Årsregnskap blir Selskapsregnskap i ny lov

Årsregnskap blir Selskapsregnskap i ny lov

Gestapelte Ordner

I Regnskapsutvalgets første utredning om ny regnskapslov «Lov om Regnskapsplikt» legges det frem forslag om en rekke endringer. Men de mest spennende avklaringene lar vente på seg.

Regnskapsutvalget beskriver loven som «mager», i og med at de kun legger opp til en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Det er likevel en del interessante endringer på vei, noen av dem som følge av en tilpasning til EU:

  • Årsregnskap blir Selskapsregnskap
  • Fritak for årsberetning for små foretak
  • Terskelverdier for store foretak
  • Definisjonsendringer for foretak av allmenn interesse
  • Ikke lenger krav om at egenkapitalen skal vises fordelt på innskutt og opptjent egenkapital
  • Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat foreslås ikke videreført.

Del 2 av utredningen skal være ferdig 24. juni 2016. Du kan lese mer om utredningen og endringene på STICOS sine sider.

Kilde: Sticos

Påminnelse om årsregnskap

Påminnelse om årsregnskap

Laptop on the table

I år vil ekstra mange motta en påminnelse dersom regnskapet ikke er levert i tide. I slutten av august vil nemlig varsel sendes både til selskapene, styremedlemmer eller daglig leder.

Regnskapsrgisteret mener endringer i rutinene skal gi enhetene en mulighet til å levere innen fristen, som er 31. august. De relativt store rutineendringene som skjedde i fjor knyttet til manglende levering av årsregnskap, opplevde ikke som tilstrekkelig effektive. De sender derfor ut varsel på e-post både til selskaper og styremedlemmer i håp om at dette skal ha den ønskede effekten. Der selskapet ikke har styre, vil deltakere, medlemmer eller daglig leder som vil motta varselet.

Viktig med oppdatert kontaktinformasjon
Oversikten over enheter vil ligge i Altinn, og være tilgjengelig for regnskapsførere fra 25. august. Regnskapsregisteret minner om at det er viktig å sjekke at kontaktinformasjonen er oppdatert – en del rolleinnehavere står for øvrig fortsatt oppført med sin regnskapsførers kontaktinformasjon, noe som innebærer at regnskapsfører i slike tilfeller kommer til å motta påminnelsene. Denne informasjonen bør endres slik at kunden selv i ettertid mottar meldinger som er ment til denne.

Varsel om manglende innlevering av regnskap sendes kun på e-post

Må regne med flere henvendelser
De er klar over at regnskapsbedriftene muligens må regne med flere henvendelser enn vanlig i denne perioden, og påpeker at det kan være hensiktsmessig å sende inn så mange årsregnskap som mulig i god tid før uke 35 for å unngå dette. Er ikke dette mulig, så er det viktig å varsle aktuelle kunder om at det vil komme henvendelser og at man kan se bort i fra disse.

Påminnelsen som sendes enhetene vil få følgende ordlyd:

«Årsregnskapet for regnskapsåret 2014 – 987654321 XYZ AS – er ikke mottatt og godkjent av Regnskapsregisteret. Vi minner om at dere må levere komplett årsregnskap via Regnskapsregisteret sine skjema i Altinn senest den 31. august 2015 for å unngå forsinkelsesgebyr. Mer informasjon finner du påhttp://www.brreg.no/registrene/regnskap/.

Innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret må gjøres i tillegg til rapporteringer til Skatteetaten

Med ekstra informasjon til solidaransvarlige:

«Du får denne e-posten, fordi du er registrert med en rolle i enheten som gjør at du kan få solidarisk ansvar for et eventuelt forsinkelsesgebyr. E-postadressen er hentet fra profilen i Altinn for NAVN PERSON


Les mer om endringen hos Brønnøysundregistrene.

Kilde: NARF

 

 

Skal du søke om Produksjonstilskudd?

Skal du søke om Produksjonstilskudd?

Bonden kan ikke regne med full timelønnSøknad om produksjonstilskudd i jordbruket kan sendes to ganger i året. På ettersommeren kan både plante- og husdyrprodusenter søke produksjonstilskudd. Fristen er 20. august, men er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før fristen.

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på. Formålet med produksjonstilskudd er «å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsetninger Stortinget har trukket opp» (jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 1).

