Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting.Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
Overtid: Arbeid ut over 9 timer den enkelte dag eller 40 timer en uke
Merarbeid: Arbeid ut over avtalt arbeidstid og opp til 9 timer en enkelt dag eller 40 timer i en uke
Mange har tariffavtaler, interne reglement eller arbeidsavtaler som er mer fordelaktige enn loven tilsier, men for å kunne bruke disse riktig, er det aller viktigste å kunne loven som gir grunnlaget for dette. Må se hele uken i sammenheng Etter loven skal det utbetales et tillegg på minst 40 % når grensene for overtid passeres, men som nevnt kan tariffavtaler eller arbeidsavtale gi rett på tillegg når den avtalte arbeidstiden for full stilling den enkelte dag eller uke passeres, som oftest da etter 7,5 timer eller 37,5 timer. For virksomheter som ikke har bedre bestemmelser enn loven, vil en deltidsansatt ha rett på overtidsgodtgjøring når det arbeides utover 9 timer en enkelt dag. Arbeider den ansatte for eks. 7,5 timer på en fridag vil dette være merarbeid, og lønnes med vanlig timelønn dersom man ikke overstiger 40 timer i den uken. Dersom det arbeides ekstra flere dager i en uke, uten at det utløses overtid den enkelte dag, må man altså se på hele uken for om noen av timene vil gi rett til overtidsgodtgjøring.Se hele saken og eksempler på Sticos.no
Skal du gi en ekstra påskjønnelse til dine ansatte til jul, kan det være viktig å kjenne til skattereglene rundt dette, slik at de ansatte ikke blir beskattet som følge av stor giverglede. En hovedregel for gaver eller naturalytelser er at de i utgangspunktet regnes som skattepliktig inntekt for den ansatte. Da skal verdien av gaven fastsettes ut i fra hva det ville kostet den ansatte å skaffe seg gaven på egen hånd. Til grunn for verdsettelsen legges verdien slik den er i overtakelsestidspunktet. Heldigvis for både ansatte og arbeidsgivere – ingen regel uten unntak! Heldigvis – ikke alt er skattepliktig Holdes verdien på gaven innenfor kr 1000 per ansatt i løpet av inntekstsåret, er gaven ikke skattepliktig. Men da er det en forutsetning at gaven gis etter en generell ordning i bedriften, og at gaven består av annet enn pengebeløp. Gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt. Merk: Arbeidsgiver kan ikke kreve skattemessig fradrag for kostnaden!Fradrag for blomster, vin og andre bagateller Ved gaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, rimelig vinflaske og lignende. vil normalt ikke anses som skattepliktig for mottaker, selv om det også gis andre skattefrie gaver innen for beløpsgrensen på kr 1000. I slike tilfeller kan arbeidsgiver kreve fradrag. Kreves ingen rapportering Så lenge vilkårene for skattefrie gaver oppfylles, kreves ingen innrapportering. Men overstiger verdien beløpsgrensen, skattlegges det overskytende fullt ut som lønn. Dersom vilkårene for skattefritak ikke oppfylles, for eksempel fordi gaven gis som pengebeløp, skattlegges hele gaven som lønn. Kilde: Sticos
Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?
Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.
Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?
Ansatte som er sykemeldt
Når den ansatte er helt eller delvis sykemeldt, skal det ikke uten videre utbetales sykepenger i juni. Dersom arbeidstakeren er sykemeldt i juni og får sykepenger fra NAV, betyr det dobbel utbetaling og ingen utbetaling hvis ferien blir avviklet på et senere tidspunkt. Ved forskuttering av feriepenger har dette ikke noe å si – da har allerede arbeidsgiver kontroll på hva som er utbetalt og ikke.
Foreldrepermisjon og ulønnet permisjon
Når det gjelder ansatte som er ute i foreldrepermisjon så skal de heller ikke uten videre få utbetalt feriepenger i juni. Det kommer også her an på om NAV betaler eller om arbeidsgiver forskutterer foreldrepengene. Folketrygdloven åpner også for muligheten til å ta ut ferie i permisjonstiden, og dermed også både foreldrepenger og feriepenger for samme tidsrom. Så i dette tilfellet er dobbel utbetaling helt i orden. For ansatte i ulønnet permisjon: Det er kun når den ansatte faktisk skal avvikle ferien at feriepengene skal utbetales.
