Eierskifte – rådgivere i Vekstra kan hjelpe deg

Eierskifte – rådgivere i Vekstra kan hjelpe deg

Eierskifte – rådgivere i Vekstra kan hjelpe deg

Hva gjør du om gården din skal overdras til en i familien?

 

En eierskifterådgiver i Vekstra har satt seg grundig inn i prosessene ved eierskifter, og vil kunne hjelpe familien til å finne løsninger som fører til et fortsatt godt familieforhold i fremtiden. 

Ved et eierskifte er det mange ting man må ta hensyn til. En eiendom skal overføres fra eksempelvis far til datter. Om far har flere barn må det tas hensyn til de andre barna også.

Det er fornuftig å taksere eiendom og driftsløsøre. Etter dette må man gjøre flere vurderinger, bland annet om foreldre skal gi barna forskudd på arv eller en gave, og hvor stor kjøpesummen skal være.

Videre er det viktig å diskutere hvordan kjøper og selger ønsker å løse boligsituasjonen på eiendommen. Skal selgere flytte fra gården, eller er det flere bolighus på eiendommen og selgere ønsker seg borett?

Selges eiendommen med gevinst innen 10 år av kjøper som har overtatt med lav kjøpesum/vederlag, kan medarvingene kreve etteroppgjør på differansen opp til omsetningsverdi.  Dette kan gi store utslag, spesielt ved salg av tomter.

En eiendom med eksempelvis verdi på 10 millioner vil som regel overdras for en mye lavere sum. Dette kan resultere i betente situasjoner med arvtakers søsken. Dette og mange andre problemstillinger må belyses og nøstes opp i, før en eiendomsoverdragelse skjer.

Viktige forhold i et eierskifte er jus, økonomi, skatt, og ikke minst familierelasjoner. For å kunne ta gode avgjørelser, er det viktig å ta opp aktuelle temaer i familien, diskutere og bruke tid i prosessen.

Ta kontakt med Vekstra for bistand og hjelp ved eierskifte.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Gudbrand Tingelstad jobber på Vekstra-kontoret Hadeland Regnskap AS og har god kjennskap til landbruk. Han er opptatt av at det nå er viktig for bonden å gjøre de nødvendige forberedelser for våren, da den nærmer seg med stormskritt.
På spørsmål om hva som er viktig å gjøre før våren er her, sier Gudbrand at tiden nå er inne for å lage en gjødselplan, og det samme gjelder innkjøp av såfrø og gjødsel. Det er viktig å få bestilt i tide før teleløsning setter begrensninger på inntransport.
 
Videre nevner Gudbrand at det er fint å kunne bruke lysere dager framover for en grundig gjennomgang av maskiner og utstyr, og å få utført nødvendig vedlikehold i god tid før forventet våronnstart. Der gjødselplanen viser at det er behov for kalking, kan det være aktuelt å vurdere å få kjørt ut kalk på snøen så lenge det er tele, og det ikke er fare for avrenning med snøsmelting.
 
I tillegg til den praktiske forberedelsen til våren, er det også tid for avslutning av regnskapet for året vi har lagt bak oss. Her er det nå (for de som ikke allerede har gjort det) tid for å levere siste opplysninger og nødvendige årsoppgaver slik at ajourføring av regnskapet kan ferdigstilles i god tid før MVA-fristen 10. april.
 
Mens det ennå er litt rolig og fortsatt påfyll av snø, kan det også være tid for å vurdere om eget regnskap bør gjøres helt digitalt med automatisk registering i regnskapssystemet og attestering og betaling fra MinSide. Da slipper du å logge på nettbanken og taste konto, beløp og lange KID-nr. Her er det betydelige tidsbesparelser å hente for bonden særlig i hektiske perioder som våronna er. Samtidig gir det mulighet for et mye mere ajour regnskap med løpende oversikt og utvikling.
 
Gudbrand gir et siste viktig råd og sier at en viktig forberedelse til den trivelige, men hektiske våronna, er å forberede kroppen til lange dager på traktor’n. Han oppfordrer til å bruke flotte dager framover i skisporet, eller andre turer i naturen der man blir litt svette på ryggen og får brukt hele kroppen! Om du bruker et Vekstrakontor til å føre regnskapet har du anledning til dette:
 
Vekstra kan bidra med å få laget gjødselplan og beregne kalkingsbehov, vurdere utskiftingstidspunkt på maskiner opp mot forventet vedlikeholdskostnader, legge til rette og bistå med å gjøre regnskapet digitalt og da hverdagen lettere.
 
