Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
Nå kan du levere selvangivelse med Næringsrapport skatt – en ny og forbedret løsning som er ment for bedrifter med enklere skattemessige forhold.
Fra 1. januar 2016 må alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, levere selvangivelse med vedlegg elektronisk. I den forbindelse lanserer Skatteetaten en ny og forbedret løsning. For aksjeselskaper åpner løsningen 24. februar – enkeltpersonsforetak må vente til 31. mars. Skatteetaten anbefaler at denne løsningen benyttes dersom den passer for bedriften, det vil si de som ikke leverer via fagsystemer i dag. Skal du bruke løsningen, kreves det en viss regnskapsmessig forståelse. Du bør dessuten ha regnskapet klart og i orden.
Enkeltpersonforetak må levere selvangivelsen etter at Næringsrapport skatt er fylt ut. For aksjeselskap er selvangivelsen inkludert i løsningen.
Her er en oversikt over skjemaene som er slått sammen til en rapport i Næringsrapport skatt:
RF-1028 Selvangivelse for aksjeselskap
RF-1052 Avstemming av egenkapital
RF-1084 Avskrivning
RF-1125 Bruk av bil
RF-1167 Næringsoppgave 2
RF-1175 Næringsoppgave 1
RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier
RF-1219 Gevinst- og tapskonto
RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak
Merk! Løsningen er ikke tilgjengelig for alle typer virksomheter. Skatteetaten har laget en egen Veiviser – Les mer om den her.
Omstilling var et av gjennomgangstemaene under årets store lederdag, i regi av Infotjenester og NHOs Næringslivets skole. Blant dem som snakket om norsk næringslivs evne til omstilling, var NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
– Vi går inn i det som gjerne omtales som industri 4.0. Det er en ny fase hvor teknologien blir stadig mer intelligent og kan erstatte nye områder av det vi mennesker har gjort tidligere. Det vil by på mange positive muligheter, men det gir også utfordringer. Vi må unngå et todelt arbeidsliv hvor noen henger med og noen faller ut, sier Skogen Lund.
Robotene kommer
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth sa i sitt foredrag at vi må være forberedt på at maskinene i stor grad vil forandre måten vi jobber på i årene som kommer. Han la særlig vekt på at næringslivsledere må følge med på den utviklingen som skjer.
– Den teknologiske revolusjonen vi har opplevd de siste 30-50 årene er på ingen måte over. Det er mange forskere som mener at den neste store bølgen kommer til å transformere måten vi jobber på. Det er viktig å ha med seg, sier Newth.
Han peker på det som nå skjer i tranportsektoren med utvikling av selvkjørende biler, som veldig interessant. Det handler om avansert teknologi og avanserte systemer som kan komme til å erstatte en type arbeidskraft som ingen trodde var mulig å erstatte for bare noen år siden.
– Vi ser at maskinene kommer, og det må begynne å forberede oss på, sier Newth.
Grunn til optimisme
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener Norge er svært godt rustet for å håndtere omstillingen som vil være nødvendig i årene som kommer.
– Hvis det er noe land som kan peke på en 100-årshistorie med utrolig omstilling, så er det Norge, sa Støre i sitt foredrag.
Støre mener næringslivet og myndighetene sammen har gode forutsetninger for å legge grunnlaget for morgendagens bedrifter.
– Det er en oppskrift som har fungert før, som jeg tror kan virke igjen. Vi vet ikke hvilke bedrifter som kommer, men vi har gode forutsetninger for å skape dem. De neste 15 årene blir utrolig spennende for Norge, sier Støre.
Også positive utsikter
Det har den siste tiden vært mange negative nyheter knyttet til kutt i oljeindustrien. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har stor tro på at vi kan håndtere også denne omstillingen.