Permitteringer
Har du ansatte som er permittert og som får dagpenger av NAV, skal disse ikke få feriepengene utbetalt i juni. Det er først når arbeidstakeren gir beskjed til NAV om avvikling av ferie og dagpengeutbetalingene stanses, at den ansatte kan få utbetalt feriepenger.
Timelønnsbasert arbeid
For ansatte med timelønn utbetales feriepengene når ferien faktisk avvikles og feriepengene fordeles etter hvor mye ferie som tas. Har den ansatte avtale om fem uker, men velger kun å ta ut to uker i juli, skal bare 2/5-deler av feriepengene utbetales. Resten fordeles når de resterende feriedagene avvikles.
Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
Drift av grustak
Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
Pelsdyroppdrett
Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
Dyrking av blomster og andre prydvekster
Avl, oppdrett og oppstalling av hest
Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
Etter sykdom og foreldrepermisjon vil ferie som ikke er avviklet automatisk bli overført til neste år. Men det gjelder ikke hvis det er tid til å avvikle ferie før nyttår.
Det er en regelendring fra 2014 som gjør at arbeidsgiveres mulighet til å betale ut ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ble fjernet. Ferie som ikke er avviklet må derfor overføres til neste år sammen med pengene.
Utbetales ikke
Infotjenesters arbeidsrettsjurist Camilla Schie-Veslum sier at feriedagene altså ikke skal betales ut og strykes, men overføres til neste år. – De forsvinner ikke, påpeker hun. – Arbeidstakere som kommer tilbake på slutten av året etter å ha vært 100 % sykmeldt eller i foreldrepermisjon, må imidlertid ta ut så mye ferie de rekker før nyttår, sier Schie-Veslum til Infotjenester. – Det er imidlertid mulig å avtale overføring av 2 uker lovfestet ferie pluss eventuelt de 4 avtalefestede feriedagene de fleste arbeidstakere har.
Hun opplyser også at gradert sykmeldte skal avvikle ferie som vanlig gjennom året: – Den ansatte kan ikke bare ta feriedager på de dagene vedkommende skulle ha vært på jobb; det blir altså ikke et «gradert» ferieuttak, sier Schie-Veslum
Arbeidstakeren må gi beskjed til NAV, slik at sykepengene stoppes. Dette gjøres ved å føre opp feriedagene under del D på sykmeldingsblanketten.
Ferielover regulerer kun lovfestet ferie
I Norge har alle arbeidstakere 4 uker og 1 dag lovfestet ferie, pluss en ekstra ferieuke fra og med det året de fyller 60 år. I tillegg har de fleste arbeidstakere 4 dager ekstra avtalefestet ferie.
– Det innebærer at dersom det står igjen avtalefestede feriedager på slutten av året, og partene ikke blir enige om hva som skal skje med disse dagene, så vil det være arbeidsgiver som bestemmer hvorvidt dagene skal overføres eller utbetales. I staten er det lagt til grunn at de avtalefestede feriedagene skal behandles likt med de lovfestede feriedagene med hensyn til overføring, sier Schie-Veslum.
Det er straks jul og tiden for gaver – kanskje også til de ansatte? Gaver og naturalytelser som man får i forbindelse med arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig for mottaker. Men det finnes unntak:
For eksempel så er gaver i forbindelse med spesielle anledninger et unntak fra skatteplikten. Gaven må gis etter en generell ordning i bedriften, og bestå av annet enn pengebeløp (gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt). Gavens verdi må være innenfor gitte beløpsgrenser, fastsatt av Finansdepartementet. Slike gaver er fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Gaver utover beløpsgrensene blir skattepliktig for mottaker.
Andre gaver som til sammen er innenfor en beløpsgrense på kr 1 000 pr år, er også innenfor unntaket for skatteplikt. Det kan gis gaver av mindre verdi med reklameverdi. Slike gaver vil være fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Det samme vil oppmerksomhetsgaver som vin, blomster og konfekt.
Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefriheten er betinget av at gaven gis etter en generell ordning i bedriften. Hovedregelen er at det er ikke fradrag for mva. på gaver til ansatte. Unntak er hvis det gis gaver med omsetningsverdi på kr 100 eller lavere.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Mange er usikre på hvilke regler som gjelder når det er snakk om overtidsgodtgjøring. Om man har rett til godtgjøring beror på flere ting. Det er to begreper man først og fremst er nødt til å merke seg når det gjelder dette temaet, nemlig «merarbeid» og «overtid». Når er det overtid og når er det merarbeid?
