Lokalmatsenteret er et distribusjonssenter av lokalmat, der mindre lokalmatprodusenter gjennom felles leveranse og fakturering bidrar til betydelige miljøbesparende gevinster. Målet er å gjøre hverdagen enklere for alle parter.Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sa han var svært imponert over prosjektet da han åpnet Lokalmatsenteret i Rygge for en tid tilbake. – Dere åpner en ny dør for lokalmatprodusenter landet over. Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til forstudie og forprosjekt, samt første års hovedprosjekt bedriftsnettverk. – Mange av bedriftene som skal omsetteproduktene sine gjennom lokalmatsenteret har vi vi jobbet tett sammen med i mange år, sier Per Annar Lilleng, direktør for Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. Utfordring med distribusjon og fakturering Det er en stor utfordring for mange små- og mellomstore produsenter å få distribuert sine varer ut til kunder innenfor et akseptabelt kostnadsnivå. Samtidig er det en utfordring for kundene at de må forholde seg til mange produsenter, små leveranser og flere fakturaer. – – Markedet og interessen for lokalmat er i kraftig vekst. Dagligvarekjedene har egne kategoriansvarlige for lokalmat og rydder stadig hylleplass for nye produsenter. De gode restaurantene ønsker å sette lokalmat på sine menyer og bidra til å fortelle de gode historiene bak hvert produkt. Ved å tilby lokalmat med riksdekkende distribusjon vil tilbudet harmonere godt med etterspørselen i markedet, sier Lilleng. Les hele saken her
At bønder er flinke til å se mulighetene i teknologien, og hvor teknologien gir gevinster, har vært viktig for næringas eventyrlige produktivitetsutvikling. Og Vekstra? Vi er flinke med bønder! I følge Produktivitetskommisjonen (2015) har produktivitetsutviklinga i gjennomsnitt økt med 4,6 % de siste ti åra, noe som er høyere enn gjennomsnittet for fastlandsnæringene. Også innen tjenesteyting, f.eks. innen regnskap og økonomi, har det åpnet seg muligheter for mer effektive løsninger enn tidligere. Kompetanse på digitaliserte verktøy Dataflyt i landbruket, digitalisering av data og webbaserte verktøy er viktige stikkord i denne sammenhengen. Visste du at Vekstra som kjede er landets største samarbeidspartner for landbruket innen regnskap og regnskapsrelatert rådgivning? Vi har valgt et tett samarbeid med Daldata som også har lang erfaring og høy kompetanse på løsninger til landbruket. Dette kommer blant annet til syne i regnskapsløsningen Duett.noMinSide. Noe som betyr at vi kan tilby effektive og framtidsrettede tjenester til våre kunder. Enkel levering og håndtering av alle typer bilag, og effektive attestasjons- og betalingsløsninger sikrer oppdaterte regnskap gjennom året. Oppdaterte regnskapsrapporter er tilgjengelige for kundene via internett. En vinn-vinn situasjon Forenkling, ferskvare og tilgjengelighet gir også muligheter for løpende, effektiv og god dialog mellom kunde og regnskapsfører om regnskapet som styringsverktøy, en positiv effekt av digitaliseringen. Er du bonde og har behov for god rådgivning og gode verktøy for å øke produktiviteten, kan vi sammen finne gode løsninger for deg. Bruk av teknologi gir gode gevinster, ikke minst sammen med en rådgiver som har lang erfaring innen landbruksrelaterte problemstillinger! Vil du vite mer? Ta kontakt med din regnskapsfører dersom du vil vite mer. Her finner du en oversikt over våre kontorer.