– I dag fikk vi noen positive tall som viser at norsk økonomi ikke flater så mye ut som man trodde. Det skyldes at vi har en vekst på andre områder, som vi ikke har hatt på lenge. Det er kanskje et tegn på at omstillingen fungerer. Norsk næringsliv er virkelig kjent for at vi har klart å omstille oss mange ganger før. Vi har hatt det godt en stund nå, så vi er kanskje litt mer uvant med omstilling enn vi har vært tidligere, men jeg er helt sikker på at vi skal klare det igjen, sier Skogen Lund.
Dataflyt i landbruket er et fellesprosjekt satt i gang, styrt og eid av en samlet norsk landbruksnæring. Hensikten er å ta ut effektiviseringsgevinster og øke lønnsomheten for både det enkelte landbruksforetak og alle involverte aktører. Systemet utvikles og drives av Landbrukets Dataflyt SA, et selskap eid av sentrale aktører innen norsk landbruk.
Enkelt forklart fungerer «Dataflyt» slik at det enkelte landbruksforetaket melder seg som bruker av løsningen, signerer brukeravtale med Landbrukets Dataflyt SA og gir nødvendige samtykker til deling av data. Det samme gjør en rekke samarbeidspartnere for landbruksforetakene, f.eks. regnskapsførere. Ved årsskifte var mer enn 7 000 landbruksforetak registrert som brukere i løsningen. Landbrukskunder i Vekstra har helt siden oppstarten utgjort en betydelig andel av brukerne.
Mindre papirarbeid
Rent praktisk er status at avregninger, delvis også fakturaer, fra de fleste store varemottakere og leverandører i landbruket kan overføres direkte til regnskapet uten å måtte gå veien om bonden for innlevering til regnskapsfører og manuell registrering i etterkant. Dette reduserer papirarbeidet for bonden og effektiviserer bilagsføring på regnskapskontorene betydelig. Ytterligere rasjonalisering av dataflyten og utnyttelse av regnskapsopplysningene for bonden er under utvikling.
Vellykket pilotperiode over i ordinær drift.
I og med overgangen fra pilotperiode til ordinær drift må alle landbruksforetak, både de som har vært med på piloten og nye deltagere, registrere seg i den etablerte driftsløsningen. For de som ikke allerede har gjort det må dette skje så snart som råd. De som ikke har registrert seg i den nye løsningen, og godkjent avtalene innen 1. juli 2015 mister ifølge Landbrukets Dataflyt SA, retten til å bruke Dataflyt som transportkanal for sine avregninger.
Er du i tvil om din status i Landbrukets Dataflyt, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med din regnskapsfører.
Underdirektør Øyvind Vågan ved Foretaksregisteret opplyser at du nå kan sende nesten alle meldinger om registrering elektronisk. Men du må gjøre det nå om du ønsker at registreringen skal skje før årsskiftet.
– Å sende meldinger og registreringer elektronisk er både enklere, raskere og billigere. Det meste kan nå sendes inn elektronisk via Altinn, sier Vågan. – Elektronisk innsendte meldinger har den korteste saksbehandlingstiden, påpeker han.
Før 20. oktober
– Jo tidligere du sender inn meldingen, dess større er muligheten for at registreringen er gjort innen årsskiftet, sier underdirektør Vågan.
– For raskere saksbehandling og enklere signeringskrav oppfordrer vi til at samordnet registermelding sendes inn elektronisk via Altinn. Dette gjelder også meldinger om fusjon, fisjon, nedsettelse av aksjekapital og melding om avvikling, som må være mottatt hos oss før 20. oktober, fortsetter han.
– Gjennomføringsmeldinger og andre meldinger innsendt elektronisk til Foretaksregisteret etter 10. desember kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året.
Frist for innsending på papir: 1. oktober
– Gjennomføringsmeldinger og andre meldinger på papirblankett som kommer til Foretaksregisteret etter 30. november kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av 2014, opplyser Vågan.
– Må du allikevel sende inn meldingen på papir, bør vi ha mottatt beslutning om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling innen 1. oktober.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
