5000 nye kontroller mot svart arbeid!

5000 nye kontroller mot svart arbeid!

painting the facade

Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.

De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.

– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Mer effektive kontroller
De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.

I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.

– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.

I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.

Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.

Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.

Utdrag fra Skatteetatens pressemelding, 2015
Nye kontonummer for merverdiavgift

Nye kontonummer for merverdiavgift

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Illustrasjonsbilde-Skatteetaten

Foto: Fra Altinn nettside

Skatteetaten har inngått ny avtale om betalings- og kontoholdstjenester for merverdiavgiften – med DnB. De varsler om at kontonummer for levering av oppgaver derfor er endret.

Obs! KID-nummer vil fungere uavhengig av denne endringen.

Les mer om dette på altinn.no.

Lurer du på noe om Merverdiavgift? Finn svar på dine spørsmål her.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Må betale skatt og moms av Bitcoins

BitcoinBruk av bitcoins gir skatte- og avgiftsmessige konsekvenser, sier Skatteetaten. Bitcoin er betegnet som «virtuell valuta» og har mange likhetstrekk med vanlige valutaer.

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009 av Satoshi Nakamoto.Bitcoin-økonomien er foreløpig liten relativt til veletablerte økonomier og programvaren er fortsatt i beta-stadiet av utviklingen, men ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir nå omsatt. (mer…)

Oppussing av bygg for salg = MVA på egeninnsats?

Bygg som skal selgesEr man næringsdrivende og pusser opp boligeiendommer med tanke på salg, skal man beregne merverdiavgift for egeninnsatsen. Men hva ligger i begrepet «oppussing»?

I en dom i Borgarting lagmannsrett fra 21.2.2013 slår retten fast at ALT arbeid av slik art er å regne som uttakspliktig for mva, og skiller ikke mellom vedlikehold og påkosting hvis regelen for mva på egeninnsats først er trådt i kraft. Når en selvstendig næringsdrivende først er avgiftspliktig etter uttaksbestemmelsen, så oppstår avgiftsplikt også for reparasjonsarbeider som utføres i egen regi, innenfor de fagområder hvor den næringsdrivende er uttakspliktig for merverdiavgift. Dommen er anket til Høyesterett fordi det bestrides at alt arbeid som blir utført på et bygg for salg er avgiftspliktig – man bør skille mellom arbeidet som er reparasjons- og vedlikehold og det som er istandsetting for salg. Det er ønskelig med en bedre avklaring på hva som er den nedre grense for uttaksplikten, og hva som i denne forbindelse defineres som den næringsdrivendes «fagområder». Skal rene vaktmesteroppgaver som bytting av lyspærer eller maling av en vegg utført av den næringsdrivende selv også dekkes av avgiftsplikten?

Vekstra følger med på denne spennende saken og kommer tilbake med resultatet av dommen i Høyesterett når den foreligger.

(Kilde:  Sticos)

Les Sticos-saken her

Les også vår relaterte sak fra et år tilbake, om snekkeren som bygde hytte på fritiden og fikk mva-krav på 106.000

Hvorfor trekke 40% til skogfondskonto?

LassbærerDet er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning.

Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere.

Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond.

Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave.

Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler:

http://www.skogfond.no/om_skogfondet.php