Grøfting og markberedning er et tiltak hvor skogeier får dekket utgiftene fra skogfond. Foto: Geir Fjeld
Skal du søke midler fra skogfond? Da bør du være obs på at skjema LDIR 909 er oppdatert, og at det er innført et strengere «regime» for signering før søknad kan godkjennes. Det er riksrevisjonen som har innført de nye og strengere signeringsrutinene. Feltet som skal signeres finner du nå på BAKSIDEN av skjemaet. Hvis du er medlem av en skogeierorganisasjon, og kjøper deres tjenester i forbindelse med kultivering og foryngelse, så blir det nye skjemaet vedlagt fakturaen derfra. Ferdig utfylt skjema skal deretter innleveres/sendes kommunen for behandling, før utbetaling fra skogfond kan skje. Glommen skog opplyser på sin hjemme side at en stor andel skjemaer i det siste har kommet i retur på grunn av manglende signatur fra skogeier. Dette fører til forsinkelser i behandlingen, og kan i ytterste konsekvens føre til at søknadene ikke blir behandlet innenfor de frister som gjelder for tiltaket. Hvilke frister som gjelder rundt om i landet før å søke utbetaling av skogfond varierer, og du kan sjekke disse fristene for ditt område ved å kontakte landbrukskontoret i din kommune. Link til nedlasting av skjema (PDF)Ordningen med skogfond er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Mange skogeierorganisasjoner opplever at grupper av trær eller enkelttrær oppnår helt andre priser enn hva som er normalt. Årsaken?
Hva er din skog egentlig verdt? Den tradisjonelle beregningsmodellen av skog og trær tar utgangspunkt i bestandens salgsverdi minus utgifter til hogst og utkjøring, i tillegg skal det svares avsetning til skogfond og måling av tømmeret. Dette er en enkel og oversiktlig beregning som i 2014 medførte en nettoverdi før skogfond på 250-300 kroner kubikkmeteren avhengig av tømmerkvaliteten (tall fra Glommens årsberetning).
Trærne menneskeliggjøres
For en økende andel av befolkningen ser det ut som om skogens og trærnes verdi verdsettes i et helt annet perspektiv enn den tradisjonelle verdivurderingen. Det legges til grunn en mer subjektiv, følelsesladet vurdering der trærne måles som «enkeltindivider» knyttet til opplevelser og alternativ verdi. Dette gjør at skogeierne til en viss grad kan ta del i muligheter og tilby produkter som andre er villig til å verdsette langt høyere enn tradisjonelle beregningsmodeller. Volumene er begrenset, men verdiene er voldsomme.
Tror trenden vil øke
Skogeierorganisasjonene tror at den gruppen av mennesker som er villig til å betale for en mer subjektiv verdifastsettelse bare vil øke i omfang. Da gjelder det å finne nisjene og kunne tilby noe i en innpakning som øker grunneiers verdiskapning der dette er aktuelt og mulig.
På sin hjemmeside melder Glommen Skog om høy aktivitet i skogbruket. Rekordavvirkning i 2013 førte også til økt avsetning til skogfond, noe som tegner godt for fremtidig skogpleie og planting. De siste par årene har omløpshastigheten på skogeiernes skogfondskonti gått ned med over fire måneder – og gjennomsnittet for bruk av skogfondsmidler ligger nå på 26 måneder.
Vi har tidligere skrevet om skogfond, og regler for bruk av dette. Kortere omløpstid på midlene betyr i klartekst at det er høyere aktivitet, og at investeringsviljen i skogbruket er god. En medvirkende årsak er selvfølgelig de umiddelbare skattemessige fordelene ved bruk av skogfond – men det vitner også om at det er optimisme innen skognæringen på tross av nedgang i treforedlingsindustrien i Norge. (mer…)
Siste året har det vært en gjennomsnittlig prisnedgang for industrivirke. I desember 2013 endte snittprisen på 305 kr/m3 Dette er en nedgang på 20 kr fra 2012, og vi må ti år tilbake i tid (2004) for å finne lavere pris enn dette.
På tross av lavere snittpris har det likevel vært en betydelig prisøkning på sagtømmer. Siste halvår økte prisen på sagtømmer gran med 45 kr, og furu med 55 kr viser statistikk fra Statens Landbruksforvaltning. Dette er en økning på henholdsvis 12% og 15% sammenliknet med 2012.
Bedre pris for sagtømmer kan være noe av årsaken til at avvirkningen på lansdbasis økte også i 2013, på tross av lavere snittpris. (mer…)
Det er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning.
Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere.
Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond.
Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave.
Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler:
Ordningen har som hovedformål å bidra til økt fornybar energiproduksjon, og er fortsatt viktig for skognæringens bioenergisatsing.
Den totale rammen for 2013 er på ca 32,5 mill kr. Det forventes at midlene vil holde ut året.
Skogfondstrekk Leveranse av energiflis er oppgavepliktig, det betyr at man skal oppgi bl.a volum og bruttoverdi. Ved avvirkning og salg av energiflis er det også pliktig å trekke skogfond, jf skogloven. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