Selv om ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst for norsk jordbruk, har inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk økt. Leder i Norges Bondelag mener at det er en effekt av regjeringens nedprioriteringer. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener tallene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte forrige uke viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier han i et intervju til Bondelaget.no. Resultatene fra inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 viser at de mindre brukene står omtrent i ro inntektsmessig. – Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Georg Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes. Høye kornavlinger og svinekjøtt er årsaken – Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk, sier Bartnes til Bondelaget.no. Han mener inntekstveksten reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine, og det er positivt. – Men i forhold til andre grupper ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under. Han mener Landbruksminister Jon Georg Dale må ta grep: – Han må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, der alle brukene i Norge inkluderes. Kilde: Bondelaget.no
I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
Reaksjonene var kraftig negative fra næringsorganisasjonene på dette punktet. Man mente at tilleggsnæringer er nødvendige bidrag for å opprettholde jordbruksproduksjonen for små og mellomstore bruk. På bakgrunn av mottatte høringsuttalelser har regjeringen valgt å ikke gå videre med disse forslagene i budsjettet for 2017.
Kanskje den viktigste og mest dramatiske følgen av at Regjeringen vil gi fradrag til aksjeselskaper, er at det ikke lar seg kombinere med forutsetningen om boplikt. Altså – at driveren skal være bosatt på driftsenheten. Dermed fjernes forutsetningen om bokrav for å ha rett til jordbruksfradrag. Regjeringen mener jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. I følge høringsdokumentet fra i vår skal likevel ikke AS-er ha rett til bunnfradrag slik enkeltpersonforetak har. Dette for å hindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere selskaper, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Aksjeselskap skal kun ha rett til ETT jordbruksfradrag. Lovteksten legger opp til klare begrensninger. Ektefeller kan for eksempel ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt. Hvis et AS har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Passive deltakere i deltakerlignende selskaper, som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jord- bruksfradraget, skal ikke lenger ha rett til jordbruksfradrag.
Vi presiserer at Statsbudsjettet i skrivende stund ikke er vedtatt, eller ferdig forhandlet med samarbeidspartnerne. Regnskapsførerne Vekstra kommer tilbake med mer info når kabalen er lagt ferdig på Regjeringens bord.
Skal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.
Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.
Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen
Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen. Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.
Her finner du noen praktiske opplysninger:
Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.
Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
Drift av grustak
Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
Pelsdyroppdrett
Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
Dyrking av blomster og andre prydvekster
Avl, oppdrett og oppstalling av hest
Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sa han var svært imponert over prosjektet da han åpnet Lokalmatsenteret i Rygge for en tid tilbake. – Dere åpner en ny dør for lokalmatprodusenter landet over. Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til forstudie og forprosjekt, samt første års hovedprosjekt bedriftsnettverk. – Mange av bedriftene som skal omsetteproduktene sine gjennom lokalmatsenteret har vi vi jobbet tett sammen med i mange år, sier Per Annar Lilleng, direktør for Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. Utfordring med distribusjon og fakturering Det er en stor utfordring for mange små- og mellomstore produsenter å få distribuert sine varer ut til kunder innenfor et akseptabelt kostnadsnivå. Samtidig er det en utfordring for kundene at de må forholde seg til mange produsenter, små leveranser og flere fakturaer. – – Markedet og interessen for lokalmat er i kraftig vekst. Dagligvarekjedene har egne kategoriansvarlige for lokalmat og rydder stadig hylleplass for nye produsenter. De gode restaurantene ønsker å sette lokalmat på sine menyer og bidra til å fortelle de gode historiene bak hvert produkt. Ved å tilby lokalmat med riksdekkende distribusjon vil tilbudet harmonere godt med etterspørselen i markedet, sier Lilleng. Les hele saken her
I statsbudsjettet 2017 fremmer Regjeringen forslag om å gi aksjeselskap rett til jordbruksfradrag. Endringsforslaget har vært «på trappene» i lengre tid, og det hele var ute på høring på vårparten i år. Debatten om AS skulle få jordbruksfradrag eller ikke ble i stor grad overskygget av hvordan inntektsgrunnlaget skulle beregnes. I høringsforslaget fra første kvartal 2016 skulle rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon.
