Finansdepartementet har med virkning fra 1. januar 2015 endret reglene om minste oppbevaringstid for regnskapsmateriale.
Endringene innebærer at minstekravet til oppbevaringstid for de fleste former for primærdokumentasjon blir fem år etter regnskapsårets slutt. Overgangsreglene som ble fastsatt 1. februar 2014 er samtidig opphevet.
De gjenværende krav til oppbevaring utover fem år er i hovedsak:
Prosjektregnskapet og dokumentasjon av prosjektregnskap (langsiktige tilvirkningskontrakter) må oppbevares i minst 10 år
Bankers og finansieringsforetaks kunde- og leverandørspesifikasjoner må oppbevares i minst 10 år
Foretak med petroleumsutvinning eller rørledningstransport må fortsatt oppbevare i minst 15 år og i minst 10 år for utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel
Kjøpsdokumentasjon for merverdiavgift og justering av inngående avgift av kapitalvaren fast eiendom oppbevares i ti år
Det er ikke vedtatt endringer i andre lover (revisorloven, regnskapsførerloven, aksjeloven, tolloven og kommuneloven) som har krav om ti års oppbevaringstid. Revisorforeningen skriver på sine hjemmesider at de vil følge opp dette.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
