Dataflyt for landbruket – Effektiv kombinasjon med Duett MinSide

Dataflyt for landbruket – Effektiv kombinasjon med Duett MinSide

Dataflyt i landbruket er et felles system for landbruksnæringa, som brukes i forbindelse med standardisering, formidling og styring av dataflyten for den enkelte bonde. Det vi konkret snakker om er dataformidling av:

  • Avregninger
  • Fakturaer
  • Bankrapport
  • Regnskapsfil
  • Husdyrstatus

Dataene formidles mellom deg som bonde, og dine varemottakere, leverandører, regnskapsfører, rådgivere, bankene og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Landbrukets Dataflyt SA eies av følgende parter: Det er i dag ca. 9.600 bønder som er med i Dataflyt i landbruket. Kontakt regnskapsføreren din hvis du ikke er registrert i Dataflyt i Landbruket. Via standardisering og delingen av data bidrar Dataflyt i Landbruket til effektivisering og bedre beslutningsstøtte for den enkelte bonde og landbruksnæringa samlet. Den enkelte bonde styrer tilgangen til sine data gjennom samtykkeløsningen i Dataflyt, og bondens samarbeidspartnere sender gjennom Dataflyt ulike data på vegne av bonden. Systemet gir et viktig bidrag for digitalisering av regnskapsføringa i landbruket, og gir grunnlag for å utvikle rådgivningstjenesten. Hvilken nytte gir Dataflyt for den enkelte bonde og landbruksnæringa? Dataflyt bidrar til en enklere hverdag for deg som bonde. Det blir lettere for deg å ta beslutninger om drift og økonomi gjennom regnskap, rådgiving og forskning. I tillegg får du følgende fordeler:

  • Avregninger og fakturaer lastes rett inn i regnskapet ferdig kontert med en mengde data man kan analysere
  • Regnskap kan sendes effektivt til rådgiver og bank
  • Husdyrstatus med markedsverdi på det enkelte dyr kan hentes ut fra Kukontrollen
  • Både du og regnskapsføreren din får redusert papirarbeid og effektivisert regnskapsføring

Systemet gir grunnlag for utvikling av bedre rådgivningstilbud. Varemottakere og fakturautstedere kan redusere sine kostnader knyttet til avregning og fakturering. Systemet gir også grunnlag for ny og bedre forskning og bedre tallgrunnlag f.eks. til bruk i jordbruksforhandlingene. Dataflyt i landbruket gir nytteverdi både for den enkelte bonde og for bondens samarbeidspartnere. Ved å delta i Dataflyt i landbruket bidrar du også til en mer effektiv datautveksling og et bedre beslutningsgrunnlag for en samlet landbruksnæring. Hvordan utnytte Duett sammen med Dataflyt i landbruket? Som kunde i Vekstra vil du kunne kombinere Dataflyt i Landbruket med Duett MinSide.  Du kan da digitalisere store deler av den informasjonen som i dag går på papir, noe som effektiviserer og gir bedre oversikt. Mer om Duett MinSide klikk her.

På tide å mekanisere regnskapet?

På tide å mekanisere regnskapet?

Vår internettbaserte løsning, Duett MinSide, har funksjoner som forenkler og forbedrer jobben din.

  • Mottak av elektroniske bilag direkte i systemet
  • Attestasjon og betaling av mottatte fakturaer
  • Oppslag på bilag
  • Grafiske rapporter

Har du behov kan du også fakturere og registrere timer i løsningen. Duett MinSide kan benyttes på alle flater – pc, nettbrett og mobil. Teknologien utnyttes best når bilagene mottas elektronisk, og dette integreres med løsning for betaling av mottatte fakturaer. Det gir deg:

  • Løpende bilagslevering. Mindre papir og bedre oversikt.
  • Du kan se, godkjenne og betale alle regninger på ett sted
  • Du slipper å registrere betalingene manuelt i nettbanken med KID-nr. og andre detaljer
  • Du har fortsatt full kontroll på kontoen din og ser betalinger til forfall
  • Du har til enhver tid oppdatert liste over ubetalte regninger
  • Du slipper papirarkiv, og kan enkelt finne igjen en regning i MinSide.

