Den 23. februar vedtok regjeringen med landbruks- og matdepartementet i spissen at nedre grense for priskontroll på landbrukseiendom skulle økes. Den nedre grensen var tidligere 2,5 millioner, og er nå satt til 3,5 millioner. Endringen trådte i kraft umiddelbart etter vedtak. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen.
I følge et nyhetsskriv på regjeringen.no gir minister Jon Georg «Goggen» Dale uttrykk for at han er fornøyd med vedtaket.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det kan stimulere til økte investeringer i eiendom, og legge til rette for et mer effektivt marked for omsetning av landbrukseiendommer, uttaler han.
Vedtaket er i tråd med Solbergregjeringens ønske om å myke opp og forenkle regelverket for konsesjonsbelagte eiendommer. Som tidligere omfatter priskontrollen eiendommer med boligbebyggelse. Bolig skal ha en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.
Endringen har kommet som et resultat av en opprinnelig proposisjon (Prop. 124L 2013-2014) der regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen. En slik endring ville kreve endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, og forslag til slike endring lå inne i proposisjonen. Forslaget gikk ikke i gjennom i sin helhet. Det var ikke stemning på Stortinget for et fullstendig frislipp på landbrukseiendommer, men resultatet har altså blitt en økning av prisgrensen. Beregninger viser at ca 20 prosent færre eiendomsoverdragelser vil bli gjenstand for priskontroll.
Ved behandlingen av proposisjonen har Stortinget ut over dette gitt en rekke føringer for framtidige endringer i henholdsvis konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Departementet vil komme tilbake til disse føringene i form av høringsdokumenter, og vi i Vekstra følger saken videre.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Billettpriser på persontransport øker som følge av høyere MVA lav sats.
Den 14. desember vedtok stortinget å øke den lave MVA-satsen fra 8% til 10% fra og med budsjettåret 2016. Økningen medførte noe støy i mediene på det tidspunktet den ble foreslått, og ble på folkemunne omtalt som «moroskatt» da den blant annet fører til økte priser på kino, museer og idrettsarrangementer. Andre områder som ligger inn under MVA lav sats er persontransport og overnatting på hotell. Også transport av kjøretøy på fartøy, og kringkastingsavgiften vil være omfattet av en sats på 10 prosent.
En redusert merverdiavgiftssats er selvfølgelig gunstig for de virksomheter det gjelder. Etter at forslaget om økt MVA lav sats ble kjent i oktober var det knyttet en viss usikkerhet til hvordan overgangen skulle håndteres. Når det gjelder kollektivtrafikken uttaler departementet at det legges opp til kompensasjoner. Ellers er det ikke fastsatt overgangsordninger.
Innenfor bestemte områder, for eksempel persontransport, ble det laget logiske og fornuftige ordninger med tanke på overgangen 2015/2016. Skattedirektoratet publiserte 16. desember 2015 en oversikt over området for den økte satsen, og hvordan skatteetaten vil praktisere reglene. I skrivende stund er vi allerede godt inne i 2016, og mye av problematikken rundt f.eks billettkjøp er unnagjort. Det er imidlertid verdt å merke seg at leveringstidspunktet er avgjørende for hvilken sats som skal anvendes og faktureringstidspunktet er avgjørende for periodiseringen av merverdiavgiften.
Dette betyr i all enkelhet at hvis man har kjøpt en billett i 2015 – som gjelder for et arrangemet i 2016 så er man som mottaker av tjenesten i utgangspunktet ansvarlig for å dekke MVA-økningen på 2% hvis det kommer krav om dette fra selger/tilbyder. Selgeren kan imidlertid velge å ta kostnadene ved den økte satsen. Det betyr at selger ikke nødvendigvis krever den økte satsen av kjøper, men likevel innbetaler det fulle merverdiavgiftsbeløpet til staten.
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
Drift av grustak
Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
Pelsdyroppdrett
Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
Dyrking av blomster og andre prydvekster
Avl, oppdrett og oppstalling av hest
Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
Den nye versjonen av Altinn kom allerede i uke 7, og inneholder flere store endringer som skal gi både bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilganger og rettigheter.
Målet med endringene har vært å gjøre det enklere å administrere roller og rettigheter. Det har blant annet blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gir bedre oversikt og økt bevissthet rundt de tilgangene som er gitt den enkelte.
