Er du næringsdrivende i en handels- og produksjonsbedrift, må du foreta telling av alle varer du har på lager per 31.12. Kontroll med og verdsettelse av varelager kan være en kritisk faktor for et korrekt regnskap.
Bokføringsloven § 11 fastslår at det ved årsavslutningen skal foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige. Verdien på varelageret er produktet av antall enheter på lager og pris pr. enhet. Dokumentasjon av lagerverdi pr. årsskifte må dermed inneholde en bekreftelse av antall enheter og pris pr. enhet.
Viktig med gode rutiner for varetelling
Utfordringen er å sikre at varene telles systematisk og kun en gang. Derfor bør alle foretak utarbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Telleinstruksen bør omfatte:
Tidspunkt og varighet for tellingen
Hva som skal telles
Ansvarsfordeling, hvem teller hvor
Beskrive hvordan telling foretas og tellelister fylles ut
Krav til merking av telte områder
Behandling av ukurante varer
Varetelling gjennom året
Selv om bokføringsforskriften stiller krav til at det gjennomføres lagertelling pr. 31.12, kan lagertelling gjennomføres gjennom året forutsatt at tilgang og avgang etter opptellingstidspunktet kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte, blant annet skal tellelister nummereres så man sikrer at alle lister kommer i retur etter gjennomført telling.
Verdi
Det skal også skilles mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, da denne for mange vil være forskjellig. Bokføringspliktige som ikke samtidig også har regnskapsplikt etter regnskapslovens § 1-2, kan nøye seg med å vurdere varebeholdningen til skattemessig verdi ved varetellingen, også i regnskapet. Skattemessig er det ikke tillatt å nedskrive varelageret pga. ukurans eller prisfall. Har du spørsmål om hvordan du skal vurdere og fastsette verdi – spør din lokale regnskapsfører.
Huskeliste for varetelling
Har du husket:
• Å planlegge varetellingen i god tid, rydd gjerne lageret i forkant
• At det bør kjøres ut tellelister fra lagersystemet der alle varetypene fremkommer
• Å sørge for et godt system for å holde oversikt over hva som er opptalt til enhver tid
• At alle varer skal føres opp i lista, også ukurante
• At listene skal dateres og signeres av den som har foretatt opptellingen
• At varetellingslistene er regnskapsbilag som skal oppbevares i 5 år
Det er Brønnøysundregistrene som nå lanserer en tjeneste som gjør at man kan stifte aksjeselskap via Altinn.
Næringsminister Monica Mæland sier i et intervju med E24 at næringsdepartementet med dette vil spare næringslivet for tid og penger:
– Det blir enklere, raskere og rimeligere for alle som er involvert i å stifte et aksjeselskap, sier hun.
Tidligere har det vært slik at man har måttet laste opp signerte dokumenter manuelt før registreringsskjemaet kunne sendes inn. Med den nye digitale tjenesten vil slike opplysninger kunne hentes elektronisk. Det estimeres at den digitale tjenesten kan spare næringslivet 21 millioner kroner i året.
Blir lettere både for nybegynnere og erfarne Ikke bare håper man at den nye tjenesten vil føre til mindre klagesaker og færre feil, målet er også at belastningen på næringslivet skal reduseres.
– Bedriftene skal få en enklere hverdag. Vi ønsker at de skal bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på å fylle ut skjemaer, sier Mæland.
Omstilling var et av gjennomgangstemaene under årets store lederdag, i regi av Infotjenester og NHOs Næringslivets skole. Blant dem som snakket om norsk næringslivs evne til omstilling, var NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
– Vi går inn i det som gjerne omtales som industri 4.0. Det er en ny fase hvor teknologien blir stadig mer intelligent og kan erstatte nye områder av det vi mennesker har gjort tidligere. Det vil by på mange positive muligheter, men det gir også utfordringer. Vi må unngå et todelt arbeidsliv hvor noen henger med og noen faller ut, sier Skogen Lund.
Robotene kommer
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth sa i sitt foredrag at vi må være forberedt på at maskinene i stor grad vil forandre måten vi jobber på i årene som kommer. Han la særlig vekt på at næringslivsledere må følge med på den utviklingen som skjer.
– Den teknologiske revolusjonen vi har opplevd de siste 30-50 årene er på ingen måte over. Det er mange forskere som mener at den neste store bølgen kommer til å transformere måten vi jobber på. Det er viktig å ha med seg, sier Newth.
