Definisjonen har stor betydning for oppstart av gjennomsnittsligning i skogbruket.
Ved gjennomsnittslikning i skogbruk fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Videre framgår av skatteloven at inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. I lys av dette ble det fra flere stilt spørsmål ved om overdragelse 31.desember medførte at det året som da var gått skulle holdes utenfor gjennomsnittsligning for begge parter. Dette har blitt håndtert litt ulikt av skattemyndighetene.
Skattedirektoratet ga en uttalelse om dette i april i 2014. Der ble det fastslått at overdragelse 31.desember medførte at det året som var gått var å regne som overdragelsesåret. Denne praksisen skulle gjelde likt for alle fra og med inntektsåret 2014.
Gjelder fra og med inntektsåret 2015
I og med at uttalelsen ble avgitt i april 2014, og at enkelte da allerede hadde innrettet seg på at 2014 var første hele driftsår når de overtok 31.desember 2013, har skattedirektoratet avgitt ny uttalelse (24.03.2015) der rettsforståelsen skal gjelde fra og med inntektsåret 2015.
Ifølge ligningspraksis har skog med en årlig tilvekst over 3 – 5 m3 blitt ansett som næringsvirksomhet.
Skognæringa sjøl og ulike etater har ifølge Skattedirektoratet gitt signaler om at det trengs langt større tilvekst for at skogbruket skal oppfylle aktivitetskravet, og være egnet til å gå med overskudd, slik at de alminnelige kriterier for næringsvirksomhet er til stede.
Skattedirektoratet har i tråd med disse innspillene arbeidet med nye retningslinjer for definisjon av minstegrenser for næringsvirksomhet i skogbruket, m.a.o. bringe praksis mer i tråd med realitetene.
Dette arbeidet griper inn i flere områder som Finansdepartementet vurderer som særordninger innen landbruksbeskatningen.
Skattedirektoratet meldte tidligere i høst at dette arbeidet er satt på vent pga. regjeringens bebudede gjennomgang av lover og regler i landbruket og ikke minst oppfølgingen av Scheel-utvalgets innstilling. Virksomhetsklassifisering av skogbruk vil bli vurdert i sammenheng med dette.
Diskusjonen går høyt om regjeringens planer for privatisering av Statskog. Man skal lete lenge for å finne noen som gir udelt støtte til planene, selv om enkelte peker på at et nedsalg i Statskog også kan ha noen positive effekter.
Arbeiderpartiet har som landets største parti markert tydelig avstand til regjeringens forslag. Knut Storberget sier det på lang sikt kan være katastrofalt å selge ut Statskogs eiendommer helt eller delvis. I en artikkel i Namdalsavisa uttaler han:
– Jeg spør meg, hvorfor skal de selge arvesølvet? Når det gjelder de fornybare, evigvarende naturressursene vi har, er det viktig at staten er tydelig inne. Vi trenger dette for å bygge opp næringsvirksomhet, ny teknologi, nye energikilder, og utvinning av nye stoffer. Og vi trenger en stor aktør i Norge som kan bruke skogråstoffet. Der mener jeg Statskog vil fylle en viktig rolle i framtida, når vi trenger flere bein å stå på, sier Storberget (mer…)
Næringspolitisk rådgiver i Glommen Skog Yngve Holth
Regjeringspartiene forhandler i disse dager med samarbeidspartnerne om statsbudsjettet for 2015. Ett av forslagene som diskuteres er økt momsgrense. Fra dagens nivå på 50.000, opp til hele 150.000. Hvis dette blir en realitet, hvilken effekt vil det ha for næringsdrivende i landbruket?
I et brev til Stortingets finanskomite og Stortingets næringskomite, ber Akademikerne, Norges Fiskarlag, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag om at beløpsgrensen for mva-registrering opprettholdes på dagens nivå. Dette i følge en artikkel fra Landbruksavisen, publisert 22. oktober. (mer…)
Næringspolitisk rådgiver Jo Petter Grindstad – Glommen Skog
Høyre/FrP-regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2015. For innlandet og skognæringen er det gode nyheter at det generelt økes med bevilgninger til veg og bane. I tillegg er det ekstra gode nyheter at det økes med midler til skogsbilveg spesielt. Norge har lavere dekning av skogsbilveger enn sammenlignbare land.
Over tre fjerdedeler av skogsvegnettet er mer enn 25 år gammelt, skriver Glommen Skog på sine nettsider. Næringspolitisk rådgiver hos Glommen, Jo Petter Grindstad, sier videre:
– Vi kunne ønske oss midler til utbygging av konkrete flaskehalser på fylkesvegnettet. Det er ikke sikkert at økte midler til rentekompensasjonsordningen for fylkeskommunene er nok. De må jo tross alt nedbetale eventuelle økte lån.
Det regjeringsoppnevnte utvalget Skog 22 skal gi politikerne konkrete anvisninger på hva som må endres for å få styrket skogbrukets og skogindustriens konkurransekraft. Blant annet skal det vurderes hvordan skattereglene for inntekt på skog påvirker aktiviteten i næringen. Skogbruket er nå i en situasjon der de fleste skogeiere betaler ± 50 % skatt på inntekter fra skog – og så kommer formuesskatten i tillegg.
Glommen Skog i Østerdalen er representert i utvalget Skog 22. Om skattetrykket på skogbasert inntekt sier avdelingsleder Yngve Holth fra Glommen følgende:
– Vi er nå i et politisk klima der det virker som det er stor vilje til å se på skogbrukets spesielle situasjon. Skogsinntekter opptrer nå for de absolutt fleste skogeiere som marginalinntekt med meget høy skatt. I motsetning til andre næringsdrivende kan vi ikke tilpasse oss ved å danne aksjeselskap og vi har dessuten radikalt dårligere skattebetingelser enn våre naboland Sverige og Finland
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Diskusjonen går høyt om regjeringens planer for privatisering av Statskog. Man skal lete lenge for å finne noen som gir udelt støtte til planene, selv om enkelte peker på at et nedsalg i Statskog også kan ha noen positive effekter.
