okt 11, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Grøfting og markberedning er et tiltak hvor skogeier får dekket utgiftene fra skogfond. Foto: Geir Fjeld
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
aug 12, 2015
Mange skogeierorganisasjoner opplever at grupper av trær eller enkelttrær oppnår helt andre priser enn hva som er normalt. Årsaken?
Hva er din skog egentlig verdt? Den tradisjonelle beregningsmodellen av skog og trær tar utgangspunkt i bestandens salgsverdi minus utgifter til hogst og utkjøring, i tillegg skal det svares avsetning til skogfond og måling av tømmeret. Dette er en enkel og oversiktlig beregning som i 2014 medførte en nettoverdi før skogfond på 250-300 kroner kubikkmeteren avhengig av tømmerkvaliteten (tall fra Glommens årsberetning).
Trærne menneskeliggjøres
For en økende andel av befolkningen ser det ut som om skogens og trærnes verdi verdsettes i et helt annet perspektiv enn den tradisjonelle verdivurderingen. Det legges til grunn en mer subjektiv, følelsesladet vurdering der trærne måles som «enkeltindivider» knyttet til opplevelser og alternativ verdi. Dette gjør at skogeierne til en viss grad kan ta del i muligheter og tilby produkter som andre er villig til å verdsette langt høyere enn tradisjonelle beregningsmodeller. Volumene er begrenset, men verdiene er voldsomme.
Tror trenden vil øke
Skogeierorganisasjonene tror at den gruppen av mennesker som er villig til å betale for en mer subjektiv verdifastsettelse bare vil øke i omfang. Da gjelder det å finne nisjene og kunne tilby noe i en innpakning som øker grunneiers verdiskapning der dette er aktuelt og mulig.
Kilde: Glommen Skog
feb 14, 2014
På sin hjemmeside melder Glommen Skog om høy aktivitet i skogbruket. Rekordavvirkning i 2013 førte også til økt avsetning til skogfond, noe som tegner godt for fremtidig skogpleie og planting. De siste par årene har omløpshastigheten på skogeiernes skogfondskonti gått ned med over fire måneder – og gjennomsnittet for bruk av skogfondsmidler ligger nå på 26 måneder.
Vi har tidligere skrevet om skogfond, og regler for bruk av dette. Kortere omløpstid på midlene betyr i klartekst at det er høyere aktivitet, og at investeringsviljen i skogbruket er god. En medvirkende årsak er selvfølgelig de umiddelbare skattemessige fordelene ved bruk av skogfond – men det vitner også om at det er optimisme innen skognæringen på tross av nedgang i treforedlingsindustrien i Norge.
(mer…)
jan 22, 2014
Siste året har det vært en gjennomsnittlig prisnedgang for industrivirke. I desember 2013 endte snittprisen på 305 kr/m3 Dette er en nedgang på 20 kr fra 2012, og vi må ti år tilbake i tid (2004) for å finne lavere pris enn dette.
På tross av lavere snittpris har det likevel vært en betydelig prisøkning på sagtømmer. Siste halvår økte prisen på sagtømmer gran med 45 kr, og furu med 55 kr viser statistikk fra Statens Landbruksforvaltning. Dette er en økning på henholdsvis 12% og 15% sammenliknet med 2012.
Bedre pris for sagtømmer kan være noe av årsaken til at avvirkningen på lansdbasis økte også i 2013, på tross av lavere snittpris. (mer…)
mai 31, 2013
Det er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning.
Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere.
Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond.
Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave.
Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler:
http://www.skogfond.no/om_skogfondet.php
mar 21, 2013
Ordningen har som hovedformål å bidra til økt fornybar energiproduksjon, og er fortsatt viktig for skognæringens bioenergisatsing.
Den totale rammen for 2013 er på ca 32,5 mill kr. Det forventes at midlene vil holde ut året.
Skogfondstrekk
Leveranse av energiflis er oppgavepliktig, det betyr at man skal oppgi bl.a volum og bruttoverdi. Ved avvirkning og salg av energiflis er det også pliktig å trekke skogfond, jf skogloven. (mer…)
