Straffer ikke sent innleverte a-meldinger

Straffer ikke sent innleverte a-meldinger

Forsinket innleveringDet er Regnskap Norge som har anmodet om forlenget frist for levering av a-meldinger for desember 2015. Skattedirektoratet har med bakgrunn i dette, ikke sanksjonere for sent innkomne meldinger, så fremst de blir levert i løpet av januar 2016.

I brevet påpekte Regnskap Norge at desemberrapporteringen med frist 5. januar i teorien skal være den siste innrapporteringen som skjer for inntekståret 2015. Det er derfor svært viktig at alle relevante lønnsopplysninger blir tatt med. Regnskap Norge erfarer at det ofte skjer en rekke korreksjoner ved årets slutt – ikke minst på grunn av forsikringsselskapenes årsoppgaver, som ikke kommer før langt utpå nyåret. Desember er også mer krevende enn øvrige måneder, og er derfor en utfordring i fohold til at det samtidig skal gjøres varetellinger og kontrollhandlinger knyttet til kontantbeholdninger.

Les hele saken hos Regnskap Norge

Les brevet som Regnskap Norge sendte, i sin helhet

Forslag til statsbudsjett – eierskifte i landbruket

Forslag til statsbudsjett – eierskifte i landbruket

SauI forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket.  Ytterligere endringer er varslet fra 2017.

De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:

  • Skatt ved salg av landbrukseiendom
  • Næringsbegrep for skogbruket
  • Tomtesalgsgevinster
  • Reinvestering ved brann og ulykke

Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:

  • Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
  • Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
  • Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.

Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!

Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.

Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.

Kan frigjøre 40 000 arbeidstimer

Kan frigjøre 40 000 arbeidstimer

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

NRK skjermdump

Skjermdump av NRK sin sak om statsbudsjettet

I det kommende statsbudsjettet er det foreslått å bruke en milliard på digitalisering.

Foreslått beløp er en dobling fra i fjor og vil bli brukt blant annet på digitalisering av Husbankens tjenester, sier Kommunal- og moderniseringsminister, sier Jan Tore Sanner (H) til NRK. – En vinn-vinn situasjon som kan frigjøre opp til 40 000 arbeidstimer i kommunene.

Andre instanser som vil bli tilgodesett i denne prosessen er 200 millioner til Brønnøysundregistrene, 150 millioner til Nav, 100 millioner til Folkeregisteret og 25 millioner kroner til lansering av nettapotek.

– I fremtiden kan mer administreres fra sofaen, sier en fornøyd Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Kilde: NRK[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Nytt regelverk for kassasystemer

Nytt regelverk for kassasystemer

Cash register isolated on white background.Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg.

Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.

Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019.

Ny kassasystemlov
I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal.

Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet.

Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån.

Omfatter alle bransjer
Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter.

Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner.

Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene.

Unntak for de minste virksomhetene
De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Strenge sanksjoner
Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder.

Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse.

Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.

 

Kilde: Sticos

Boligprisene: Opp, ned eller stabilt?

Boligprisene: Opp, ned eller stabilt?

Bygg som skal selgesDet har hersket en viss usikkerhet rundt boligprisene nå gjennom sommeren. På tross av tøffere økonomiske tider blant annet på grunn av nedgang i oljesektoren, hadde boligprisene en overraskende sterk stigning på 1% (sesongjustert) i juni. Gjennom juli var prisene 1,1% ned sammenliknet med foregående måned, og ned 0,3% sesongjustert.

DNT Finans skriver at dette er første gang siden høsten 2013 at det er både nominell og sesongjustert prisnedgang. Mange tar dette som et tegn på at det spådde fallet i boligprisene er nært forestående, mens andre tror boligprisene vil fortsette å holde seg stabile. I følge Hegnar Online skriver DNB Markets i en rapport som er offentliggjort 19. august at de tror boligprisene vil holde seg stabile, og at vi ikke vil se noen nedgang å snakke om før i 2017.

Lav oljepris, svak krone, lav rente og et visst press på boligmarkedet i sentrale deler av Østlandsområdet nevnes som hovedårsaker til at DNB tror boligprisene vil holde seg en stund til. Vi har nå kommet så langt i 2015 at analytikerne mener vi vil se en vekst på ca 5% i boligprisene for inneværende år. Videre spår analytikerne at vi vil få en utflating, men at vi vil ha en prisvekst også i 2016 på rundt 2,5%.

Utviklingen i boligprisene har direkte innvirkning på hva Norges Bank velger å gjøre med styringsrenten. Derfor følges utviklingen nøye. Analytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er en av de som etter prisnedgangen i juli mener at det taler for et rentekutt når Norges Bank skal gjøre opp status i september. Spådomskunst har alltid vært en vanskelig øvelse. Har de rett, de som tror at nedgangen i boligprisene har startet nå, eller har vi fortsatt et par år på oss slik DNB Markets tror? Den som lever får se – og i første omgang får vi se hva som skjer med styringsrenten.

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Endrede minstelønnssatser innen jordbruk og gartneri

Workers picking onion on field
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.

For jordbruk og gartneri gjelder følgende:

Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.

Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.

Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.

Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.

Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.

Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.

Kilde: Arbeidstilsynet