Når dette i tillegg benyttes sammen med Dataflyt i landbruket, med automatisk innlesing av avregninger fra meieri, slakteri m.fl., er regnskapet ditt helt digitalisert. Regnskapet blir løpende oppdatert, og gir deg derfor et godt grunnlag for å ta de riktige beslutningene rundt drift og lønnsomhet. I tillegg åpner det for flere muligheter etter hvert som den teknologiske utviklingen går framover – og det går fort.  Bare en fordel å komme seg om bord før toget har for mye fart. Hva så med det du mottar på papir?  – Ikke noe problem, dette løser vi. Vil du vite mer? Send en e-post til landbruk@vekstra.no så tar vi kontakt for en prat om hvordan dette fungerer i praksis, priser og andre ting du måtte lure på.

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap søker flere medarbeidere

Hadeland Regnskap AS er et autorisert regnskapsførerselskap med 18 ansatte. Våre kunder er små og mellomstore bedrifter, samt landbruk. Vi er medlem av bransjeforeningen Regnskap Norge. . Vekstra er en kjede med 25 autoriserte regnskapskontorer. Over 275 kompetente medarbeidere og moderne teknologi sikrer fleksibilitet, kvalitet og nytte for våre kunder, samt gode utviklingsmuligheter for våre ansatte.   Vi trenger flere medarbeidere Vi har to ledige stillinger:

  • Én fast stilling. Fortrinnsvis for autorisert regnskapsfører, eller som innen rimelig tid kan bli det.
  • Ett vikariat fram til 30. juni 2018. Gjerne med erfaring fra regnskapsarbeid, men dette er ikke et krav.

Vi vil gjerne at du som kan tenke deg en av disse stillingene, og som er serviceinnstilt, og har gode kommunikasjonsevner tar kontakt med oss. Hvis du tør si at du har gode datakunnskaper, eller i hvert fall har interesse for dataløsninger, er det en fordel. Ved Hadeland regnskap er vi opptatt av at medarbeiderne skal trives, og har fokus på aktiviteter som vedlikeholder motivasjon og engasjement for jobben. Motivasjon og engasjement gjør at medarbeiderne presterer bedre faglig, yter bedre service ovenfor kundene og samtidig bidrar til et godt arbeidsmiljø – vinn/vinn. Du får lønn etter avtale, og kontor i moderne lokaler i Gran sentrum. 

Stillingen er nå besatt

 