Jobben med å forberede kroppen fysisk rustet til våronna må hver enkelt gjøre selv.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Bør du søke tilskudd til drenering?

Bør du søke tilskudd til drenering?

Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.
God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.
Penger i potten 
Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. 
 
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.
 
Søknad til kommunen 
Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering. 
 
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. 
 
Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord 
 
Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

Tidligpensjonsordninga skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av inntektene sine fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Hensikten er å bidra til tidligere generasjonsskifte og dermed stimulere rekrutteringa.

Kravet for tidligpensjon er at du er jordbruker som har fylt 62 år og at du har drevet med jordbruk i minst 15 år. Vilkår og varighet Det stilles flere krav for at man skal ha rett til å få tidligpensjon, blant annet så stilles det krav til inntekt i en referanseperiode på fem år, fra både næring og annen inntekt. Det forutsettes også at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier – en som ikke er samboer eller ektefelle.

 
Her er en kort oversikt over andre absolutte vilkår:
  • Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk må ha vært minst kr 90 000 i årsgjennomsnitt i referanseperioden.
  • Minst 25 prosent av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk skal være inntekt fra jordbruk/gartneri.
  • Minst 67 prosent av samla inntekt må være næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk Eller: Bruker og ektefelle/samboers samlede næringsinntekt fra foretaket må utgjøre minst 50 prosent av bruker og ektefelle/samboers samlede inntekter.
 
Størrelsen på pensjonen blir fastsatt i jordbruksoppgjøret, og kan bli utbetalt fra den måneden brukeren fyller 62 år frem til den måneden brukeren fyller 67 år. Pensjonen kan ikke mottas samtidig med andre ytelser, som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller gjenlevendepensjon fra folketrygda, eller avtalefestet pensjon. Fylkesmannen som avgjør For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Skjemaet kan lastes ned fra www.landbruksdirektoratet.no eller fås ved henvendelse til kommunens landbruksforvaltning. Der kan de også svare på spørsmål om ordningen. Søknaden sendes til kommunens landbruksforvaltning. Der blir det kontrollert at søknaden er korrekt utfylt og at den nødvendige dokumentasjonen er vedlagt. Søknaden blir så sendt videre til Fylkesmannens landbruksavdeling, som behandler og avgjør søknaden. Les mer her
Kilde: Landbruksdirektoratet.no
Er du ny bonde eller skogbruker?

Er du ny bonde eller skogbruker?

For nystarta bønder eller skogbrukere kan det være en rekke regler og lover å forholde seg til. Landbruksdirektoratet har laget en fin oversikt over hva du må tenke på i den forbindelse. Det kan være mange regler, søknader og ordninger å sette seg inn i, som ny bonde eller skogbruker. Landbruksdirektoratet har samlet sentrale oppgaver og spørsmål for deg som er i en slik situasjon. Blant annet finner du en huskeliste over de mest sentrale spørsmål og svar, skjematisk fremstilt. Et fint dokument å skrive ut og henge på kjøleskapdøra? Informasjonen fra Landbruksdirektoratet finner du her. Skulle du ha spørsmål vedrørende landbruksregnskap, ikke glem at Regnskapsførerne Vekstra regnes som eksperter på området. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon!

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringene vil blant annet forenkle driveplikten, samt at færre eiendommer enn i dag vil omfattes av konsesjonsplikt, boplikt og odel. Landbruks- og matministar Jon Georg Dale forteller at endringene fører til at færre overtagelser av landbrukseiendom vil være omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. – De legger dessuten til rette for et større tilbud av skogareal, noe som kan føre til økt aktivitet i skognæringa, sier han. –  Nye rundskriv om driveplikt og konsesjon, og forskrift om at kjøpesum under en viss grense er unntatt fra priskontroll, fører også til ei enklere regelverk. Vi har med dette styrket den private eiendomsretten, sier Dale. Endringene trådte i kraft 1.september 2017. Les mer om endringene på Regjeringen.no