En fersk undersøkelse fra DIBS, som er Nordens ledende leverandør av betalingsløsninger til e-handel, viser at vi kjøper stadig mer fra smartmobiler og nettbrett.
En viktig salgskanal – Volumene er fremdeles begrensede, men vi forventer å se en betydelig økning når dette sprer seg på tvers av alle kundesegmentene. Butikkene kan dra store fordeler av denne nye digitale handelsplattformen, men det krever et godt grunnarbeid for å lykkes, sier Henrik Begby Andersen, country manager i Dibs Norge.
18 prosent av samtlige forbrukere og 29 prosent av de i aldersgruppen 15-34 år handler nå via mobile enheter (DIBS E-handelsindeks 2012).
Undersøkelsen viser at det er flere menn enn kvinner som handler via mobilen. På landsbasis har 21 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene handlet med smartmobiler og nettbrett i løpet av de siste seks månedene. Dessuten er de som bor i byene også mer tilbøyelige til å handle fra mobilen.15 prosent av svenskene har begynt å handle mobilt, mens tallet for Norge som nevnt er 18 prosent. Men vi blir slått av danskene, hvor 19 prosent handler mobilt.
Gjør det til en vane Har du først begynt å handle på mobilen, er forskjellene mellom by og land små. Av de som handlet på mobilen de siste seks månedene, handlet de som bor i byene 5,8 ganger mens de som bor på landet handlet 5,2 ganger. Og har du prøvd å handle med smarttelefon eller nettbrett blir det fort en vane. I gjennomsnitt ble det foretatt 5,7 kjøp i løpet av de siste seks månedene. Menn handler i snitt seks ganger i løpet av seks måneder, mens kvinner i snitt handler 5,1 ganger.
I Norge er feriepenger en godtgjørelse en arbeidstaker opparbeider seg rett til gjennom kalenderåret forut for ferieåret – en prosentandel av lønn man har hatt. Retten til feriepenger er nedfelt i Ferieloven. De fleste av oss får utbetalt feriepenger i mai eller juni.
Alle arbeidstakere har rett til feriepenger, unntatt selvstendige oppdragstakere, fordi de ikke regnes som arbeidstakere. Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn, så selv om man ikke har arbeidet i kalenderåret forut for ferieåret, kan man ta ut ferie – men da uten feriepenger. (mer…)
De aller fleste tar med seg mobiltelefon på ferietur til utlandet.
Men sjekk prisene på samtaler, sms, mms og databruk før du drar – selv om prisene hos mange operatører har gått ned er det fremdeles store forskjeller. Her finner du noen gode tips for å unngå høy mobilregning etter ferieturen.
Er man næringsdrivende og pusser opp boligeiendommer med tanke på salg, skal man beregne merverdiavgift for egeninnsatsen. Men hva ligger i begrepet «oppussing»?
I en dom i Borgarting lagmannsrett fra 21.2.2013 slår retten fast at ALT arbeid av slik art er å regne som uttakspliktig for mva, og skiller ikke mellom vedlikehold og påkosting hvis regelen for mva på egeninnsats først er trådt i kraft. Når en selvstendig næringsdrivende først er avgiftspliktig etter uttaksbestemmelsen, så oppstår avgiftsplikt også for reparasjonsarbeider som utføres i egen regi, innenfor de fagområder hvor den næringsdrivende er uttakspliktig for merverdiavgift. Dommen er anket til Høyesterett fordi det bestrides at alt arbeid som blir utført på et bygg for salg er avgiftspliktig – man bør skille mellom arbeidet som er reparasjons- og vedlikehold og det som er istandsetting for salg. Det er ønskelig med en bedre avklaring på hva som er den nedre grense for uttaksplikten, og hva som i denne forbindelse defineres som den næringsdrivendes «fagområder». Skal rene vaktmesteroppgaver som bytting av lyspærer eller maling av en vegg utført av den næringsdrivende selv også dekkes av avgiftsplikten?
Vekstra følger med på denne spennende saken og kommer tilbake med resultatet av dommen i Høyesterett når den foreligger.
Det er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning.
Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere.
Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond.
Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave.
Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler:
Årets landbruksoppgjør kom i havn relativt smertefritt. Både regjeringen og bondeorganisasjonene sier seg fornøyde med resultatet, og det hele ble løst ved forhandlingsbordet før fristens utløp. Likevel er det både vinnere og tapere i årets oppgjør.
Avtalen innebærer en gjennomsnittlig økning pr årsverk i landbruket på 31.000 kr, men hvordan dette slår ut rent praktisk er avhengig av hva du produserer. Forskjellen mellom de ulike sektorene er relativt store.
De klare vinnerne er bønder som produserer korn og poteter. Her viser beregninger at man kan forvente en gjennomsnittlig økning på rundt 53.800 kr. Beregningen er gjort ut i fra et snitt på 336 mål kornproduksjon. Det var en forutsetning under årets forhandlinger at kornbøndene skulle komme best ut, noe de også har gjort. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
En fersk undersøkelse fra DIBS, som er Nordens ledende leverandør av betalingsløsninger til e-handel, viser at vi kjøper stadig mer fra smartmobiler og nettbrett.