Noen viktige faktaopplysninger:

  • Søknadsfristen er den 20. august
  • Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoen 31. juli
  • Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet blir redusert med 1 000 kroner for hver dag etter fristens utløp
  • Siste mulighet for å søke med trekk er 20. september, leverer du søknaden etter denne dagen blir den avvist
  • Landbruksdirektoratet oppfordrer til at søknader om produksjonstilskudd leveres elektronisk via Altinn.

Må være registrert i Landbruksregisteret
Hvis du har spørsmål som gjelder søknad om tilskudd, ta kontakt med kommunen der du driver jordbruksvirksomhet. Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering.

Mer informasjon om produksjonstilskudd og innlevering av søknad finner du her.

 

Nyttekalkulator for veisaker

Nyttekalkulator for veisaker

Timber at roadside

Fra 1. juli trådte den nye forskriften om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften) i kraft. Regjeringen mener den vil gjøre søknadsprosessen enklere både for den som vil bygge vei – og kommunens saksbehandlere.

Utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning
På grunn av usikkerhet rundt behandling og regelverk rund slike saker, har det vært viktig å legge opp til en prosess som tidlig avklarer om tiltaket er søknadspliktig eller ikke, og om det er landbruksregelverket eller plan- og bygningsloven som kommer til anvendelse. Det er derfor utviklet en nyttekalkulator som skal være til hjelp med å bestemme om tiltaket skal behandles etter landbruksveiforskiften eller plan- og bygningsloven.
-Ved å få veisakene inn på rett spor så tidlig som mulig blir det enklere for søkerne, potensielt mindre konflikter, ryddigere saksbehandling og enklere byråkrati ute i kommunene, sier seniorrådgiver Jørn Lileng i Landbruksdirektoratet.
Det er også utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning av skogsveier. En enkel versjon og en avansert versjon, avhengig av hvor detaljert man ønsker å foreta beregningene.
– Denne kan være nyttig i vanskelige veisaker som krever mange avveininger mellom nærings- og miljøhensyn, kommenterer Lileng.

Testes ut i en periode
Nyttekalkulatoren er foreløpig publisert som en excel-versjon. Hvis nyttekalkulatoren blir godt mottatt og tatt i bruk, vil den etter hvert integreres i Økonomisystem for skogordningene (ØKS), og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Lønnsomhetskalkulatoren er spesielt egnet ved behandling og prioritering av tilskuddssøknader på skogsvei. Denne kalkulatoren vil også på sikt integreres i ØKS og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Landbruksdirektoratet forteller at det fortsatt er kommunene som skal behandle søknadene og som er vedtaktsmyndighet, og Fylkesmannen er klageinstans.Landbruks- og matdepartementet jobber med rundskrivet til forskriften, og spørsmål rundt dette kan rettes til departementet.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Workers picking onion on field
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.

For jordbruk og gartneri gjelder følgende:

Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.

Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.

Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.

Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.

Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.

Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.

Kilde: Arbeidstilsynet

Endringer i bilavgiftene

Endringer i bilavgiftene

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan

New Japanese car waitng for import at Kawasaki sea port , Japan

Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn 40 000 km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring.

Modell med bunnfradrag
Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning etter skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på 100 000 kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag.

Eksempel:

Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.

På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Listepris kr 500 000 – bunnfradrag kr. 100 000 = Nytt beregningsgrunnlag kr 400 000.

Listepris som ny inntil kr 286 000 x 30 % = kr 85 800
Beregningsgrunnlaget over kr 286 000: 114 000 x 20 % = kr 22 800
Skattepliktig fordel = kr 108 600

Alternativ modell med individuell fastsetting
Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).
Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok.

Eksempel:

Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret 2015.
På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:
Totalt utkjørt distanse for bilen 50 000 km
Dokumentert yrkeskjøring 25 000 km
Resterende distanse = total privatkjøring 25 000 km

Skattepliktig fordel 25 000 km x kr 3,40 = 85 000 kr
De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres.

Andre foreslåtte endringer

Yrkeskjøring over 40 000 km
Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under 40 000 kilometer.

Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 kilometer i yrket.

Sporadisk bruk
Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven § 5-13. Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk.

Høringsfrist

Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse.

 

Kilde: Sticos

 

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]