Skattemelding for merverdiavgift – mva-meldingen

Skattemelding for merverdiavgift – mva-meldingen

Mva-melding, skattemelding for merverdiavgift

MVA-melding for alminnelig næring 

Hovedregelen i Norge er at all omsetning av varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig med mindre det er gitt fritak eller unntak. Alle avgiftspliktige virksomheter må registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Grunnlag for beregning av merverdiavgiften er vederlaget for varer og tjenester som selges.Det gis fradrag for inngående merverdiavgift for varer og tjenester som er kjøpt inn til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Det skal leveres skattemelding for merverdiavgift (mva-melding) seks ganger i året. Meldingen viser hvor mye merverdiavgift som er innkrevd på vegne av staten, og hvor mye merverdiavgift som er betalt for varer og tjenester i virksomheten.  

Det er ulike satser for beregning av merverdiavgift. For ordinær omsetning skal det beregnes 25% mva, for næringsmidler skal det beregnes 15%. Persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre har lav sats som ordinært er 12%. Fra om med 1.4.2020-30.6.2021 er lav sats redusert fra 12 til 6 %. 

De fleste bedrifter skal levere inn mva-melding annenhver måned. Har du en liten bedrift kan du søke om å få levere inn mva-melding en gang i året. Fristen for innsending og betaling er 10. mars.  

Mva-melding for primærnæring 

Næringsdrivende som driver innen jordbruk, skogbruk og fiske, og har omsetning over en viss størrelse av avgiftspliktige varer og tjenester skal levere inn mva-melding. Frist for innsending av meldingen og betaling er 10. april.  

Mva-melding for omvendt avgiftsplikt 

Næringsdrivende og offentlige virksomhetene som kjøper avgiftspliktige tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen eller kjøper klimakvoter og gull fra en norskregistrert selger, men som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere mva-melding for omvendt avgiftsplikt. Meldingen leveres kun i de kvartalene når det oppstår plikt til å beregne avgift.  

Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon 

Kommuner og noen typer private og ideelle virksomheter kan kreve refusjon av merverdiavgift. Denne ordningen kalles merverdiavgiftskompensasjon. 

Kjøper du varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende og er omfattet av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon, kan du få tilbakebetalt merverdiavgift. Varene eller tjenestene må være til bruk i virksomheten. Kompensasjonskravet må vise hvor mye merverdiavgift du har betalt. Merverdiavgiftskostnadene må overstige 20 000 før du kan kreve kompensasjon, og må leveres for siste frist. 

Kontakt Vekstra

Velg kontor

12 + 3 =

En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

I Norge er det ikke lov til å bytte varer eller tjenester uten å rapportere det til myndighetene, derfor kan en barteravtale være en smart måte for næringsdrivende å skaffe seg goder på uten å betale penger for det.

Barteravtaler i næringslivet er vanligere enn man tror. Et scenario kan være at man en som driver med nettsideutvikling bytter mot profesjonelle fototjenester. Så lenge verdien av tjenestene er like, trenger ingen penger å bytte eier. Men det er viktig å være realistisk i inngåelsen – Selv om barteravtaler blir presentert som et fundament for enkelt og robust ressursutbytte, finnes det ingen garanti for tilfredshet i en slik transaksjon.

Dette er viktig å huske på:

  • Skriftlig avtale om samarbeidet med dokumentasjon/fastsettelse av verdien
  • Verdien av tjenestene må være like for å unngå skatt/mva om det skulle oppstå mellomlegg
  • Fakturering av tjenester inkludert MVA – for å få gjennomført riktig rapportering til Staten.

Selv om man sender hverandre faktura på utført arbeid, er det ikke krav om at dette fysisk skal føres inn og ut av bedriftskontoer. Regnskapsmessig går dette i null og det er derfor heller ikke et krav at firmaene må skatte av inntekten.

Les mer om barteravtaler hos Frilansinfo.no

Ønsker du å utforske muligheten for å inngå en barteravtale med en av dine forretningsforbindelser, ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor. Vi bistår deg så gjerne!

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Unngå MVA-krav på eget arbeid

Unngå MVA-krav på eget arbeid

Det gjelder å holde tunga rett i munnen hvis du er håndverker og utfører arbeid på egen bolig/fritidsbolig.  Etter merverdiavgiftsloven må en personlig næringsdrivende snekker, rørlegger, elektriker, murer mv. betale merverdiavgift når han utfører arbeid på egen bolig. Dette gjelder selv om arbeidet utføres i fritiden. Gjelder kun personlig næringsdrivende Ved arbeid på egen bolig/fritidsbolig gjelder uttaksplikten for merverdiavgift kun for personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak). Uttaksplikt gjelder i utgangspunktet ikke dersom en ansatt i et aksjeselskap utfører arbeid på sin private bolig utenfor ordinær arbeidstid. Plikten til å betale merverdiavgift gjelder når en avgiftspliktig næringsdrivende bruker varer og tjenester fra virksomheten til bruk privat. Dette kan være tilfelle ved arbeid på egen bolig/fritidsbolig, og omfatter både oppføring, påkostninger, reparasjoner og vedlikeholdsarbeider. Hovedregel – Uttak av håndverkertjenester Det skal betales merverdiavgift når registreringspliktige næringsdrivende tar ut varer eller tjenester fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål som ikke vedrører den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Merverdiavgift beregnes bare av arbeid og materialer innenfor eget fagområde. Dette innebærer for eksempel at et registrert enkeltpersonforetak som selger snekkertjenester skal beregne uttaksmerverdiavgift av varer og tjenester som faller inn under snekkervirksomheten. Slik avgiftsplikt foreligger derimot ikke dersom snekkeren foretar arbeid utenfor eget fagfelt, tjenester som enkeltpersonforetaket ikke selger. Avgrensning mot rent private, dagligdagse gjøremål (mer…)