I 2014 dukket det opp en idé om å la brukerne eie sine egne data og åpne for videreformidling av disse. Nå har det blitt en realitet. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data på en slik måte gjør samhandling mellom privatpersoner og virksomheter mer effektivt, og vil også kunne lette rapporteringsbyrden.
I den nye versjonen gjøres det derfor mulig for brukerne å samtykke til deling av data. Samtykke betyr i denne sammenhengen helt spesifikt at brukeren gir en tredjepart midlertidig innsynsrett på spesifikke opplysninger om brukeren som ligger lagret i en datakilde.
En del offentlige tjenester innebærer brukerbetaling som del av saksbehandlingen. Nå kan dette gjøres enkelt via en ny funksjon i Altinn. Det er støtte for betaling med tre av de største betalingsleverandørene på det norske markedet – og opp til tjenesteeier å lage avtale med den leverandøren de ønsker å bruke av alternativene Nets, Payex og DIBS. Altinn vil også ha funksjonalitet for å begrense hvilke betalingsalternativer som er tilgjengelig – for eksempel hvis det er uønsket at betaling skal skje med enkelte typer kort.
Innbyggere skal også kunne motta meldinger fra det offentlige i den digitale postkassen de ønsker – Digipost eller e-Boks, noe Altinn håndterer i denne nye versjonen. Men har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på regjeringen.no. Ett av forslagene går ut på å avvikle ordningen for gjennomsnittslikning for skog.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et ønske om å forenkle, samt innføre endringer som etter regjeringens mening vil være mer rettferdige. Ordningen med gjennomsnittslikning som har eksistert siden 50-tallet beskrives av Finansdepartementet som en «unødvendig innviklet likningsform». Avdelingsleder Yngve Holth hos Glommen Skog i Elverum er ikke udelt enig i dette.
Han spør retorisk: Er det veldig komplisert å legge sammen fem tall og dele på fem?
Glommen Skog mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til forslaget som nå er på høring. De påpeker at hvis det først skal gjøres endringer så bør de nye reglene være uten uklarheter og spørsmålstegn. De foreslåtte endringene vil i det store og hele ha omtrent samme effekt som gjennomsnittslikningen har i dag. Fagfolkene hos Glommen spør seg om endringen foreslås for endringens skyld, snarere enn forenklingens.
Det er likevel også positive momenter i endringsforslaget: Forslaget innebærer en form for utjevningsordning, som (sannsynligvis) vil medføre at de som på det jevne tjener mest, er de som også på det jevne vil skatte mest i et perspektiv på noen år.
Som det står: «Siktemålet med progressiv inntektsbeskatning er i utgangspunktet at personer med høye inntekter skal bidra mer til fellesskapet enn personer med lave inntekter, ikke at personer med sterkt svingende inntekter over år skal betale mer skatt enn personer med jevne inntektsstrømmer».
Både Glommen Skog og vi i Vekstra kommer til å følge med på resultatet av høringen. Det er neppe siste gang du leser om dette på vår webside.
Den nye Skatteklagenemnda for skatte- og avgiftsområdet vil overta alle saker fra klagenemndene den erstatter.
Skatteklagenemnda skal være uavhengig og skal ikke kunne instrueres av Finansdepartementet eller Skatteetaten. Formålet med en ny skatteklagenemnd er å styrke klageordningen på skatteområdet, bedre rettssikkerheten og styrke de skatte- og avgiftspliktige sin tillit til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende måte.
– Den nye skatteklagenemnda skal styrke skattyteres rettssikkerhet. For å sikre nemndas reelle uavhengighet, lovfester vi at departementet og Skatteetaten ikke skal kunne instruere sekretariatet i faglige spørsmål, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding fra Finanstilsynet.
Det vil bli opprettet et eget landsdekkende sekretariat som skal forberede sakene for nemnda. Sekretariatet skal ha om lag 40 ansatte og blir lokalisert til Stavanger.
Finansdepartementet har i dag også fastsatt forskrift til Skatteklagenemnda som blant annet regulerer krav til nemndsmedlemmenes kompetanse, og saksbehandlingsregler for den nye nemnda.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på 