    Vil ta hensyn til FORSKJELLER

    Vil ta hensyn til FORSKJELLER

    Regnskapsførerne Vekstra ønsker å ta vare på ulikhetene hos både kunder og ansatte. – Det skal være lov å si nei til ny teknologi, sier daglig leder Endre Jørgensen. – Men da bør man ha kompetanse til å vite hva man sier nei til. endre-og-hanne-fintUtviklingen innen teknologi og digitale løsninger har vært rivende rask innenfor de aller fleste felt, regnskap og revisjon intet unntak. Det er selvsagt viktig å være med og ta i bruk systemer som både gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å drive både regnskapsbyrå og å være kunde hos disse. Men selv om de fleste henger med, er det, som i resten av samfunnet, store forskjeller. Fagansvarlig Hanne Maudis Fremmegård mener de nye løsningene har gjort bransjen mer fragmentert og at det for både regnskapskyndige og hos mange bedrifter generelt knytter seg usikkerhet til hvor veien går videre: hanne-Det sies at vi er inne i en tid da teknologien gjør alt mulig. Jeg tror ikke det er så enkelt. Det er flere muligheter, flere systemer, flere kanaler for å sende informasjon. I en perfekt verden skulle da flyten via disse nye løsningene gjøre det enklere. Og man forventer jo det. Men slik er det ikke. Noen løsninger er allerede utdaterte fordi det tar for lang tid å implementere dem, og «snakker» ikke med de nye systemene. Noen av de nyeste løsningene har vi ikke fullt ut forstått konsekvensene av ennå – de er ikke utredet og bærer preg av hastverk, mener Hanne. Toget stopper fremdeles på noen stasjoner Regnskapsførerkjeden Vekstra er inne i den samme utviklingsprosessen som mange andre bedrifter. Ny teknologi skal kombineres med gammel, kompetansen skal fornyes og kundene informeres og læres opp. -Det er fremdeles bedrifter som leverer alt på papir, og regnskapsmedarbeidere som også trives best med det. Og slik skal det være, mener endre Jørgensen. Han tror ikke hverken regnskapsbransjen eller kundene deres er tjent med å kaste seg på de nyeste teknologiske trendene uten å nøle. – Det er så populært å si at «man må kaste seg på toget før det går». Jeg mener at det er urealistisk å tro at toget ikke fremdeles stopper på noen stasjoner. Folk må av – og på, smiler han. – Det viktigste for oss nå er å ha tilstrekkelig med kompetanse, både på nye og gamle løsninger, slik at vi kan være en god rådgiver. Ikke alle synes det er vanskelig og komplisert, men noen gjør det og det skal vi som kompetente regnskapsrådgivere ta innover oss. Teknologi – et verktøy Hanne mener man bør ha et realistisk forhold til teknologi. – Det er et verktøy. Det er fremdeles informasjonen som står på bilaget, enten det overføres elektronisk eller manuelt, som er hovedsaken. Foreløpig er det mye med dette verktøyet som fungerer bra, men også veldig mye som ikke er helt ferdigstilt. Alt skjer ikke automatisk, selv om mange kanskje tror at det er sånn. Det er store forskjeller og fremdeles en utfordring å se helheten i hvor teknologien er på vei. Vil være nære og kompetenteendre-jorgensen Som en regnskapskjede med kontorer nesten over hele Norge, er utfordringen å sluse kunder og kompetanse i riktig retning: – Teknologien er blitt et viktig verktøy for oss og vi er i stadig utvikling, sier Jørgensen. – Vi arbeider kontinuerlig med å tilpasse oss våre kunder i forhold til hvilke behov de har. Da må vi være lydhøre og ha respekt for at det finnes forskjeller. Det er fremdeles mennesker det handler om, påpeker han. – Vi ønsker å gi våre kunder det beste av teknologiske verktøy i bransjen, men ikke glemme å være nære og lokale. Dette er en kontinuerlig prosess som vi arbeider hardt med: Å ta vare på de ansattes kompetanse, både de som er utålmodige og vil være i forkant og de som ønsker å jobbe slik de alltid har gjort. Det skal være lov til å senke skuldrene litt og si at diversiteten i kompetansen faktisk kommer kundene våre enda mer til gode når vi har hele spekteret. Det gjør oss til bedre rådgivere. Bli bevisste brukere Kjeden fokuserer på å få på plass systemer – og mennesker – som har fokus på kostnadseffektivitet og relasjonsbygging. – Det er viktig for oss å være gode rådgivere. Rådgivere for de menneskene som driver virksomheter i dag. Vite hva de står ovenfor og være trygge på at vi kan gi råd om hva som er den beste løsningen for den enkelte, sier Jørgensen. – Vi ønsker å være bevisste brukere av ny teknologi, og ikke la oss rive over ende. Vi kan gjerne ha hodet i skyene, så lenge beina er plantet i bakken, avslutter han.

    Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

    Økt tilskudd til skogsveier og tømmerkaier

    img_20161011_150532 Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet for 2017 å øke tilskuddet til skogsveier og tømmerkaier med hele 29 millioner kroner. – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. – Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsveier. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsløshet, vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, sier Dale. Regjeringa har tidligere økt de totale bevillingene til skogsveier fra 69 millioner kroner i 2013 til 124 millioner kroner i 2016, en økning på 80 %. Bevillingene til tømmerkaier er mer enn doblet fra 2015, og er for 2016 på 46 millioner kroner. Kilde: Regjeringen.no

    Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

    Næringsdrivende: Statsbudsjettet 2017

    HusDu finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge