des 5, 2017
I statsbudsjettet gis det en engangsbevilgning på 75 millioner kroner i investeringsstøtte til norsk landbruk. – Det er mindre enn det Norges Bondelag har regna ut at det er behov for, men en god start, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Kompensasjon til norsk melkeproduksjon
Regjeringa, Venstre og KrF er enige om statsbudsjettet for 2018. Norges Bondelag er fornøyd med å ha fått gjennomslag for prinsippet om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. – Det er viktig at vi har fått gjennomslag for en forståelse av at kompensasjon er nødvendig for næringa, sier Bartnes til Norges Bondelag.
I statsbudsjettet økes også bevilgningene til flomsikring med 100 millioner kroner som følge av budsjettforliket. – De verste flomskadene kan ikke repareres, men de kan forebygges, sier Lars Petter Bartnes.
Frivillig innsats får tilskudd
Forhandlingene endte også med at de frivillige organisasjonene som mistet alle tilskudd i over Landbruksdepartementets budsjett, også er reddet. – Dette er organisasjoner driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og som gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
okt 11, 2016
Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet for 2017 å øke tilskuddet til skogsveier og tømmerkaier med hele 29 millioner kroner. – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. – Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsveier. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsløshet, vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, sier Dale. Regjeringa har tidligere økt de totale bevillingene til skogsveier fra 69 millioner kroner i 2013 til 124 millioner kroner i 2016, en økning på 80 %. Bevillingene til tømmerkaier er mer enn doblet fra 2015, og er for 2016 på 46 millioner kroner. Kilde: Regjeringen.no
okt 11, 2016
Du finner en hel del forslag til regelendringer i forhold til næringsvirksomhet i årets forslag til statsbudsjett. Regnskap Norge er skeptiske til de fleste, spesielt de virkemidler som er foreslått i forhold til å snu folks spare- og investeringsvaner. Redusert selskapsskatt: Regnskap Norge opplyser at de ikke har noen sterke synspunkter på skattesatsens størrelse, som foreslås redusert til 24 %. De skriver på sine sider at de er mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik, og tror at det er positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt, mener Regnskap Norge. Lettelser i formueskatten: Regnskap Norge har problemer med å se at tiltaket som foreslås vil bidra til ønsket effekt: Nemlig å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig over til næringsinvesteringer. Regjeringen håper å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler, og foreslår derfor 10 % verdsettingsrabatt på det som kan defineres som arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler i det som kommer inn under arbeidende kapital. Regnskap Norge mener vi kun vil sitte igjen med økte administrative byrder for næringslivet. Også forslaget om en reduksjon på 20 % på gjeld som tilordnes sekundærbolig vil by på utfordringer i forhold til regel- og skjemavelde som å på plass for en god håndtering, påpeker de. Økt skjermingsrente: Regnskap Norge vurderer det dithen at Regjeringen heller burde utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og – gevinster, i stedet for å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% – noe som i praksis innebærer i praksis at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500. Regnskap Norge påpeker at skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid. Finansskatt: Finansnæringen er naturlig nok negative til innføring av finansskatt på lønn med 5%. Regnskap Norge mener at dette forslaget rent teknisk ikke synes å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? Om det er klokt i forhold til finansnæringens rammevilkår for øvrig, får bli opp til andre å vurdere, men de er skeptiske på prinsipielt grunnlag, avslutter de. Kilde: Regnskap Norge
okt 15, 2015
I forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket. Ytterligere endringer er varslet fra 2017.
De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
- Skatt ved salg av landbrukseiendom
- Næringsbegrep for skogbruket
- Tomtesalgsgevinster
- Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
- Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
- Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
- Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!
Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.
Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.
okt 12, 2015
Ja, du leser riktig – Finansdepartementet mener at det som du og jeg nyter skattefrie goder av som arbeidstaker, er som en utgift å regne. Til den blir skattlagt, da. Og nå er flere ordninger under lupen.
I proposisjonen om Skatter, avgifter og toll 2016, skriver departementet:
«I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig, uavhengig av om det mottas som lønn eller i form av naturalytelser m.v….Private fordeler vunnet ved arbeid som ikke beskattes, bør anses som en skatteutgift. Det skyldes at personer som mottar deler av arbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvis skattefrie naturalytelser, betaler mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn personer som mottar all godtgjørelse i form av lønn».
– Departementet jobber stadig med å få tallfestet flere av skatteutgifter, står det å lese på nettsidene. Og i prinsippet er en slik tallfesting å regne som første skritt mot en beskatning av ordningene det gjelder.
Vil beregne verdien av flere frynsegoder
Finansdepartementet har allerede beregnet verdien av skattefri kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil på tjenestereise, dekning av kostnader til barnehage og fradrag for fagforeningskontigent. Men nå har de flere goder i kikkerten. Både ordningen som enkelte arbeidsgivere har med korte rentefrie lån, personalrabatter, tilgang på bedriftshytte og skattefrie premier til den som kommer med gode forslag til utbedringer i bedriften, skal nå tallfestes.
Kan ikke tallfeste alt
Ikke alt er like lett å beregne skatteutgiften av, for eksempel er det vanskelig å tallfeste goder som den ansatte får med begrunnelsen i at det er nødvendig for at han eller hun skal gjøre jobben sin. Gratis parkering er også en hard nøtt å knekke for departementet.
Kilde: E24, Finansdepartementet
sep 29, 2015
I forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt endringer som gjør at det heretter bare er enkeltpersonforetak som beholder muligheten for gjennomsnittslikning på inntekter fra skog. Dette betyr at sameieselskaper og deltakerliknende selskaper (herunder ANS) mister mister denne muligheten. (mer…)
