Folketrygdens grunnbeløp har økt

Folketrygdens grunnbeløp har økt

penger i krukkeFra 1. mai 2016 har partene blitt enige om en økning i grunnbeløpet fra 90 068 kroner til 92 576 kroner, tilsvarende 2,78 prosent. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 blir etter dette 91 740 kroner.

Folketrygdens grunnbeløp blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret.

Grunnbeløpet har først og fremst betydning for beregning av ulike ytelser fra folketrygden, men blir også brukt som beløpsgrense i andre sammenhenger. For eksempel er fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver ikke skattepliktig dersom lånet ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.

Det er heller ikke skatteplikt på arbeidsgivers dekning av ansattes utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved sporadisk eller ambulerende kontantsalg er det ikke krav til kassaapparat dersom slikt salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Se også Regjeringens pressemelding om regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 2016.

Kilde: Sticos.no

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Workers picking onion on field
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.

For jordbruk og gartneri gjelder følgende:

Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.

Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.

Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.

Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.

Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.

Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.

Kilde: Arbeidstilsynet

Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Oslo architecture

Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.

Skatter

A-ordningen
En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater.

Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi.

Toppskatt
Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2.

Trygdeavgift
Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.

Minstefradrag
Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent.

Reisefradrag
Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000).

Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner.

Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner.

Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser
Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent.

Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap
Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves.

Normrenten
Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014).

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.

Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner.

Skattlegging av uføre
Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

Mottakere av supplerende stønad
Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister.

Særfradrag for store sykdomsutgifter
Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner.

Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg
Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Nye skatteavtaler
Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015.

Andre avtaler
Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016).

Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015

Regnskap og bokføring

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

Merverdiavgift

Avgiftsfri innførsel av varer
Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn.

Leasing og utleie av kjøretøy
Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy.

Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag
Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift.

Tilbakegående avgiftsoppgjør
Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.

Særavgifter

Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy
Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015.

Engangsavgift
Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.

Årsavgift
Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere.

Sluttbehandling av avfall
Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende.

Dokumentavgift
Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.

Kilde: Finansdepartementet
Arbeidsmiljøloven endres

Arbeidsmiljøloven endres

Senior woman arranging vegetables on shelf

Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:

Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.

Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:

  • Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
  • Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.

Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.

Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.

Uføretrygd skal skattlegges

UføretrygdNavnet på Uførepensjon endres til Uføretrygd fra 2015. Men det er ikke bare navnet på ordningen som endres, det vil også bli endringer i forhold til skattlegging og skattebegrensning.

Det nye med uføretrygden er at den skal skattlegges som lønn. Men for å få svar på hvilke konsekvenser det vi ha for deg, må du vente en stund: Skatteetaten opplyser nemlig at det er først i desember at du får skattetrekksmeldingen for 2015. (mer…)

Krymp skatten med frivillig pensjonsordning!

PensjonsavtaleEr du selvstendig næringsdrivende og har relativt høy inntekt, så lønner det seg å tegne frivillig pensjonsavtale.

Mens de aller fleste lønnsmottakere i Norge har krav på at arbeidsgiver setter av minst to prosent av lønnen til fremtidig pensjon må selvstendig næringsdrivende opprette pensjonsordning på eget initiativ. Vil du ha noe ut over folketrygden, må du altså sørge for å spare selv. (mer…)