Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.
De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.
– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Mer effektive kontroller De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.
I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.
– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.
I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.
Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.
Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.
Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:
Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.
Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:
Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.
Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.
Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.
Fra og med 1. januar 2015 er det obligatorisk for alle kjøretøy over 3,5 tonn som i hovedsak benyttes i næringsvirksomhet å ha bombrikke. Regelverket gjelder både for kjøretøy som er registrert på foretaket, og for kjøretøy som er registrert på privatpersoner, når kjøretøyet benyttes i næringsvirksomhet.
Brikken er gratis, men det er et depositum på kr 200,-. Innen 1. januar 2015 må alle kjøretøy som omfattes av påbudet ha tegnet avtale med et bompengeselskap og montert gyldig bombrikke på riktig måte i frontruten.
Prinsipputtalelse fra Finansdepartementet: En stadig vanligere måte å organisere samdrift på er at samdriften leier driftsbygninger fra et ansvarlig selskap der produsentene er deltakere.
Skattedirektoratet har bedt Finansdepartementet klargjøre om inntekter fra et slik eiendomsselskap kan gå inn i grunnlaget for beregning av jordbruksfradrag for den enkelte deltaker i det ansvarlige selskapet som eier driftsbygningene. (mer…)
Alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, skal hvert år levere en aksjonærregisteroppgave til Skatteetatens aksjonærregister. I registeret samles opplysninger om alle eier- og kapitalforhold.
Utbytteutdeling siste år skal også registreres. Årsaken til at selskaper er pålagt å levere aksjonærregisteroppgave, er at Skatteetaten trenger grunnlagsinformasjon for å lage aksje- og egenkapitalbevis til aksjonærene. (mer…)
Dette er EØS: EU – Blå stater, EFTA – Grønne stater Illustrasjon: Wikipedia
Regjeringen går snart i forhandlinger med EU, skriver Bondelaget på sine nettsider. Temaet er basis landbruksvarer i EØS-avtalen, og forhandlingene vil naturlig nok bli fulgt med argusøyne av forskjellige aktører innen primærnæringer og norsk matproduksjon. Blant annet mener bondeorganisasjonene at økt import av matvarer fra EU er den største truselen mot å nå målet for økt norsk matproduksjon.
Økt import siste 10 år
Likevel – skal vi være med i «det gode selskap» er vi nødt til å akseptere import. Og det er ikke bare nå med landbruksminister fra FrP og en blå-blå regjering denne utfordringen gjør seg gjeldende. Importen av landbruksvarer fra EU har i løpet av de ti siste årene økt fra rundt 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner. Siden 2000 har osteimporten økt fra 3000 tonn til 11 000 tonn. Samtidig har norsk eksport av ost gått ned. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
