Regnskap Norge (NARF) mener at samspillet mellom selskapsretten og annen relevant lovgivning er et hinder for at mulige gründere tør å satse. Det er konklusjonen etter at Næringsministeren hadde utfordret dem på hvordan selskapsretten kan bli bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning.
Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker motivasjonen for virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet.
Unødvendig komplisert
Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert i merverdiavgiftsregisteret, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis.
En annen ting er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen.
En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene.
Regelverk er ikke samkjørt
En annen sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av «økonomisk stilling», som innbefatter likviditetsstatusen.
I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i «skyen» ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge.
Bør satses på god veiledning
Regnskap Norge mener ryddig i regelverk og god veiledning for gründere og foretaksutøvere bør få større langt større oppmerksomhet enn i dag. Regelverket er både omfattende og vanskelig å finne frem i, noe som kan virke svært demotiverende.
I år vil ekstra mange motta en påminnelse dersom regnskapet ikke er levert i tide. I slutten av august vil nemlig varsel sendes både til selskapene, styremedlemmer eller daglig leder.
Regnskapsrgisteret mener endringer i rutinene skal gi enhetene en mulighet til å levere innen fristen, som er 31. august. De relativt store rutineendringene som skjedde i fjor knyttet til manglende levering av årsregnskap, opplevde ikke som tilstrekkelig effektive. De sender derfor ut varsel på e-post både til selskaper og styremedlemmer i håp om at dette skal ha den ønskede effekten. Der selskapet ikke har styre, vil deltakere, medlemmer eller daglig leder som vil motta varselet.
Viktig med oppdatert kontaktinformasjon
Oversikten over enheter vil ligge i Altinn, og være tilgjengelig for regnskapsførere fra 25. august. Regnskapsregisteret minner om at det er viktig å sjekke at kontaktinformasjonen er oppdatert – en del rolleinnehavere står for øvrig fortsatt oppført med sin regnskapsførers kontaktinformasjon, noe som innebærer at regnskapsfører i slike tilfeller kommer til å motta påminnelsene. Denne informasjonen bør endres slik at kunden selv i ettertid mottar meldinger som er ment til denne.
Varsel om manglende innlevering av regnskap sendes kun på e-post
Må regne med flere henvendelser
De er klar over at regnskapsbedriftene muligens må regne med flere henvendelser enn vanlig i denne perioden, og påpeker at det kan være hensiktsmessig å sende inn så mange årsregnskap som mulig i god tid før uke 35 for å unngå dette. Er ikke dette mulig, så er det viktig å varsle aktuelle kunder om at det vil komme henvendelser og at man kan se bort i fra disse.
Påminnelsen som sendes enhetene vil få følgende ordlyd:
«Årsregnskapet for regnskapsåret 2014 – 987654321 XYZ AS – er ikke mottatt og godkjent av Regnskapsregisteret. Vi minner om at dere må levere komplett årsregnskap via Regnskapsregisteret sine skjema i Altinn senest den 31. august 2015 for å unngå forsinkelsesgebyr. Mer informasjon finner du påhttp://www.brreg.no/registrene/regnskap/.
Innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret må gjøres i tillegg til rapporteringer til Skatteetaten.»
Med ekstra informasjon til solidaransvarlige:
«Du får denne e-posten, fordi du er registrert med en rolle i enheten som gjør at du kan få solidarisk ansvar for et eventuelt forsinkelsesgebyr. E-postadressen er hentet fra profilen i Altinn for NAVN PERSON.»
Regnskapsbransjen har en utfordring i å få synliggjort det arbeidet som faktisk utføres og hvilke krav og kvalitetsnormer autorisert regnskapsfører er underlagt. NARF(Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening) tror at regnskapsføreruttalelsen er viktig, både for bransjen og som verdi for deg som kunde.
Regnskapsføreruttalelsen eret kvalitetsstempel som kunden kan bruke overfor banker og andre av sine regnskapsbrukere. Det er en bekreftelse fra regnskapsfører om at regnskapet er utført etter regelverket og god regnskapsføringsskikk. (mer…)
Vi har tidligere skrevet om regelendringene for pålagt oppbevaring av regnskapsmateriale. Selv om endringen har vært vedtatt i lengre tid har det inntil nylig ikke vært satt noen dato for ikrafttredelse. Nå er det i statsråd (24. januar 2014) bestemt at regelendringen skal tre i kraft fra 1. februar.
I følge de gamle reglene var du pliktig å oppbevare regnskapsmateriale i 10 år. Nå er dette redusert til fem år.
Men det er fortsatt noen uklarheter, som gjør at vi anbefaler at du ikke destruerer noe inntil videre. (mer…)
I en hektisk hverdag kan aggressive selgere mislede eller villede nyetablerte næringsdrivende til å korrigere firmaopplysninger, underskrive på det som de tror er en gratis tjeneste, eller betale for en tjeneste som ikke er bestilt. Navneforveksling eller opplysninger om kun å videreføre et tidligere abonnement er ofte årsaken til at næringsdrivende, på feilaktig grunnlag og mot sin vilje, inngår denne type avtaler. Men når er en avtale bindende og kan avtalen settes til side?
I Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at det som hovedregel ikke gjelder formkrav til hvordan en avtale skal inngås -muntlig eller skriftlig. De langt fleste avtaler mellom næringsdrivende inngås skriftlig. Skriftlige avtaler er også enklest å bevise og derfor lettere å kreve gjennomført.
Det er ikke angrerett på avtaler om kjøp og salg av varer og tjenester mellom næringsdrivende. En inngått avtale, muntlig eller skriftlig, er bindende etter sitt innhold. Dersom kunden er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å hevde av avtalen er ugyldig.
En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne og lignende aktører som selger internettoppføringer til næringslivet har et frynsete rykte. Dersom selger ikke kan fremlegge en skriftlig avtale, alternativt en avspilt samtale der det klart fremgår at samtalen aksepteres tatt opp på bånd og hva partene har blitt enige om, vil nettkatalogtilbyderen ha en lang vei å gå dersom han likevel hevder å ha inngått en bindende avtale. (mer…)
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Vi har tidligere skrevet om 