Han peker på det som nå skjer i tranportsektoren med utvikling av selvkjørende biler, som veldig interessant. Det handler om avansert teknologi og avanserte systemer som kan komme til å erstatte en type arbeidskraft som ingen trodde var mulig å erstatte for bare noen år siden.
– Vi ser at maskinene kommer, og det må begynne å forberede oss på, sier Newth.
Grunn til optimisme
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener Norge er svært godt rustet for å håndtere omstillingen som vil være nødvendig i årene som kommer.
– Hvis det er noe land som kan peke på en 100-årshistorie med utrolig omstilling, så er det Norge, sa Støre i sitt foredrag.
Støre mener næringslivet og myndighetene sammen har gode forutsetninger for å legge grunnlaget for morgendagens bedrifter.
– Det er en oppskrift som har fungert før, som jeg tror kan virke igjen. Vi vet ikke hvilke bedrifter som kommer, men vi har gode forutsetninger for å skape dem. De neste 15 årene blir utrolig spennende for Norge, sier Støre.
Også positive utsikter
Det har den siste tiden vært mange negative nyheter knyttet til kutt i oljeindustrien. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har stor tro på at vi kan håndtere også denne omstillingen.
– I dag fikk vi noen positive tall som viser at norsk økonomi ikke flater så mye ut som man trodde. Det skyldes at vi har en vekst på andre områder, som vi ikke har hatt på lenge. Det er kanskje et tegn på at omstillingen fungerer. Norsk næringsliv er virkelig kjent for at vi har klart å omstille oss mange ganger før. Vi har hatt det godt en stund nå, så vi er kanskje litt mer uvant med omstilling enn vi har vært tidligere, men jeg er helt sikker på at vi skal klare det igjen, sier Skogen Lund.
Adgangen til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret på papir bortfaller fra 1. januar 2015. Da blir det pliktig å sende alt elektronisk via Altinn.
Unntaket fra pålegget gjelder kun indre selskaper, samt regnskapspliktige som setter opp sine årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder. Grunnen til dette er systemtekniske begrensninger i Altinn-portalen. De som faller inn under unntaket skal likevel sende inn sine årsregnskap mv. i et ikke-direkte redigertbart pdf-format per e-post til Regnskapsregisteret.
Det nye pålegget ble gitt ved forskriftsendring 3. juli 2014, med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Å surfe på internett i utlandet kan fort bli dyrt. Om du sjekker priser og pakkemuligheter hos din operatør før du reiser, kan du kanskje slippe en svindyr mobilregning etter ferien. Her finner du noen tips og råd om hva du kan gjøre for at mobilferien blir billigst mulig.
Mobildata er svindyrt – bruk WiFi! Det er en selvfølge å ta med mobilen på ferie, uansett hvor langt man skal reise. Og er man en familie på fire så følger det gjerne fire telefoner – og et par nettbrett – med på reisen. Passer man ikke på, kan regninga bli høy, både for liten og stor. (mer…)
Har du hørt om Airbnb? På dette nettstedet kan du legge ut din egen bolig for utleie, eller du kan selv leie rom/boliger i hele verden. Antall nordmenn som booket feriebolig i utlandet på dette nettstedet ble mer enn tredoblet forrige år. Airbnb fungerer som en sosial markedsplass, som kobler ledig husrom med de som trenger overnatting på samme sted. Tjenesten faller inn under «collaborative consumption» eller samhandlingsøkonomi, en økonomisk trend muliggjort av ny teknologi.
På denne måten kan du finne billig feriebolig, og hvis du samtidig leier ut din egen bolig kan du komme meget heldig ut av det. Samtidig bør du være obs på at det er egne skatteregler for utleie av egen bolig, selv om den leies ut via nett.
I all hovedsak ser reglene slik ut:
Utleie av hel eller størstedel av bolig som ikke overstiger kr 20.000 pr år er skattefritt
Passerer du 20.000 blir det skatteplikt på HELE beløpet, ikke bare det overskytende
Blir du skattepliktig har du også rett til fradrag for utgifter knyttet til utleie av boligen
Leier du ut mindre enn 50% av boligen din er du ikke skattepliktig uansett beløp
Er du ikke skattepliktig har du heller ikke rett på fradrag for utgifter
Mer om regler og skattemessige konsekvenser for utleie av egen bolig kan du finne hos Skatteetaten.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