Innfører tvangsmulkt

Innfører tvangsmulkt

Illustrasjonsbilde-SkatteetatenLeverer du ikke pliktige opplysninger som gjelder skatt og merverdiavgift, innføres det tvangsmulkt fra 1 januar 2017. Tvangsmulkten er et langt strengere reaksjon enn de nåværende reaksjonsformene på manglende eller sen levering som er forsinkelsesavgift og forhøyet utgående mva. Målet er å skape press på virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold. Hva er tvangsmulkt? Tvangsmulkten er en bot som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, eller leverer med åpenbare feil i opplysningene. Det er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag levering uteblir, noe som kan bli relativt kostbart i forhold til dagens reaksjoner på slike overtredelser. Skatteetaten vil sende ut et varsel/vedtak der det opplyses om tvangsmulkten, med en ny frist for innlevering av korrekte opplysninger. Mulkten vil da løpe til Skatteetaten har:

  • Mottatt pliktige opplysninger
  • Skatt/MVA blir fastsatt ved skjønn
  • Maks beløpsgrense er nådd (se oversikt over foreslåtte satser)

Fastsettes etter rettsgebyr I 2017 er et rettsgebyr (R) 1049 kroner. Her er en oversikt over foreslåtte satser:

  • Manglende levering av skattemeldinger (selvangivelse mv.) betyr 1/2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver mv.) betyr 2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende etterlevelse av bokføringspålegg betyr 1 R pr. dag (maks 1 million kroner)

I særlige tilfeller kan skattemyndighetene vurdere å legge mulkten lavere eller høyere. Tvangsmulkt for manglende levering av pliktige opplysninger skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg videreføres. Unntak: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt. Skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt i forskrift. Kilde: Sticos

Slipper å legge ut for avgift

Slipper å legge ut for avgift

endringer-i-mva-reglerFra 2017 skal mva-registrerte virksomheter rapportere innførselsmerverdiavgift for varer i mva-meldingen (skattemelding for merverdiavgift) i stedet for i tolldeklarasjonen. I dag inngår avgiften i tolldeklarasjonen og betales ved importen. Den nye ordningen innebærer at inndriving av mva for import/eksport flyttes fra Tolldirektoratet til Skattedirektoratet Fra 2017 oppgis ikke lenger innførselsmerverdiavgiften og avgiftsgrunnlaget i tolldeklarasjonen. Virksomheten må selv beregne avgiftsgrunnlag og avgift ut fra opplysninger i tolldeklarasjonen. Slipper å legge ut for avgift Den nye ordningen vil gi en likviditetsmessig gevinst for alle bedrifter som importerer varer, i og med at MVA på importvarer nå skal betales samtidig med den ordinære innbetalingen av MVA. Bedriftene vil dermed sitte på pengene lenger enn med dagens ordning. Alle varer skal likevel deklareres til Tolletaten, og toll og særavgift betales ved deklarering som i dag. Slik forbereder du deg på de nye reglene Er du forberedt på hvilke endringer du må gjennomføre internt? Her er en liten påminnelse:

  • Sjekk at regnskapssystemet blir tilpasset mva-meldingen All vareimport fra utlandet, også enkeltinnkjøp, gir den som importerer plikt til å beregne og betale innførselsmerverdiavgift. Du får ikke lenger faktura fra speditør eller Tolletaten på denne avgiften.
  • Sett deg inn i hvordan innførselsmerverdiavgift beregnes, og hva som er grunnlaget.
  • Gå gjennom rutiner og avtaler internt og med regnskapsfører, speditør o.l.

Er du usikker på hvilke konsekvenser dette vil ha for din virksomhet? Du finner mer informasjon og veiledning  på www.skatteetaten.no/mva-melding. Kilde: Skatteinfo 6/2016

Fradrag for inngående merverdiavgift på BIL

Fradrag for inngående merverdiavgift på BIL

PappbilEr du usikker på hvilke regler som gjelder for fradrag for inngående moms på bilkostnader? Vi har laget en liten oversikt for deg her. Fradragsretten vil avhenge av hvilke type kjøretøy som benyttes og i hvilken forbindelse utgiftene er oppstått. Det er forskjell på personkjøretøy og varebil, på om det er elbil eller ikke. Hvis du vet hvilken klassifisering kjøretøyet har i det sentrale motorvognregisteret er du godt på vei.

  • Personkjøretøy Som personkjøretøy anses personbil, motorsykler/mopeder, buss under 6 meters lengde og inntil 17 sitteplasser, campingbiler og varebil klasse 1.

Det er ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy, under forutsetning av at personkjøretøyet ikke er anskaffet til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, i persontransportvirksomhet eller som salgsvare. Privat bruk av kjøretøy, uansett klassifisering, vil aldri gi rett til fradrag, også med hensyn til kjøring mellom hjem og arbeidssted. Benyttes f.eks. varebil klasse 2 både privat og i næring, skal inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig etter antatt bruk.

  • Varebil klasse 2, lastebil og buss For andre typer kjøretøy enn personkjøretøy (varebil klasse 2, lastebil og buss) vil det foreligge fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av kjøretøyet så lenge anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
  • Elbil og hydrogenbiler Omsetning av ny elbil er fritatt for merverdiavgift, inkludert utstyr som anses å være en del av kjøretøyet. Fritaket omfatter både kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift og hydrogenbiler med brenselceller. Fradragsrett følger de samme reglene som for andre type kjøretøy – fordeles forholdsmessig etter antatt bruk.

Eksempler på kostnader som kan komme til fradrag er elektronisk kjørebok og drivstoff. Kilde: Sticos.no